skrevet av Nina MA Eilevstjønn team A1A, Hive - 2004 Barn og læring Oppgave i pedagogikk skrevet av Nina MA Eilevstjønn team A1A, Hive - 2004 Individuell mappeoppgave: Utgangspunktet er barn og læring. Dere kan sjøl velge vinkling, men det skal dreie seg om læring og tilrettelegging for elevers læring. Dette skal synliggjøres i en Powerpoint-presentasjon med utfyllende kommentarer. Powerpoint-presentasjonen skal legges ut på nett og lenken sendes oss innen utgangen av uke 46. Alle studentene skal i uke 50 legge fram sin presentasjon med kommentarer for en gruppe medstudenter. Denne presentasjonen skal vare ca 20 minutter, og i tillegg skal 10 minutter settes av til kommentarer fra medstudentene. Kommentarene skal innarbeides i mappeproduktet (ytterligere forklaring skal gis). Vi har mange teorier om hvordan barn lærer. I denne oppgaven vil jeg ta for meg informasjonsbehandlingsteorien/modellen. Altså hvordan vi kan sammenlikne hjernen vår med en datamaskin. Fordeler og svakheter ved denne.

Læring / hukommelse Vil man studere læring, må man også studere hukommelse Men hva er hukommelse? Læring og hukommelse har tre gjensidig avhengige aspekter: Ingenting kan være lært uten at ”noe” sitter igjen på en eller annen måte. (Imsen 2003:113) Altså at vi husker det. Men hva er så hukommelse? Intet kan læres som ikke kan beholdes i hukommelsen og derfra gjenhentes. Intet kan beholdes i hukommelsen som ikke kan læres og gjenhentes, osv. Innlæring (encoding), lagring (retensjon) og gjenhenting (retrieval) er derfor tre sider av samme sak. Retensjon og gjenhenting av informasjon studeres under overskriften ”hukommelsesforskning”. Når fokus er på faktorer som har å gjøre med hvordan informasjon blir innkodet for eventuell senere gjenhenting, snakker man om innlæring. Poenget er at de tre aspektene henger så nært sammen at de viser til et integrert hele. Man kan ikke studere hukommelse uten å studere læring og omvendt. (Bråten 2002:110-111)

Informasjonsbehandlingsteori Hjernen og datamaskinen - to retninger Hjernen kan LIGNE en datamaskin Hjernen ER en datamaskin Den kognitiv-vitenskaplige tilnærmingen Hva gir denne teorien oss? Informasjonsbehandlingsteorien har en svak og en sterk versjon. En som forsvarer den svake versjonen vil si at hjernen ligner en datamaskin og man kan trekke mange paralleller til hvordan hjernen fungerer og hvordan en datamaskin fungerer. En representant for den sterke versjonen vil si at hjernen er en datamaskin, laget av proteinmolekyler i stedet for silikonbrikker. Man snakker her om hvordan man tilegner seg kunnskap, altså hvordan det lagres i hukommelsen (hjernen) vår. Et annet navn for informasjonsbehandlingsteorien, som kanskje er mer forklarende, er ”den kognitiv-vitenskaplige tilnærmingen”. Om hjernen er datamaskinaktig eller ikke, gir denne modellen oss et interessant perspektiv på barns, ja mennesker generelt, sin læring. Dette er det vi skal se mer på. Jeg vil videre ta for meg hvordan hjernen kan sammenlignes med en datamaskin, ikke hvordan den fungerer akkurat som en.

Hjernen som datamaskinen Forskjellige lager Kortidsminne Langtidsminne Koding av informasjon For lagring Dette kan trekkes helt ned på nerveimpulsnivå I en datamaskin har vi hovedsakelig to former for lager (man ser da bort fra at man kan brenne CD’er og lagre på diskett). Korttidsminne (RAM, arbeidsminne) og langtidsminne (harddisk, fysisk lagringsenhet, permanent lagring). Når informasjonen du skriver inn via tastaturet skal lagres, må det omkodes. Det har man også funnet ut at vi mennesker må gjøre når vi skal lagre noe i vårt lager (altså hjernen). For de som representerer den sterke (ekstreme) versjonen av teorien kan dette trekkes helt ned på hvordan nerveimpulser dannes i hjernen (biologi). Eksempel (hentet fra Læring - Teori og prinsipper for læring av D.C. Phillips og Jonas F. Soltis Abstrakt forlag AS - portalserien, Norsk utgave fra år 2000 om fantasiroboten) Forestill deg en mobil robot, utstyrt med et TV-kamera som et slags øye, og som styres av en datamaskin. (…) Hva ville den behøve å ”vite” (dvs. hva slags data ville den behøve å ha lagret?), og hva ville den trenge å være i stand til å gjøre, for at den skulle kunne lære av erfaring og kunne løse de problemene den støtte på i sin romstering? Hva ville faktisk hende inne i dens datahjerne når den oppnådde ”innsikt” (dvs. i det den kom opp med en ny - ikke forhåndsutviklet – løsning på et problem)? (… … …) Vår fantasirobot bygger opp indre programmer som styrer dens bevegelser, og den konstruerer en ”representasjon” av sine omgivelser i en intern databank. Piaget synes å ha hatt mye av den same forestillingen om hva som skjer når det undersøkende barnet utvikler indre ”strukturer”, skjemaer osv. Men det er ikke klart hvordan dette kan anvendes i en form for læring som lærere er opptatt av, nemlig den unge lærendes gradvise mestring av fagdisipliner som naturfag, matematikk og historie. For i disse tilfellene er det bare metaforisk at den lærende ”vandrer rundt” - når elevene lærere en fagdisiplin, beveger ikke eleven seg fysisk rundt i den og støter borti gjenstander osv.

Korttidsminnet I datamaskinen Kalles ofte arbeidsminne Raskeste form for lagring Det som er lagret her forsvinner om man slår av strømmen Mindre kapasitet enn langtidsminnet Arbeidsminne fordi det ”husker” det vi arbeider med akkurat her og nå. Den første lagringsenheten informasjonen kommer til. Når du holder på å skrive et word-dokument du ikke har valgt å lagre enda, ligger dette i arbeidsminnet. Går strømmen før du velger å lagre det, vil informasjonen du har lagt inn i dokumentet og selve dokumentet forsvinne. I en datamaskin har vi noe vi datamennesker omtaler som RAM (Random Access Memory) som er maskinens hurtigste lagringskapasitet. Det du jobbet med sist på datamaskinen din ligger lagret her. Sammenliknet med en datamaskin er det ikke ulogisk å tenke at vi mennesker har et korttidsminne og et langtidsminne. Vi vet jo alle at vi husker ting best når det er nært i tid fra da vi fikk presentert det. Slik fungerer også en datamaskin, korttidsminnet er der for at maskinen ”raskere” skal kunne gjenhente informasjon som har blitt lagret. Langtidsminnet i en datamaskin er tregere og mindre håndterlig, samtidig kan det holde mye mer informasjon enn kortidsminnet. Slik har vi vel alle opplevd at det som er lenge siden vi hadde om, er vanskeligere å hente fram (tar lenger tid) enn det vi nettopp hadde.

Langtidsminnet I datamaskinen Permanent lagring Større kapasitet enn korttidsminnet Tregere enn korttidsminnet

Koding av informasjon På samme måte som datamaskinen gjør om våre tastetrykk til elektriske impulser, og kobler disse sammen med noe ekstra informasjon, må vi når vi skal lagre meningsfylt informasjon i våre lagringsenheter må vi kode det på en slik måte at det enkelt kan hentes fram og nyttes i andre situasjoner. Jo bedre koding, jo lettere er det å gjenhente informasjonen.

Figur - Tretrinnsmodellen Syn Hørsel Lukt Smak Berøring Sanse- register Opp. KTM LTM Glemt Glemt KTM - korttidsminne LTM - langtidsminne Opp. - oppmerksomhet R - repetisjon I denne modellen opererer man med et sanseregister, hvor sanseinntrykk registreres uten å tolkes eller bearbeides på noen måte. Vi ser ofte mange ting uten å registrere det. Samme som man kan ha radio på i bakgrunnen, man hører lyder, men man registrerer egentlig ikke noe av det som blir sagt/sunget… Man har ikke sin oppmerksomhet mot det som sies på radioen. (Trekk paralleller til datamaskinen.) Veien fra sanseregisteret til KTM, er kort og sanseinntrykkene omformes raskt til noe som kan lagres i minnesystemet. Første stopp er KTM. Her er det som kjent begrenset plass og vi må ofte repetere ting for oss selv for å ikke glemme det. For eksempel om du slår opp et telefonnummer vil du ofte fortsette å gjenta det inni hodet ditt, eller si det høyt for at du ikke skal glemme det før du får slått det. Etter at det er slått, glemmer man det som oftest. Eller det lagres i langtidsminnet. Langtidsminnet hos mennesker påstås å være ubegrenset. Men hvor lett tilgjengelig det som lagres der er avhenger av hvordan det kodes.

Figur - Revidert modell Bilde Lyd Handling Osv.

Svakheter ved denne teorien Sier ikke noe om hvordan informasjonen lagres Tar heller ikke høyde for det sosiale aspektet ved læring Tar ikke høyde for om følelseslivet påvirker læringen/lagringen Denne teorien er jo egentlig ingen teori, mer en arbeidsmodell som gir oss verdifulle måter å tenke på for å øke forståelsen av hvordan hjernen vår kan fungere. Ved å etterprøve disse tankene og parallellene til datamaskinene har man funnet ut at mange av disse faktisk stemmer. Man kan selvfølgelig ikke vite helt sikkert, derfor blir det en teori.

Kombinasjon av teorier Piagets skjemaer utfyller hvordan det lagres Det finnes læringsteorier for omtrent hvert eneste aspekt ved en læringsprosess. Med og uten tanke for den sosiale sammenhengen og påvirkning fra andre, osv. Ved å kombinere noen av disse teoriene vil man kunne få et helere syn på hvordan læring muligens skjer, for ingen teori alene dekker alle aspektene. Og fordi det er teorier kan man ikke påberope seg at man vet hvordan barn og mennesker lærer, men man kan ha noen ideer om det og ut fra det prøve å tilpasse læringssituasjonen på en slik måte at læring faktisk blir resultatet.

Kilder ”Læring - i sosial, kognitivt og sosialt-kognitivt perspektiv” en artikkelsamling av Ivar Bråten (red.), utgitt av Cappelen Akademisk Forlag i 2002 ”Læring - Teori og prinsipper for læring” av D.C. Phillips og Jonas F. Soltis, utgitt av Abstrakt forlag AS - portalserien, Norsk utgave fra år 2000 ”Læring og utvikling – Det pedagogiske oppdraget” av Harald Rørvik, utgitt av Universitetsforlaget AS i 1994 ”Elevens verden – Innføring i pedagogisk psykologi” av Gunn Imsen, utgitt av Universitetsforlaget 5. opplag i 2003. 3. utgave.