1 Viktigste utfordringer videre for energibransjen Møte statsråd Terje Riis-Johansen FSN Knut Lockert

2 FSNs hovedoppgave er å styrke medlemsbedriftenes rammevilkår og på den måten bidra til lokal næringsutvikling. 63 medlemmer

3 Tilknytningsplikt for produksjon FSN ønsker tilknytningsplikt for produksjon velkommen – forutsetningen er at man finner en fordeling av kostnader som blir rimelig – i praksis vil det si anleggsbidrag

4 Tinn energi (Rukan) Tilknytning av småkraft i distribusjonsnettet. Linjenett på 200 km, beregnet for 15 MW. Småkraftspotensial på 40 MW med dagens priser. Utbyggingskostnader på 50 millioner Hvem tar disse kostnadene om ikke utbyggerne som genererer kostnadene skal ta sin andel av disse ved bruk av anleggsbidrag? Uten bruk av anleggsbidrag er tilknytningsplikten lite verdt.

5 Indre Hardanger Kraftlag Småkraft krever betydelige investeringer Det trengs minst 75 MW for produksjon og det er i dag bygget ca 25 MW for uttak. Produksjon bidrar lite gjennom tariffen. Fast pris 0,80 øre/kWh Forbruk må ta rammeøkningen og gir som konsekvens at forbrukstariffen i området øker med 65%, Tar man anleggsbidrag av produsentene som genererer kostnadene blir det annerledes Næringspolitisk vanskelig!

6 Lokalpolitiske utfordringer Nettselskap som får vesentlig mer produksjon (småkraft/vind) enn uttak opplever at tarifferingsspørsmål og effektivitetsberegning for nett vanskeliggjør nettutbygging. De områdene i landet som har ressursen, straffes med høy nettleie til forbruk gjennom å skaffe kraft til andre deler av landet.

7 Kostnadene må synliggjøres Selv miljømessig gunstige prosjekter koster penger, miljø er viktig men kan ikke bety at man skal slippe å betale kostnadene og dytte disse på andre. Kostnadene må bordet –Sikrer at de mest lønnsomme prosjektene kommer først. Mer miljø for pengene. Er prosjektet så dyrt at det ikke lønner seg bedriftsøkonomisk, må samfunnet bestemme seg om de skal ta kostnaden over skatteseddelen Det må være et politisk valg

8 Utjevning av nettleien – landstariff? Kan bidra til at ny produksjon kommer inn i nettet da kostnadene fordeles på alle landets strømkunder. Men vi tror en felles tariff over tid vil forskyve beslutningsprosessene fra land til by til ulempe for distriktene.

9 Ot.prp – endringer i energiloven Innledningsvis om nasjonale tariffer finner vi følgende utgangspunkt for Regjeringen; –”Regjeringen mener det er viktig å opprettholde den lokale forankringen til distribusjonsnettet”

10 Er det klokt med en landstariff? FSN er redd for –et press i retning av større inntektsrammer –at det lokale selvstyre vil utvannes over tid –mer rigide regler fra sentralt hold –fjerner incentivene til å være effektiv

11 Skrekkbildet…. FSN frykter at retten til å ta anleggsbidrag fra produsentene på lik linje med uttakskunder blir borte, og at landstariffen ikke kommer I så fall sitter distriktene med svarteper

12 Rammereguleringen Gir i snitt tilfredsstillende avkastning på kapitalen, men En del enkeltutslag er uforståelige, modellen blir viktigere enn resultatet og det er en total mangel på forutsigbarhet

13 Evenes kraftforsyning NVE endrer normkostnadsmodellen for distribusjonsnettet for Ved å fjerne grensesnittvariabelen og innføre småkraft og forsyning av øyer som nye rammevilkårsvariabler endres Evenes effektivitet fra 2009 til 2010 fra Ca 110 % til 64 %. Dramatisk for selskapet

14

15 Hammerfest Energi Trekker ledning til Melkøya Tar anleggsbidrag Anleggsbidraget er med i kapitalgrunnlaget Faller dramatisk i effektivitet på regionalnettet Bedt om å søke unntak av NVE – intet skjer. Saken har versert siden 2006

16 16 Målt effektivitet i regionalnettet

17 Foreslått kompetanseforskrift er unødvendig Det holder med kvalitets og funksjonskrav – dagens regelverk er omfattende og tilstrekkelig –Økonomisk regulering, inklusive KILE –Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet – –Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg – –Forskrift om beredskap i kraftforsyningen –Regler om offentlige innkjøp –Dessuten er det stor sprik i valg av løsninger i dag der lokale forhold ofte er avgjørende for det enkelte selskaps valg

18 Avslutningsvis Fokus på nett i Soria Moria 2 er glimrende, oppfølgingen her krever vilje og politisk mot. Forutsettinger for å få til ambisjonene her er; –Anleggsbidrag for produksjon –Kortere behandlingstid hos myndighetene –Rammereguleringen må gjøres forståelig, mer rettferdig og forutsigbar