Statnetts arbeid med anleggsbidrag

Presentasjon om: "Statnetts arbeid med anleggsbidrag"— Utskrift av presentasjonen:

1 Statnetts arbeid med anleggsbidrag
Medlemsseminar KS Bedrift/Defo Arne Utne, Statnett

2 Omtolking av oppdraget
Tema for dagen er NVEs utredning Det interessante i utredningen, sett med Statnett-øyne er: Anleggsbidrag i masket nett Utvidelse av sentralnettet Tariffutjevning Dette blir tema for presentasjonen 3. april 2017

3 Det grunnleggende faktum: Anleggsbidrag legger til rette for samfunnsøkonomisk lønnsomhet
Er nytten (betalingsviljen) større enn kostnadene ved prosjektet, er det samfunnsøkonomisk lønnsomt. Nytten er ofte vanskelig å kvantifisere. Anleggsbidrag er en ”markedstest” på nytten/betalingsviljen når det er én eller noen få brukere som får (nesten) hele nytten av prosjektet. Eksempel: Tosidig forsyning til Ormen Lange (ekstra linje inn til Aukra) Ormen Lange-lisensen sa nei til tosidig forsyning da de så kostnaden ved prosjektet – som skulle dekkes ved anleggsbidrag fra lisensen Med andre ord: Nytten/betalingsviljen var lavere enn kostnaden => Prosjektet var ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt Statnett gjorde et stykke arbeid før jul Skrudde sammen en historie som vi fortalte til alle som ville høre (og som kunne tenkes å ha innflytelse)

4 Anleggsbidrag - Småkraftforeninga
3. april 2017

5 Manglende muligheter til å ta anleggsbidrag i masket nett gir samfunnsøkonomiske tap
Utbygging av utenlandskabler av andre enn Statnett blir subsidiert Elektrifiseringen av petroleumssektoren blir subsidiert Mindre miljø for pengene/mer nett pr kWh For lave sertifikatpriser gir subsidiering av svensk måloppnåelse

6 Kabler finansiert av andre (enn Statnett)
Vil kreve nettforsterkninger i det maskede sentralnettet Vil med dagens regelverk unngå de store nettkostnadene Kabeleier får handelsgevinstene (ikke fellesskapet som betaler nettet) Økende investeringsinteresse både fra nasjonale og internasjonale aktører Eksempelvis vil én kabel medføre investeringer på land på om lag 1 mrd kr. Dette utgjør en tarifføkning på forbruk i Norge på ca 100 mill kr pr år (med dagens tariffregime), dersom dette ikke kan anleggsbidragsfinansieres Gitt dagens antall (SK4, SydVest-linken, NorNed II, NordLink, NSN) KII sin andel vil være på ca 17 mill kr pr år. 3. april 2017

7 Elektrifisering av petroleumssektoren
Utvikling i petroleumssektorens kraftforbruk Petroleumssektorens kraftetterspørsel øker pga. økt energibehov i eksisterende prosjekter og krav om elektrifisering ved nye felt og ombygginger Nettkostnadene på land kan bli store, både selve tilknytningen og nødvendige forsterkninger i det maskede nettet Midt-Norge, Bergensområdet, Finnmark/Nord-Norge Uten anleggsbidrag i det maskede nettet må resten av uttakskundene betale for elektrifiseringen av petroleumssektoren Kilde: Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet, Econ Pöyry

8 Mer miljø for pengene med anleggsbidrag
Stort potensial, men svært ulik fordeling mellom regioner og i forhold til forbruk => til dels store forskjeller i nettkostnader mellom prosjekter Fravær av anleggsbidrag medfører at en viktig kostnad utelates fra investeringsbeslutningen => både feilinvesteringer og gal rekkefølge => Norge får mindre ny fornybar energi for pengene. Mål for ny fornybar kraftproduksjon Samfunnsøkonomisk tap ved at dyre prosjekter gjennomføres før billige Kan gi for mye nett, også i uberørt natur 3. april 2017

9 Subsidiering av svensk fornybaroppnåelse uten anleggsbidrag
Fravær av anleggsbidrag + felles sertifikatmarked =>for lave priser på sertifikatene => subsidie av eksport => vi subsidierer svensk måloppnåelse. Anta at sertifikatprisen blir 10 øre/kWh lavere uten anleggsbidrag enn med. Hvis 5 TWh ekstra bygges ut i Norge (utover 12,5 TWh), vil svenske forbrukere i utgangspunktet betale 500 millioner kroner ”for lite”. Disse 500 millionene vil bli belastet norske forbrukere gjennom nettariffene (kostnadene forsvinner ikke). NB: Høyere sertifikatpris innebærer også økt overskudd for produsenter med relativt lave kostnader til nettilknytning Vil være en fordel for mange norske vannkraftprosjekter Sverige har anleggsbidrag 3. april 2017

10 Fravær av anleggsbidrag gir for lave sertifikatpriser som ikke reflekterer de fulle samfunnsøkonomiske kostnadene ved ny produksjon Sertifikatpris inkl. nettkostnader Sertifikatpris uten nettkostnader Norsk småkraft

11 Anleggsbidrag har store og riktige fordelingsvirkninger
Statnett har en krevende nettutviklingsplan som innebærer investeringer på over 30 milliarder de neste 10 årene Opp mot 15 prosent av dette (5 mrd kroner) kunne vært finansiert ved anleggsbidrag  Anleggsbidrag i masket nett kan redusere tariffen for forbruk med nesten 500 mill kroner pr år – KIIs andel er ca 70 mill kr pr år (gitt dagens tariffregime)  Anleggsbidrag i masket nett vil kunne redusere tariffen for forbruk med i underkant av 500 mill kroner pr år, hvorav KII sin andel er ca 70 mill kr pr år. Anleggsbidrag er et viktig tariffelement som vi ønsker å ha i verktøykassen 3. april 2017

12 Anleggsbidrag i masket nett – Hvordan
Den vanskelige jobben begynner når dette innføres. Fra prinsipielt standpunkt om at det bør tillates anleggsbidrag i masket nett til hvordan vi gjør det Dette bør vi kanskje se på sammen?? Spesielt i kombinasjon med forslaget om utvidet sentralnett. MEN ALLER FØRST MÅ OED OVERBEVISES!!!!! 3. april 2017

13 Utvidet sentralnett - KS Bedrift
3. april 2017

14 Utvidet sentralnett - Defo
3. april 2017

15 Utvidet sentralnett - EnergiNorge
3. april 2017

16 Utvidet sentralnett Mulige tariffutjevningskonsekvenser skal vi regne på nå! Dette er temaet for den opprinnelige utredningen som NVE har fått utført, hvor spørsmålet om tariffmessig sammenslåing av sentral- og regionalnettet ble tatt opp Statnett uttalte den gang at vi er positivt avventende til å være operatør for et utvidet sentralnett som vil inneholde dagens sentral- og regionalnett Vi uttalte samtidig at Statnetts risiko måtte begrenses gjennom: a) Samfunnsøkonomiske ulønnsomme prosjekter må stoppes i konsesjonsprosessen b) Enkeltanlegg vs hele kraftsystemet, Statnett må være formell høringspart i konsesjonsprosesser c) NVE fastsetter inntektsrammer for anleggene i det nye sentralnettet 3. april 2017

17 Neste generasjons sentralnettstariff for neste generasjons sentralnett
Statnett har et pågående prosjekt for ny prisstrategi (Utvidet strategiperiode til 5 år). Bakgrunn er at inntektsrammen, og dermed tariffgrunnlaget til Statnett skal øke fra dagens 3,5-4 mrd kroner til 7-8 mrd kroner pga alle investeringene Et utvidet sentralnett med ytterligere 3-4 mrd kroner i tariffgrunnlag forsterker behovet for en skikkelig gjennomgang av tariffen. I nær dialog med kundene (og NVE) 3. april 2017

18 Oppsummert Vi er fornøyd med NVEs anbefaling om å innføre anleggsbidrag i masket nett NVEs anbefaling om utvidelse av sentralnettet stiller vi oss positive til. Sammen med NVE skal vi teste ut forslaget ved å regne på mulige tariffer og tariffmodeller. Tariffutjevning – NVE anbefaler IKKE nasjonal tariff, med gode begrunnelser. Statnett støtter NVE. Den praktiske jobben: Anleggsbidrag i masket nett Tariff i utvidet sentralnett Først må OED overbevises!! 3. april 2017