Harald Munkvold Ruskoordinator

Livskvalitet – mange faktorer Fysisk aktivitet Kosthold Røyking Rusmidler Stress reduksjon ... | 2

Fysisk aktivitet - helserelatert trening opplevelse glede moro fellesskap tilhørighet trivsel utfordring mestring nysgjerrighet spenning bevegelse velvære

Håndbok om forebygging og behandling • Manual om bruk av FA i forebygging, behandling og habilitering/ rehabilitering • Skrevet av – og for – helsepersonell • Norske og svenske forfattere • 47 kapitler • 37 diagnosespesifikke • 10 mer generell • Anbefalingsmanualen kom i vår; Aktivitetshåndboken

Del II: Diagnosespesifikke kapitler Parkinson Alzheimers sjukdom Stress Depressjon Schizofreni Angst Klimakteriet Graviditet Langvarige korsrygg- smerter Smerter Alkoholmisbruk Infeksjoner Hypertoni Diabetes type 1 Diabetes type 2 Metabolsk syndrom Overvekt/ fedme Lipider Hjertesvikt Rytmeforstyrrelser Plutselig hjertedød og idrett Kranskarsykdom Perifer karsykdom Slag Astma KOLS Cystisk fibrose Polio Hørsel/balanseforstyrrelser Nyresykdommer Mage/tarm kanalen Kreft Osteoporose Artrose Reumatoid artritt MS Traumatisk ryggmargskadde

eks;Artrose

eks; Astma

Utfordringer |

Dette bildet illustrerer utviklingen som har vært med hensyn til aktivitetsnivå. Vi har fortsatt gener som jeger og samler – vi er utrustet for å løpe rundt. Spesielt de siste tiårene har vi blitt mer og mer inaktiv. Stadig flere tekniske hjelpemidler gjør at vi nesten ikke trenger å være fysisk aktiv i hverdagen. Samfunnet tilrettelegges for inaktivitet! Biler, heiser, rulleband, PC’er, fjernkontroller, trådløse telefoner…listen kan gjøres lang. Når vi har en kropp som er utrustet for å være fysisk aktiv – og vi blir stadig mer inaktiv – gir dette uheldige konsekvenser for helsen. |

Utfordringer Ungdom mellom 11-16 år sitter stille 40 t/uke utenom skoletid (PC, TV og lekser) (HEVAS-rapport, 2004) Voksne bruker 4,5 t daglig på stillesittende aktiviteter i fritiden (MMI, 2005) Halvparten av reiser under 1km foregår med bil (TØI, 2004) Sykefravær: Vi er borte fra jobb en måned pr år (RTV, 2006) Fysisk inaktivitet utgjør 7-8% av alle dødsfall (SST, 2006) Sterk sosial gradient i aktivitetsnivå (SHdir 2005, IS-1282) |

Vi øker i vekt +3,7 kg +9,1 kg De siste ti-årene har det vært en betydelig vektøkning i befolkningen. Dette gjelder både for barn, unge og voksne. I løpet av de siste 30-40 årene har en gjennomsnittlig 40-årig mann økt sin vekt med litt over 9 kg. Kvinnene startet sin vektøkning noe senere, men i de siste årene har også 40-årige kvinner hatt en gjennomsnittlig vektøkning på nærmere 4 kg. Tall vi har kan tyde på at vi ikke spiser betydelig mer enn tidligere. Dersom matinntaket er noenlunde konstant samtidig som vi likevel øker i vekt, tyder dette på at det er hverdagsaktiviteten som er betydelig redusert. F.eks kjører vi bil mye mer enn tidligere. Overvektige mødre føder overvektige barn. Hver tredje norske mor klarer ikke å sette barn til verden uten medisinske inngrep. Fet start på livet Ofte er ungene for store og fete. (aftenposten 10.2.05) | Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, 2000 | 12 12

Vi tilrettelegger for inaktivitet | 14

Utfordringer En stor andel av den norske befolkning er i risikosonen for å pådra seg sykdom eller nedsatt funksjonsnivå pga for lite fysisk aktivitet Over 50% av den norske befolkning har et aktivitetsnivå under gjeldende anbefalinger Seiler, 2000 |

World Health Rapport 2002 ”Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem” WHO, 2002 Verdens helseorganisasjon (WHO) kom på slutten av 2002 med en rapport, der de ser på framtidige helseutfordringer. En av konklusjonene i rapporten er at fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem. Svært mange av de dominerende sykdomsgruppene har sammenheng med at vi er for lite fysisk aktiv (diabetes type 2, muskel- og skjelettlidelser, hjerte-karlidelser, høyt blodtrykk, utvalgte kreftformer, psykiske lidelser m.fl) | 16

Livsstilssykdommer øker 50% får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30% har hatt en psykisk lidelse siste året En eksplosiv økning av diabetes type 2 Økende forekomst av muskel- skjelettlidelser Utbredelsen av kreft økt med 80% de siste 40 årene; fortsatt økende menn: prostata hyppigst kvinner: brystkreft SHdir 2006, rapport IS-1368 Psykiske lidelser: Inkl. i tallene er 10-15% med alvorlig psykisk lidelse Diabetes: 90 000-120 000 personer har fått diagnosen diabetes type I og II. I tillegg kommer et like stort ant ukjente tilfeller, først og fremst av diabetes type 2. Kreft: Overlevelsen av kreft har økt, nå er den relative 5-årsoverlevelsen på 50%. FYSISK AKTIVITET ER VIKTIG FOR Å FOREBYGGE DISSE SYKDOMMENE! FYSISK AKTIVITET ER OGSÅ SVÆRT EFFEKTIV I BEHANDLING AV DE NEVNTE SYKDOMMER. | 17

Forekomst av diabetes type 2 Nord- Trøndelag Nord- Trøndelag Bergen Bergen Kurven viser den eksplosive økningen man har sett ifht diabetes type 2. For lite fysisk aktivitet og usunt kosthold er de viktigste risikofaktorene for å utvikle diabetes type 2. Oslo Norge Bergen Bergen | Midthjell, 1999 18

Fysisk inaktivitet Fysisk inaktive dør i snitt 7-8 år tidligere enn fysisk aktive Fysisk inaktive får kroniske lidelser 5-6 år før fysisk aktive Hvert år er det 3.1 mill ekstra fraværsdager blant fysisk inaktivitet Hvert år er 1 200 tilfeller av førtidspensjonerte relatert til fysisk inaktivitet Sundhedsstyrelsen 2006: Risikofaktorer og folkesundhed i Danmark Folk kommer ikke på arbeid 3.1 mill ganger i løpet av året pga fysisk aktivitet | 19

Økende sykefravær… Hver nordmann er borte fra jobb i gjennomsnitt en måned pr. år pga sykdom Hver 10. nordmann i yrkesaktiv alder er uførepensjonert Blant unge < 35 år har man hatt en tredobling i uførepensjon fra 1992 - 97 Tidsskr Nor Lægeforen nr. 12, 2001; 121 |

Kostnader muskel-skjelettlidelser Totale årlige kostnader: mellom 37-44 mrd.kr Utgangspunkt i 40 mrd.kr.: Koster 4,5 mill. kr.pr. time, døgnet rundt ! SHdir, rapport 2/2000 |

Piller til folket..... Astma- og KOLS 1042 mill. kr Medisinsalget mer enn doblet i løpet av de siste 10 årene I 2006 ble det solgt legemidler for 16,7 mrd. kr., (3 500 kr/pers) Blodtrykksmidler 1436 mill. kr. Astma- og KOLS 1042 mill. kr Smertestillende 900 mill. kr Kolesterolsenkere 889 mill. kr Antidepressiva 548 mill. kr Allergi 379 mill. kr Sovemidler/beroligende 342 mill. kr FHI 2007, Reseptregisteret Det har vært en betydelig økning i medisinsalget de siste 10 årene. Økningen i medisinforbruket er særlig knyttet til sykdommer som er relatert til måten vi lever på. Sannsynligvis kunne medisinforbruket vært betydelig redusert, om man hadde brukt fysisk aktivitet til å forebygge disse sykdommene – eller i behandlingen av de. Medikamentgrupper merket med blå skrift betyr at fysisk aktivitet kan være et viktig virkemiddel - enten istedenfor medikamenter eller sammen med medikamentbehandling. |

Hvordan oppnå god helse og livskvalitet? Arv Levevaner 20 - 30 % 70-80 % Tidligere antok man at 50% av ens helsetilstand kunne forklares ut fra arv og gener, og resterende 50% ut fra levevaner. Ut fra nyere forskning er det grunn til å slå fast at arvelige komponenter bestemmer 20 - 30% av helsen vår, mens resterende 70%-80% kan forklares ut fra måten vi lever på (kosthold, bruk av rusmidler, røykevaner, stressnivå, fysisk inaktivitet). Med andre ord kan vi påvirke helsetilstanden vår i betydelig grad, gjennom måten vi lever på. Samfunnet har ansvar for å tilrettelegge på en slik måte at det går an å være fysisk aktiv, bl.a. gjennom å sikre grøntområder i nærheten av bosted, bygge gang- og sykkelveier osv. | 23

Risikofaktorer: Alle dødsårsaker N=25 341 menn; 601 dødsfall; risiko justert for andre faktorer; Aerobics Center Longitudinal Study (1970-1989) Denne figuren viser risikofaktorer generelt – ifht alle dødsårsaker. Som det framgår er røyking risikofaktor nr. 1, mens dårlig fysisk aktivitet er risikofaktor nr. 2. Ut fra den stadige fokus som er på overvekt, er det kanskje overraskende å se at nettopp overvekt utgjør så lav risiko. Dette er fordi at overvekt i seg selv ikke er så uheldig, men heller den inaktivitet og kanskje uheldige kostholdet som ligger bak overvekten. Studier viser at det er gunstigere å være overvektig men i bra fysisk form, enn normalvektig og i dårlig fysisk form. Er man overvektig – men i god fysisk form – er mao ikke overvekten så uheldig på helsen. | S Blair et al. JAMA 276: 205-210, 1996 24

. Tredemølletest Nær 16 000 menn, gjennomgikk tredemølle-testing, der oksygenopptak og kondisjon ble målt. Så ble de fulgt i ca åtte år. Etter å ha korrigert for alder, hjerte-kar-tilstand og andre risikofaktorer, så forskerne at totaldødeligheten hadde nær sammenheng med den enkeltes treningskapasitet. Snittalderen ved studiens start var 60 år. DØDE etter 8 år: dårligst trente; 44 % moderate trente 30 % godt trente 15 % svært godt trente 8 % Circulation. 2008 Published online before print January 22, 2008, doi: 10.1161/CIRCULATIONAHA.107.734764 ”Exercise Capacity and Mortality in Black and White Men”

Helsegevinster - fysisk aktivitet 50% redusert risiko for å utvikle hjerte-karsykdommer 50% redusert risiko for å utvikle diabetes type II 30% redusert risiko for økt blodtrykk (BT) 10-50% redusert risiko for kreft; avhengig av krefttype SHdir, rapport 2/2000 30% redusert risiko for å utvikle demens Rovio S et al. Lancet 2005;4;705 Dette bildet viser forebyggingspotensialet ved regelmessig fysisk aktivitet. Som det framgår kan man altså halvere foreksempel risikoen for å utvikle hjerte-karsykdommer, diabetes type 2 og noen former for kreft, ved å være i regelmessig fysisk aktivitet. |

Effekter av FA på psykiske lidelser Personer som er regelmessig fysisk aktive synes å være mindre utsatt for psykiske lidelser Effekt av fysisk aktivitet er svært godt dokumentert i behandling av depresjoner. Her er fysisk aktivitet et alternativ til de tradisjonelle behandlingsmetodene Det er også god dokumentasjon på behandlingseffekt av fysisk aktivitet ved panikklidelser og generaliserte angstlidelser (SHdir, rapport 2/2000; Tidsskr Nor Lægefor, 2002) Fysisk aktivitet er svært gunstig for å forebygge og behandle psykiske lidelser. Spesielt god effekt vet vi at det er i forhold til angst og depresjon.

Fysisk aktivitet og muskel-skjelettlidelser Fysisk aktivitet reduserer fall i muskelstyrke og kondisjon, og gir bedret funksjonsnivå generelt Fysisk aktivitet gir mindre forekomst av ryggplager særlig hos dem som har hatt ryggplager tidligere også hos tidligere ryggfriske Fysisk aktivitet gir mindre muskel-skjelettplager generelt; for alle aldersgrupper (SHdir, rapport 2/2000, Tidsskr Nor Lægefor, temahefte 2002) Vi har nå mye kunnskap som viser at fysisk aktivitet har positiv effekt på flere av undergruppene innen muskel-skjelettsykdommene (SINTEF, rapport 2006) Vi vet at fysisk aktivitet forebygger muskel- skjelettplager. Vi vet også at fysisk aktivitet er et svært viktig virkemiddel for å forhindre at muskel-skjelettplager kommer tilbake. Spesielt ser vi dette hos de som har hatt vondt i ryggen. Er man i regelmessig aktivitet, er sannsynligheten for at man skal få nye ’ryggepisoder’ betydelig redusert.

Endring av fysisk form relatert til alder Kondisjonen  med ca.1% pr år fra midten av 20-årene En 70-åring har mistet omtrent halvparten av sin aerobe kapasitet Muskelstyrken på topp ved 30 års alderen og halvert ved 75 års alderen 50% reduksjon i muskelmasse fra 20-90 års alderen Aldring – eller inaktivitet? Fall i fysisk form er svært påvirkelig! Allerede i 20-30-års alderen starter aldringsprosessene i kroppen. Man ser det blant annet på kondisjonen og styrken vår. Svært mye av det vi gjerne kaller for aldring; kan kanskje heller være et tegn på økende inaktivitet. Aldringsprosessen er svært påvirkelig. Er man i regelmessig fysisk aktivitet kan man utsette fallet i fysisk form, og man vil ha et bedre funksjonsnivå. Mazzeo m.fl., 1998; Puggaard, 1997; Shepard, 1993, 2002 | 29

Effekter av fysisk aktivitet: Regelmessig fysisk aktivitet kan: Utvikle og vedlikeholde den enkeltes funksjonsdyktighet Motvirke det fysisk inaktivitetsbetingede forfall (”aldring”) som finner sted i: Muskulatur Motoriske funksjoner Skjelett, sener, ledd og bånd Hjerte, lunger og kretsløpsystem Stoffskifte Fysisk aktivitet gir svært mange effekter for kroppen – og derav helsen. |

Hvordan øke aktiviteten? |

Fysisk aktivitet – men hvor mye? For inaktive voksne vil minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet av moderat intensitet gi betydelig helsegevinst Eksempel: rask gange Aktiviteten kan deles opp i bolker på 10-15 minutter En økning i aktivitetsnivå utover dette vil gi ytterligere helsegevinst SHdir, rapport 2/2000 Hvor mye fysisk aktivitet må til for å oppnå de positive helse- og trivselseffektene? Minimum 30 minutters aktivitet – de fleste dager i uken – er det som skal til for å få de gunstige effektene. Aktiviteten må da være i moderat intensitet, noe som betyr at vi blir litt svett og kjenner pulsen slå litt mer enn vanlig. Man kan gjerne dele de 30 minuttene opp i flere bolker, for eksempel 3 x 10 minutter eller 2 x 15 minutter. Er man aktiv mer enn 30 minutter, vil det gi en ytterligere helsegevinst.

Små forandringer gir store forbedringer – uansett alder! Små endringer i dine aktivitetsvaner – gir betydelige gevinster dersom du blir regelmessig fysisk aktiv. Det er aldri for seint å starte – effekten er like god om du starter som 20-åring, 50-åring eller 80-åring . LYKKE TIL !! Journalist til Arne Næss: "Hvorfor begynte du å klatre?" Arne Næss: "Det er ikke jeg som har begynt, det er dere som har sluttet." | 36