ISA-ene kan bli forskrifter - hva er utfordringene? ISA-ene kan bli forskrifter - hva er utfordringene? v/ avdelingsdirektør Anne Merethe Bellamy DnR-dagen 7. juni 2006

Nytt revisjonsdirektiv (8. selskapsrettsdirektiv) Gjelder lovpliktig revisjon av årsregnskap og konsernregnskap Vedtatt av Ministerrådet Signering i løpet av juni 2006 Anses EØS-relevant og må gjennomføres i norsk rett innen juli 2008  endringer i revisorloven med forskrifter  evt. selskapslovgivningen

Nytt revisjonsdirektiv forts… Artikkel 26 (1) første punktum Member States shall require statutory auditors and audit firms to carry out statutory audits in compliance with international auditing standards adopted by the Commission in accordance with the procedure referred to in Article 48 (2).

Nytt revisjonsdirektiv forts… Videre prosess i EU avhengig av IAASB’s ”clarity project” Forordninger eller direktiver? Hvilke deler av standardverket skal godkjennes?

Nytt revisjonsdirektiv forts… Fortsatt noen uklarheter rundt den videre prosess i EU, men det er sannsynlig at EU-godkjente ISA må gjennomføres i norsk rett som forskrifter. Forskriftene vil i utgangspunktet erstatte referansen til den rettslige standarden ”god revisjonsskikk” i revisorloven § 5-2 annet ledd

ISA-ene blir forskrifter – hva er utfordringene? Utfordringer knyttet til rettslig status Utfordringer knyttet til kunnskap om innholdet i og anvendelse av ISA-ene

Utfordringer knyttet til rettslig status Dagens situasjon ”Revisor skal utføre revisjonen etter beste skjønn, …” RL § 5-2, 1. ledd ”Revisor skal utføre sin virksomhet i samsvar med god revisjonsskikk” RL § 5-2, 2. ledd  Krav til god revisjonsskikk en supplerende funksjon til lovens øvrige bestemmelser  Revisjonsstandardene gir et vesentlig bidrag til innholdet i god revisjonsskikk  Anvendelsen av god revisjonsskikk på det konkrete oppdrag avgjøres av revisors beste skjønn (skjønnsrom-brudd på RS ikke nødvendigvis brudd på lov)

Utfordringer knyttet til rettslig status Fra 2008: ”Revisor skal utføre sin virksomhet i samsvar med EU- godkjente revisjonsstandarder (ISA)”  Revisjonsstandardene må leses og anvendes som absolutte forskrifter  Brudd på RS  brudd på lov/forskrift  Dagens skjønnsrom i forhold til anvendelsen forsvinner

Utfordringer knyttet til kunnskap om innholdet i og anvendelse av ISA-ene: Omfattende (3-400 sider nye forskrifter?) I stadig endring og øker i omfang Utvikling i retning av flere regler og mer detaljering Ikke utarbeidet med henblikk på å bli forskrifter. Hva med kravene til klarhet og konsistens?  Krav til dokumentasjon av revisjonsarbeidet øker  Krav til metodikk og verktøy øker  Vil ”revisjonsteknisk” etterlevelse av standardene være tilstrekkelig revisjon i alle sammenhenger?

Anvendelse av RS – erfaringer fra tilsyn Alle tilsyn: brudd på RS kan konstateres. I perioden : 575 tilsynssaker Kredittilsynet vurderer det ikke slik at ethvert brudd på RS er brudd på god revisjonsskikk etter loven  Mindre merknader og påpekninger  Utgangspunktet er: ”Er jobben gjort?”

Anvendelse av RS - erfaringer fra tilsyn Eksempel på standarder med lav grad av etterlevelse: RS 220 – Kvalitetskontroll av revisjonsarbeidet  Merknader RS 300+ – Planlegging m.v.  Merknader av varierende grad/karakter RS 400+ – Risikovurdering og internkontroll  Merknader av varierende grad/karakter RS 520 – Analytiske kontrollhandlinger  Påpekes sjelden/aldri RS 530 – Representativ testing og andre utvalgsbaserte kontrollmetoder  Påpekes sjelden/aldri

Typisk eksempel på merknad ”Det stedlige tilsynet har avdekket en del mangler ved planleggingen og utførelsen av revisjonen i forhold til de krav som følger av revisorloven, herunder god revisjonsskikk. Selv om det ble avdekket mangler ved revisjonsarbeidet som ble vurdert, er likevel det generelle inntrykket etter tilsynet at De i det alt vesenlige planlegger, utfører og dokumenterer revisjonsarbeidet i samsvar med revisorloven, herunder god revisjonskikk. Kredittilsynet finner derfor ikke grunn til å iverksette særlige tiltak etter tilsynet, men forutsetter at De tar hensyn til merknadene i Deres videre arbeid som revisor.” Avsluttende brev sendt i mars 2006

Svaret på utfordringene:  Behov for økt kompetanse og oppmerksomhet om revisjonsstandardene  God metodikk og gode verktøy  Det gode og kritiske revisorskjønnet må opprettholdes

Takk for oppmerksomheten!