Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
15 Notater og markeringer i teksten
Advertisements

Vurdering og IKT Egenvurdering i matematikk med
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Å gi rammer som støtte for elevenes skriving
Hva skjer i den første leseopplæringen? Haugalandet
Lesing i alle fag om leseopplæring på Stabbursmoen skole
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Vurdering for læring V/ Trude Slemmen Wille
Skriveprosessen Fra tanke til tekst.
Veiledning av elever / lærlinger
Tema 6 VURDERING OG DOKUMENTASJON
Trinn 2 Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen.
Forslag til ny vurderingsforskrift
Ressurslærersamling 2 Tema 1 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad
Leselos Ordforråd/metakognisjon
Foreldresamarbeid Kan vi gjøre det enda bedre ?
Ressurslærersamling 2 Tema 2 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad
Språk, Lesing og Læring Oppfølging av SLL-planen
Kroppsøvingsdidaktikk
FORSKRIFTSENDRING Gjennomgang av sentrale deler av forskriften Konkrete eksempler på vurderingspraksis v/ lærere fra skolen.
Lesing av fagtekster Nordre Modum ungdomsskole
Vurdering for læring på Linderud skole
VURDERING.
Om å skrive om litterære tekster
Bokpresentasjon Bergen
Bokpresentasjon Oslo.
Analyser en sakprosatekst
Læringsfremmende respons
Trinn 4: Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver.
Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver
Trinn 6 Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving.
Trinn 6 Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving.
Trinn 2 Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen.
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Hvordan ivareta ”særskiltelever” på Design og håndverk Vg1 2007/08?
Onsdag 13. mars Sam Eyde vgs
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
Signatur 3.
Vurdering for læring.
Anne Stein Bankgata ungdomsskole Eksempler på vurdering i;
Vurdering for læring Oppstart januar 2015.
Myra skole – foreldremøter Høsten 2011 Informasjon
ENDRINGER I NASJONALE PRØVER ― Ny skala og måling av utvikling over tid Per Kristian Larsen, Vurdering 2.
VFL Lindesnesregionen - høsten 2014
Praksiseksempel fra Lørenskog
Underveisvurdering for å fremme elevenes skrivekompetanse
VERDISKAPING I NORSK NÆRINGSLIV 1 NESO BASSKOLE Arbeidsledelse Samling 4 klasse 19, Tromsø 20. – 23. januar 2015 Hanne Winther og Magne Beddari, VINN.
Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet
Lesing og lesestrategier
Velkommen som student Anne-Beathe Mortensen-Buan
Prosessorientert skrivepedagogikk Astrid Granly
Tiltakspakke og prosjektet ”Bedre vurderingspraksis”
Velkommen til nytt skoleår 2015/16
Gardermoen januar 2016 Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Marthe Lønnum Trude Kringstad.
Trondheim 14. april 2016 Tilgang til livet … Maria og Iris.
Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Foreldre og skole - Forventninger -. Mål for skole/ hjem samarbeid Samarbeid skole/hjem skal bidra til størst mulig læringsutbytte for alle våre elever.
Utviklingssamtalen og vurdering. Vurderingens oppgave: Å skape dissonans mellom nåværende ståsted og ønsket ståsted som oppleves som en positiv utilfredshet:
GEGENVURDERINGEGENVURDERINGEGEN
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Kunnskapsutvikling gjennom samtaler
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
Navn Tittel Responsverksted Navn Tittel
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
LESEUTVIKLINGSSKJEMA ET KVALITETSSYSTEM FOR LÆRER OG ELEV
Gjeldende regelverk om vurdering
Utskrift av presentasjonen:

Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling

Vi arbeider med prinsipp 2 Les Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling Notér ned nøkkelord/setninger i hver boks på lesearket mens du leser Del med gruppa di/partneren din Denne oppgaven er et forslag til hvordan en kan introdusere dagens tema og aktivisere alle deltakerne.

Sentrale prinsipp for Vurdering for læring Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.  Får råd om hvordan de kan forbedre seg. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. (udir.no) Underveisvurdering har til formål å fremme læring og gi grunnlag for tilpasset opplæring.

Læringsfremmende tekstrespons?

Revisjonskompetanse = skrivekompetanse Elevenes revisjonskompetanse oppøves gjennom aktiv bruk av læringsfremmende tekstrespons Gode skrivere veksler mellom rollen som skriver og leser Skriveren står i et dialogisk forhold til egen tekst og oppnår et metaperspektiv på egen skriving Revisjonskompetanse = skrivekompetanse Metaperspektiv handler om å kunne overvåke egen skriveutvikling

Dette er også en form for respons…

Ikke all respons er læringsfremmende «Feedback is one of the most powerful infuences on learning and achievment, but this impact can be either positive or negative» (Hattie & Timperley, 2007, s. 81) Hattie og Timperleys kjente metastudie «The Power of Feedback» (2007) peker på at tilbakemelding har stor effekt på læring og utvikling, men at det ikke er likegyldig HVORDAN dette responsarbeidet foregår. Responsarbeid gir ikke uten videre læringsgaranti. Flere forutsetninger må være på plass for at responsen skal være effektiv: den må komme på riktig tidspunkt, være selektiv, invitere til dialog, motivere for revidering og være forståelig og læringfremmende

Funksjonell respons gir bedre skrivere Fem teser for funksjonell respons (Kvithyld & Aasen, 2012) Respons må gis underveis i skriveprosessen Respons må være selektiv Respons må være en dialog mellom responsgiver og skriver Respons må motivere for revidering Respons må være forståelig og læringsfremmende

1. Respons må gis underveis Respons har liten eller ingen effekt hvis den kommer på en tekst eleven føler seg ferdig med Elevene utvikler skrivekompetanse de kan ta med seg i neste skrivesituasjon Alle elever har stort utbytte av at læreren er tett på under hele skriveprosessen

2. Respons må være selektiv Ikke gi eleven hele diagnosen Gi respons på områder i teksten som elevene har forutsetninger for å utvikle – finne tekstens vekstpotensiale Balansere positive kommentarer og kommentarer som peker på vekstpunkter i teksten

3. Respons må være en dialog Snakk med eleven om teksten: - Hva mener du her? - Kan du se saken fra flere sider? Få tak i elevens prosjekt: - Hva prøver han å få til? - Hva ønsker hun å formidle? Ikke frata eleven eierskapet til teksten Responsen må gjerne være muntlig

4. Respons må motivere for revidering Elever må ikke oppleve tekstbearbeiding som straff Å rette språkfeil i en tekst som ikke blir revidert er ikke veiledning, men fungerer mer som grunngiving for karakter Læreren som korrekturleser – dreper skrivelysten

5. Respons må være forståelig for å være læringsfremmende Kommentarene må være forståelige og konkrete – også positiv respons må vise til noe helt konkret som kan gjenfinnes i teksten Bedre effekt av margkommentarer enn sluttkommentarer Bedre effekt av å indikere feil i margen enn å rette dem i teksten

Analyseverksted 1. Arbeide sammen i grupper på tre personer A leser tekstdel 1 høyt og kommenterer fortløpende det han legger merke til etter hvert som han leser B og C noterer det som blir sagt Bytt roller og gjør det samme med tekstdel 2 og 3 2. Bruk notatene som grunnlag for å diskutere karakteristiske trekk ved lesinga av elevtekstene. Hva legger dere merke til i denne første gjennomlesninga? Oppskrift på analyseverksted Anbefalt brukt i veiledning av eget kollegium. Be lærerne ta med en elevtekst hver fra sitt fag (oppgavebesvarelse/forklaring i matematikk og naturfag, lab.rapport, egentreningsrapport, fagtekster i ulike fag m.m) Hva bør vektlegges i en første lesning av elevtekster? Kan rettskrivinga utelukkes helt? Strategier for å overvåke elevenes skriveutvikling

Hvordan kan vi gi elevene læringsfremmende respons uten at vi «retter oss i hjel»?

Leseinstruks til lærer Dette synes jeg at jeg fikk til… Dette jobbet jeg med å få til….. Dette synes jeg var spesielt vanskelig… Kan du se spesielt på… Spørsmål til læreren….. Å komme elevperspektivet i møte! Ved at elevene gir læreren «bestillinger» på respons, kan læreren lettere avgrense og spisse responsen sin og ikke minst vil eleven oppleve at responsen er relevant for hvor han eller hun er i sin skriveutviling.

Linjerespons LÆRINGSLEDELSE Tidseffektiv responsmetode Fellesrespons på elevtekster Særlig nyttig på deler av tekst Felles språk til samtale om tekst Relasjonsbygging med utgangspunkt i faget Se ressurs om linjerespons LÆRINGSLEDELSE

Ta skriveopplæringa tilbake til klasserommet Å gi respons på elevtekster kan gjøres på kort tid innenfor klasserommets ramme. Dette eksempelet viser en elevtekst som nærmer seg sluttføring, men som fortsatt har noen vekstpunkter. Læreren gir respons på sin «runde» gjennom rommet. Responsen skrives på post-it lapper og på denne måten slipper eleven å få lærerens markeringer og «kludrerier» i teksten sin. Dette gjør det lettere for elevene å ta en selvstendig avgjørelse på om hun/han vil gjøre ytterligere revisjoner i teksten.

Videorespons Videorespons er en tidseffektiv metode for å gi respons underveis i en skriveprosess gi summativ vurdering dokumentere vurdering http://www.skrivesenteret.no/ressurser/videorespons/ I denne ressursen ligger det en videoinstruksjon av hvordan en kan lage en videorespons. I tillegg kan man her se og høre hvordan en videorespons høres ut for en elev: Respons Anne.

Oppgave til refleksjonssamling Her kan prosjektgruppa skrive inn arbeidsoppgaver til refleksjonssamlingene. Se forslag til oppgaver i instruksjonsdokument trinn 3. Evt. lesestoff som skal leses før neste samling