Normprosjektet: utvikling av skriveoppgaver og strategier for vurdering: våren 2012 Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Skriftlig vurdering på barnetrinnet formål, bakgrunn, historikk
Advertisements

Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Fra barnehage til Vgs: RELASJONER GODE BYGGE Å Motsatt av mobbing…..
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Utviklingsprosjekt Region nord Mål for dette året • Finne et interesseområde/tema ( 3-4 samarbeider) • Planlegge undervisningen med grunnlag.
Nordby skole NASJONALE PRØVER Informasjon til SU og FAU
Alternative opplegg og mappevurdering Mappevurdering Stimulering av avansert tenking.
Trinn 2 Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
H. Aschehoug & Co. På eksamensdagen H. Aschehoug & Co.
Literacy (skriftkultur/skriftkyndighet) som bakgrunn for Normprosjektet (og L06) Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo
Nokre prinsipp •Modulbasert og studiepoenggivande som hovudprinsipp •Fleksibilitet •Praksisnært Studiepoeng ved obligatorisk frammøte og gjennomføring.
Vurdering for læring på Linderud skole
Muntlig eksamen i historie Del 2 – fagsamtalen
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
Læring av grunnleggende ferdigheter!
Forskjeller på tale og skrift
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Del 2: Sjangre – e-post, hjemmesider og tekstmeldinger
Elever som forskere i naturfag – med wiki
Bokpresentasjon Bergen
Bokpresentasjon Oslo.
Hør hva jeg kan! 2-årig FoU-prosjekt støttet av Fremmedspråksenteret
Lærerne og prosjektet Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk Spørreundersøkelse til lærere ved noen utvalgte skoler i Oslo høsten 2005.
Strategier og kompetanse
Målene for skriving og bruk av skrivestrategier En veiledning
Vurdering av skriving: teoretiske og metodiske utfordringer
Trinn 4: Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver.
Trinn 6 Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving.
VURDERINGSKVALITET Kjell Lars Berge.
Vurderingsarbeidet: viktige momenter
Trinn 2 Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen.
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
OTH prosjektet Inger Langseth Program for Lærerutdannning Inger Dolmset Moan Åfjord videregående skole.
PORTEFOLIO Ekrom skole.
Den videre satsingen på vurdering Samling i kvalitetssikringsnettverk - etterutdanning 2009/
Forståelsen av skriving i ny norsk læreplan og skriveprøver
LISBET BERGEN KUL på Kringlebotn
Anne Stein Bankgata ungdomsskole Eksempler på vurdering i;
Ny skriveopplæring og nye nasjonale skriveprøver I Norge: den vitenskapelige bakgrunnen Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo.
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Høgskolen i Oslo Bruk av blogg og wiki i arbeid med bokbaser – et komparativt studium Vibeke Bjarnø (IKT) og Eva Michaelsen (norsk) Avdeling for lærerutdanning.
Samhandling og informasjon Kunnskaps- utvikling og refleksjon Menings- danning og over- talelse Skrive- kompetanser Handlinger og formål Kunn- skaps- lagring.
Mål og læring hos elever
Myra skole – foreldremøter Høsten 2011 Informasjon
Inger Langseth Rita Riksaasen Martin Meland Program for Lærerutdanning PP-tjenesten Fosen.
Hva kjennetegner en tekst? (Berge: Skolestilen som genre,1988)
Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet
Lesing og lesestrategier
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Tiltakspakke og prosjektet ”Bedre vurderingspraksis”
Velkommen til nytt skoleår 2015/16
Komponenter i Saga en grunnbok pr. årstrinn en lesebok pr. årstrinn digitalbok nettside lærerveiledning digital og papir grammatikkbok 8-10.
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
LNU: Teksttyper versus sjangere Bente Heian Utdanningsdirektoratet.
Erfaringsutveksling i plenum: Del erfaringer fra «skriving på fagets premisser»
UNGE OG RUS - AUSK. ALTA UNGDOMSSKOLE Alta ungdomsskole har pr. dato ca. 475 elever og ca. 70 ansatte Skolen består av 17 klasser (inneværende år 6 klasser.
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Erfaringsutveksling i plenum: Hvilke erfaringer har dere gjort dere med tenkeskriving i klasserommet?
Saktekster Skriving i norskfaget. Kompetansemål fra læreplanen skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder gjenkjenne.
Vurdering for læring i Fysikk 1
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Hvordan knytte refleksjon til faglitteratur?
Hvordan knytte refleksjon til faglitteratur?
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
- hensikt, sjanger og sammenheng i tekst
Utskrift av presentasjonen:

Normprosjektet: utvikling av skriveoppgaver og strategier for vurdering: våren 2012 Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

Konstruksjon av oppgaver: skrivehjulet Skrivehandlinger Å holde kontakt med andre medmennesker Å overbevise andre medmennesker Å reflektere over et eller annet Å beskrive et eller annet Å utforske et eller annet Å forestille seg et eller annet Skriveformål: et eksempel ”Å reflektere over et eller annet (HANDLING) for på den måten å utvikle kunnskap (FORMÅL)” Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Skrivehandlingene (1) Å overbevise (rettet mot leseren): ytre meninger, standpunkter, gi råd, vurdere, bedømme FORMÅL: påvirke Å reflektere (rettet mot skriveren selv): tematisere egne erfaringer, tanker, holdninger, følelser, vurdere egen tekst FORMÅL: utvikle identitet, dannelse Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Skrivehandlingene (2) Å beskrive (rettet mot etablert virkelighetsforståelse): organisere, sortere og strukturere informasjon og etablert kunnskap. FORMÅL: kunnskapssystematisering Å utforske (rettet mot den usikre virkelighetsforståelsen): kunnskapsvurdering, analysere, forklare, tolke, drøfte, undre seg over FORMÅL: kunnskapsutvikling Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Skrivehandlingene (3) Å forestille seg (rettet mot forestillingene): fortelle, underholde, spekulere, teoretisere, skape FORMÅL: konstruere tekstverdener, mulige, fiktive virkeligheter Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Skrivehjulets dimensjoner Skrivehandlinger Skrivemål Skriftens mediering + verktøy: vurderingsområdene Kulturkontekster og genrer: skriving i fagene og i forhold til de generelle målene med skolen Situasjonskontekster og ytringer: elevenes faktiske skriving - skriving som hendelse Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Vurderingsområder (skriftens mediering + verktøy) Kommunikasjon Innhold Tekstoppbygging Språkbruk Rettskriving og tegnsetting Bruk av skriftmediet Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Forventningsnormer Utkast til forventningsnormer 5. trinn + 8. trinn Forventningsnormer og vurderingsområder: generelle vurderingskriterier som må presiseres Forventningsnormer og skrivehandlinger: spesifikke vurderingskriterier som må bestemmes i forhold til hva som ønskes vurdert - primærtrekket Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Forventningsnormer & vurderingsstrategier Formativ og summativ vurdering Primærtrekkvurdering: vurdering knyttet til én skrivehandling av gangen med vurderingsområde tilpasset handlingen Vurderingsskjema Vurderingsskala Vurderingssamsvar Tolkningsfellesskap Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Oppgavearbeid: tre skrivehandlinger fra hver skole Skrivehandlingen + skriveformålet Tema knyttet til fagenes kompetansemål: ett eller flere fag Tema knyttet til den generelle læreplanen Leseren: hvem er det? Hvem skal det være? Kontekstmarkering: hvilken sammenheng (kulturkontekst) skal teksten være relevant i? Hva med genre? Skal den nevnes? Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Eksempel på oppgave 1 Skriv en tekst (SKRIFTLIG MEDIERING) der du ytrer din mening om at klassekameratene dine (REFLEKTERENDE SKRIVEHANDLING) har med seg godterier på skolen (TEMA: SUNNHET, HELSE, ETIKK?). Teksten du skriver, skal kunne brukes av læreren (KULTURKONTEKST, MOTTAKER 1) som trenger å høre elevenes refleksjoner og synspunkter på å ta med seg snop på skolen, slik at hun kan legge dem fram på neste foreldremøte til som utgangspunkt for en debatt blant foreldrene i klassen (MOTTAKER 2). Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Eksempel på oppgave 2 Lage en presentasjon (GENRE?) i Power Point (MULTIMODAL SKRIFTLIG MEDIERING) om klimakrisedebatten (FORANKRING I SAMFUNNSFAG). Du skal beskrive (SKRIVEHANDLING 1) korrekt kunnskap om klimaets utvikling på jorda (FORANKRING I NATURFAG). I presentasjonen skal du også forsøke å overbevise noen (SKRIVEHANDLING 2) om hvilke konsekvenser du og familien din bør trekke av denne kunnskapen (FORANKRING I RLE). Du skal legge fram presentasjonen for foreldrene i klassen på et foreldremøte om to uker (MULIG MOTTAKER + SITUASJONS- OG KULTURKONTEKST) Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Fordeling av skrivehandlinger på skolene Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Refleksjoner gjennom utprøvingen: elevenes skriving (1) Hvordan settes elevene i stand til å skrive tekstene? Hvordan gjøres elevene kjent med vurderingsområder og vurderingskriterier? Når skal elevene skrive tekstene? Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Refleksjoner gjennom utprøvingen: elevenes skriving (2) Innenfor hvilken læringssammenheng skal elevene skrive tekstene? Hvor lang tid skal elevene få på å skrive tekstene? Hvordan utvikles det strategier for at tekstene blir vurdert som utkast som skal forbedres (og ikke som ferdige tekster - som ikke bearbeides)? Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Refleksjoner gjennom utprøvingen: lærernes vurdering (1) TEKSTENE SKAL VURDERES SOM UTKAST Hvordan sikres det mot usikkerhet i vurderingen? Hva er primærtrekket i vurderingen? Hvordan kontrolleres det at det som faktisk vurderes, er det som dere ville vurdere (primærtrekket) Hvem/hvor mange skal vurdere elevens tekst? Hvordan utvikles det tolkningsfellesskap blant dem som vurderer tekstene? Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Refleksjoner gjennom utprøvingen: lærernes vurdering (2) Vurderingsskjema for etablering av tolkningsfellesskap Mestringsnivå Plassering på mestringsnivå Lærer Lenes vurderinger Lærer Annes vurderinger Lærer Oles vurderinger Mye over/over forventet Tore, Tom Trine, Tore Tore Som forventet Trine, Jenny Tom, Jenny Trine, Tom Mye under/under forventet Jenny Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Tilrettelegging for forskning Innsamling av oppgaver Innsamling av tekster Tilrettelegging for observasjon av vurdering Tilrettelegging for intervjuer omkring vurdering Kontaktperson på skolen Ressursperson fra Normprosjektet Tilbakemelding til skolene Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)