CEREBRAL PARESE HVA ER ÅRSAKEN OG HVILKE TYPISKE UTFALL SER VI MOTORISK OG KOGNITIVT? Vesna Bryn, barnelege 20.09.2013. Lillestrøm

CEREBRAL PARESE Historikk 1861 LITTLES DISEASE 1889 OSLER ”CEREBRAL PARESE” 1897 FREUD ”CP ER MER ENN MOTORIKK

CP definisjon ”Cerebral parese er betegnelse på en gruppe av permanente men ikke uforanderlige forstyrrelser av bevegelse og /eller stilling og motorisk funksjon som skyldes en ikke framskridende skade/lesjon i den umodne hjerne”

CP- hvor hyppig? Forekomsten i Norge er ca 2,2-2,5 per 1000 fødte barn. Ca 120-140 nye tilfeller per år i Norge. Forekomsten relativ konstant i mange år.

Utredning av barn med CP Diagnosen baseres først og fremst på den kliniske undersøkelsen. Hvor sitter årsaken til den forsinkende utviklingen? Hjernen? Hvor i hjernen? Ryggmargen? Perifere nerver? Nevromuskulær overgang? I muskulaturen?

Eksklusjonskriterier Alle framskridende tilstander som resulterer i tap av ferdigheter Spinale sykdommer Tilfeller med hypotoni som eneste neurologiske funn

Grå og hvit substans Grå substans –nerveceller og dendritter Hvit substans – aksoner (omgitt av myelin) -spesialbygd for å lede nerveimpulser over lange avstander Den grå substansen ligger ofte ordnet i klumper eller kjerner. Men i hjernebarken er den ordnet i en sammenhengende plate. Aksonene(nervefibrene )ligger ordnet i baner(tractus) 9

The title of paper II was: The effects of multiple pre- and perinatal risk factors on the occurrence of cerebral palsy. and the aim with this study was to examine the combined effect of multiple risk factors on CP.

Risikofaktorer før eller under svangerskapet

Risikofaktorer før eller under svangerskapet Mors alder Tidligere fosterdød Kunstig befruktning Sykdom hos mor Genetiske årsaker Medfødte misdannelser Prematuritet SGA

Risikofaktorer sent i svangerskapet eller/ved fødsel Hjerneslag Igangsetting av fødsel Seteleie Morkakeløsning Fødselsasfyksi

APGAR

Prematuritet <37 GU

Cerebral parese –diagnoser (SCPE/Hagberg) Spastisk bilateral - Diplegi - Tetra/kvardiplegi Spastisk unilateral - Hemiplegi hø. - Hemiplegi ve. Dyskinetisk - Dystoni - Chorio-atetose Ataksi - Ikke klassifiserbar CP

CP subtypes n=1093 % Birth years 1996-2007

Klassifisering Spastisk (70-85%) Dyskinetisk (10-20%) Ataktisk (mindre enn 10%)

Cerebral parese, inndeling etter lokalisasjon Hemiplegi: symptomer fra den ene kroppshalvdelen, ofte mer affisert i armen enn i benet. De fleste barna er fullbårne. Hos 75% ligger årsaken før fødsel. Diplegi: mest affisert i bena, begge ben. Armene ofte affisert, men mindre enn bena. 2/3 av barna er for tidlig født, ischemi, PVL. Kan kompliseres med blødning inn i ventriklene. Kvadriplegi (teraplegi): Begge armer og begge ben sterk affisert. Ataktisk diplegi: diplegi med betydelige koordinasjonsforstyrrelser.

Cerebral parese… Spastisk bilateral, kvadriplegi- spastisk i begge armer og ben. Ofte mest affisert i armene. Dyskinetisk CP (atetose, chorioatetose)-ofte hos premature eller skaden oppstått i slutten av svangeskapet. Dyston CP- oftest fullbårne med dårlig næringstilførsel i svangeskapet og fødselskomplikasjoner. Skaden i basalganglier.

GMFCS nivå inndeling Nivå I: går uten begrensninger, begrensninger i mer avanserte grovmotoriske ferdigheter Nivå II: går uten ganghjelpemiddel; begrensninger ved gange utendørs og i lokalmiljøet Nivå III: Går med ganghjelpemiddel; begrensninger ved gange utendørs og i lokalmiljøet

GMFCS nivå inndelig Nivå IV: Begrensninger ved selvstendig forflytning; barna blir kjørt eller bruker elektrisk rullestol utendørs og i lokalmiljø. Nivå V: Muligheten til selvstendig forflyting er svært begrenset, selv ved bruk av tekniske hjelpemiddel.

Tillegshandicap ved CP Spise/svelgproblem Sikling Gastro øsofageal reflux Obstipasjon Uttaleproblem Dysfasi-afasi Hydrocefalus epilepsi Lærevansker Mental retardasjon Sansedefekter, syn, hørsel Persepsjonsvansker Osteopeni, bruddfare Kontrakturer

Behandling av CP Tverrfaglig oppgave Fysioterapeut Ergoterapeut Ortoped Barnelege Ortopediingeniør Nevrokirurg Pedagog Psykolog Sykepleier Sosionom

BTX- injeksjonsprosedure Velger ett eller flere injeksjonssteder pr.muskel, avhengig av muskelens størrelse. Testprosedyre for å sikre plassering. Evt. guiding ved hjelp av EMG, ultralyd eller elektrostimulering for å finne rett muskel og rett sted i muskelen. Ultralydveiledet injeksjon på RH

Anbefaling Hemiplegi - botox Diplegi - botox, baklofen Kvadriplegi - baklofen, botox Dyskinesi - baklofen, botox

Takk for oppmerksomheten