Definisjon av alvorlige atferdsproblemer Et barn eller ungdom har alvorlige atferdsproblemer når han/hun over tid viser et antisosialt atferds- mønster.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Traumebevisst skole i Grimstad
Advertisements

Inkludering i skole og fritid – en utfordring
«Te ka slags nøtte?» 10. oktober 2012 Anders Bakken, NOVA
Kjennetegn ved gode forebyggende tiltak
Program for foreldre, barn og lærere Carolyn Webster-Stratton, Ph.D.
Fra prøving og feiling til
Vennskap Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg deg ikke.
Mestring og forebygging av depresjon
De Utrolige Årene: Lærerprogrammet
Noen utfordringer for skolene
Førsteamanuensis/Psykologspesialist Leif Edward Ottesen Kennair
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Håndtering av problematferd - bruk av konsekvenser
Ungdomstid og endring Skole, familie og fritid
Kjennetegn ved gode skoleprogram Arne Tveit
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
DUÅ – De Utrolige Årene Et forskningsbasert program
Fagdag for barne- og ungdomsarbeidere Harebakken 20. november 2013
Etikk og Verdighet i Demensomsorgen Høgskulen i Førde 27/ Seminar om Demens Tor Jacob Moe Avdelingsoverlege NKS Olaviken behandlingssenter.
Barne- og ungdomskonferansen 2005, Værnes oktober, 2005
Erfaringer fra implementering av MST i Norge Bernadette Christensen Leder nasjonalt implementeringsteam for ungdom NORSK SENTER FOR STUDIER AV PROBLEMATFERD.
Sverre Nesvåg Forskningsleder
: Øystein Gravrok NNK – Rus
Et økende problem i skolen?
Glitre barnehage.
Kristin Karlbom Sveaas Barnesykepleier/Helsesøster
Fra grunnskole til videregående.
Prosjekt skoleskulk Pilotprosjekt i Hedmark skoleåret
Generelle tiltak og forebygging
Problematferd i skolen – rådgivers rolle
Brotts – Brytet Stjørdal 11. november 2009 Et kriminalitetsforebyggende program.
Tiltak for utsatt ungdom i Stjørdal
Hva kan evalueringen av Regionprosjektet svare på? Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)
Torbjørn Torsheim, Førsteamanuensis Universitetet i Bergen
Forebygging i skolen og felles faglig plattform
Mandat n Faggruppen skal ut fra et forskningsmessig kunnskapsgrunnlag utarbeide veiledninger som skal være til analytisk og praktisk hjelp for lærere,
Arbeidet mot tvangsekteskap
Et opplegg for å bygge livskompetanse og samhold
Ulikheter og variasjoner
Fra resultat til veien videre Prosjekt: Nasjonal satsing for utprøving og evaluering av familieråd i Norge Av Sturla Falck Avslutningskonferanse 8. desember.
PMTO . Parent Management Training – Oregon
Bruk av Institusjoner som intervention for atferdsvanskelige unge
Senter for atferdsforskning
Og.
HJELPER TILTAK? Unni Espenakk Unni Espenakk 2005.
Studentprosjekt Videreutdanningen Frode Svartdal UiT/Diakonhjemmet Høgskole H-2014.
Aldring med funksjonshemning i lokal kontekst Hege Gjertsen, Nordlandsforskning Problemstilling: Hvordan oppleves det å aldres med en medfødt eller tidlig.
Psykiske vansker hos barn og ungdom
Systemrettet arbeid aman. Jorun Buli-Holmberg Risikofaktorer (Kaufmann 1991) som kan føre til at utvikling av psykososiale vansker (lærevansker)
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
A-team Positivt læringsmiljø for alle elever i Oppegård Kommune Et samarbeidsprosjekt mellom Alternativ Opplæring (AO) og PPT, august 2014.
Aggresjon.
KLASSELEDELSE.
Sentrale begreper Stig Roar Wigestrand, 2008.
Agenda Kaupang Hermansverk Finn Arthur Forstrøm Fylkeskommunes økonomi og driften i
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
RELASJONELT PERSPEKTIV PÅ ARBEID MED PROBLEMATFERD I SKOLEN
Forebygging, ungdom og alkohol Arbeidsseminar Nord-Troms oktober 2008 Førstelektor Øystein Henriksen.
SKOLEVEGRING Oslo kommune Veileder.
Tidlig innsats Hva er det og hvilke utfordringer innebærer det? TI-konferansen
De Utrolige Årene: Skole/barnehageprogrammet The Incredible Years Training Series.
Forebygging i skolen
Ulik praksis i bruk av mageleie. Melding om bruk av tvang i skadeavvergende nødsituasjoner (bokstav A) – ca. 900 pr. år, stabilt Vedtak som innebærer.
Prosjekt Hverdagsrehabilitering. Dagens sitat Hvis vi vil forbedre framtiden, må vi forstyrre nåtiden. Cathrine Booth.
Aggresjon. Aggressivitet Begrepet aggressivitet beskriver en stabil tendens til å utføre negative handlinger, noe som kan karakteriseres som et personlighetstrekk.
«Elevenes arbeidsmiljølov» Nytt kapittel 9A
Mål for skoleåret – «indremedisin»
Kontaktinformasjon: Ønsker du mer informasjon? Ta kontakt med:
Negative konsekvenser
Utskrift av presentasjonen:

Definisjon av alvorlige atferdsproblemer Et barn eller ungdom har alvorlige atferdsproblemer når han/hun over tid viser et antisosialt atferds- mønster som medfører betydelig skade, plage og/eller krenkelse av mennesker og/eller dyr - og når hans/hennes fungerings- og mestringsnivå i hjem og skole samtidig ligger under det normale for alderen. (Sørlie, 2002)

Konklusjoner - Elevsentrerte tiltak Skolebaserte tiltak for sosial kompetanseutvikling er generelt lovende tiltak i forbygging både av mer og mindre alvorlige atferdsproblemer Best generaliserings- og langtidseffekt av slike tiltak med multiple metoder; deriblant kombinasjon av kognitiv og praktisk tilnærming samt systematisk atferdskorreksjon Effektene er moderate og basale, men aleine er slike tiltak ofte ikke tilstrekkelige overfor de mest alvorlig utagerende og antisosiale elevene Internasjonale metastudier viser at spesialundervisning (trad!!.) kan ha en viss effekt på faglig mestring. Usikkerhet om noen effekter på problematferd. Stort behov for effektstudier av spesialundervisning i Norge/Norden. (Sørlie, 2002)

Konklusjoner Skole- og klassesentrerte tiltak Skole- og klassesentrerte tiltak er lovende både m.h.t. forebygging/reduksjon av mer og mindre alvorlige atferds- problemer, skolefaglig tilkortkomming, skulk, dropout og mistrivsel Slike ikke-segregerende tiltak har gitt moderate til betydelige effekter både i barne-, ungdoms- og videre- gående skole Usikkert i hvilken grad slike tiltak også er effektive i f.h.t. forebygging av seinere alvorlig kriminalitet og rusmisbruk Overfor høyrisikoelever er slike tiltak aleine likevel trolig for smalsporede (Sørlie, 2002)

Konklusjoner Multisentrerte tiltak P.t. noe begrenset erfaring, men multimodale og multisystemiske tiltaksmodeller overfor identifiserte høyrisikoelever framstår som de klart mest lovende av de tiltakene vi i dag kjenner til Usikkert om slike kombinerte tiltaksmodeller med base i familien eller skolen er mest virksomme Tre multisentrerte tiltaksmodeller med basis i familien under utprøving og implementering i Norge (PMT-O, Parent Management Training (opp til 12 år), MST, Multisystemisk terapi (12-17 år), og Webster-Stratton modellen (opp til 8-10 år). Effektene er så langt høyst lovende - også i skolen. (Sørlie, 2002)

Ineffektive tiltak i fht. atferdsproblemer Segregerende tiltak som eksklusivt gir tilbud el. opplæring til homogene grupper av med alvorlige atferds- og mestrings problemer Smale tiltak som bare fokuserer en avgrenset eller perifer del av problemkomplekset Holdningskampanjer (kognitive el. moraliserende strategier) Fysisk avstraffelse, ”kjefting”, aggressive motreaksjoner Utvisning, bortvisning, gjensitting, ekstraoppgaver, streng straff Sikkerhetsvakt/politi i skolegården (unntak når situasjonen på skolen er ute av kontroll) Skrem-dem-snille-strategier, kompisstrategier og nær-relasjons- strategier Dårlig planlagte og halvveis gjennomførte tiltak (Sørlie, 2002)