Forebyggende innsatser i skolen Oddrun Samdal HEMIL-senteret Universitetet i Bergen ”Te ka slags nøtte?” 2007, Narvik 18. september 2007

Tilnærming Ressurs- og risikofaktorer i skolen Kjennetegn ved effektive tiltak Eksempler på effektive tiltak Implementering av effektive tiltak

Atferdsproblemer - et forhold mellom risikofaktorer og ressursfaktorer En risikofaktor er enhver faktor som øker sannsynligheten for utvikling ulike atferdsproblemer blant barn og unge. Beskyttelses- eller ressursfaktorer er faktorer som innebærer redusert sannsynlighet for problemutvikling. Ressursfaktorer er ikke nødvendigvis det motsatte av risikofaktorer. I forebyggende arbeid er det hensiktsmessig å øke antallet ressursfaktorer og redusere antallet risikofaktorer som barn og unge er utsatt for på ulike arenaer i livet.

Risikofaktorer i skolen Liten struktur og lavt engasjement i undervisningen Manglende klasseledelse og uklare regler Dårlig relasjon mellom elev og lærer Lite inkluderende elevmiljøer Lite oppmuntring av pro-sosial atferd Manglende tilknytning til skolen, interesse- og/eller verdikonflikt Segregerte opplæringstilbud

Ressursfaktorer i skolen Gode rollemodeller blant lærere og et godt forhold mellom lærer og elev Realistiske forventinger til elevers atferd og mestring Strukturert og engasjerende undervisning Velfungerende og sosialt inkluderende elevmiljøer Tydelig og pro-aktiv klasseledelse Et godt samarbeid mellom hjem og skole Aktiv skoleledelse og lojalitet hos lærere

Tre ”byggesteiner" i skolenes forebyggende – og helsefremmende arbeid - Lokal skolestrategi

I. Gode læringsmiljøer Gode læringsmiljøer beskytter effektivt mot problemutvikling hos barn og unge.

Skolemiljøet Skole- tilpasning Utfall Elev- påvirkning Skoletrivsel Helseatferd Lærerstøtte Elevstøtte Skole- prestasjoner Velvære Krav/ forventninger

Skolemiljø og røyking

Skoler som investerer mye i sosialt og faglig utbytte for elevene kjennetegnes bla; av sterk faglig ledelse, klare regler og konsistent regelhåndhevelse, differensiert undervisning, elevdeltakelse i beslutningstaking, positive klassemiljøer, stor voksentetthet, velordnet sosialt og fysisk miljø = allmennpedagogiske tilnærminger og – ”i forkant strategier” (proaktive)

Ressursfaktorer; Et godt læringsmiljø vil kunne påvirke ressursfaktorene; læring av sosial kompetanse, evne til å motstå gruppepress, god selvtillit, positiv selvfølelse, evne til å mestre problemer, utvikling av positive jevnalderrelasjoner etablering av gode relasjoner mellom elev og lærer (lærerne tydeliggjør sine forventninger overfor elevene), samarbeid mellom hjem og skole, tilrettelegging for fysisk aktivitet (mye fritidsvirksomhet blant elevene er vanligere på skoler med lav problemforekomst),

Risikofaktorer i skolen mange elever liten skolemotivasjon, lave gjennomsnittsprestasjoner og "antiskole”holdninger uklare regler og få krav til elevene , dårlige relasjoner mellom lærer og elev, svak lærerkompetanse, liten grad av elevinnflytelse i undervisningen, manglende plan for det forebyggende arbeidet, og ser ut til å ha en sammenheng med høyere konsum av tobakk og alkohol

II. Skolens samarbeid med foreldre/foresatte og lokalmiljø

Skolens samarbeid kan deles i; Samarbeid med foreldre og foresatte, Skolen bør ha en arena for dialog mellom foresatte om felles grenser overfor barna, samt bevissthet og kompetanse som ungdomsoppdragere. Dette bør også inkludere en arena for dialog mellom foresatte og de unge 2. Lokalmiljøsamarbeid, Det er behov for arenaer i lokalmiljøet som gir mulighet for fysisk utfoldelse og for sosialt samvær. 3. Samarbeid med frivillig sektor, Viktig at den enkelte skole eller kommune har klart for seg hva den ønsker å oppnå med et samarbeid med frivillige, før den inviterer til samarbeid, eksempelvis idrett eller kultur. Frivillige sektor er en samlebetegnelse som dekker mye. Viktig å klargjøre de ulikes mål og roller. 4. Forankring i kommunale planer, For å sikre gjennomføring av forebyggende innsatser, bør tiltak nedfelles i kommunale planverk

III. Helhetlig plan forebyggingstiltak i skolen

De fleste elever har liten risiko for utvikling av adferdsproblemer Med støtte i forskning anslås det at; ca 80 –90% av elevene i grunnskolen har liten risiko for å utvikle adferdsproblemer, ca 5 - 10 % er i moderat risiko for å utvikle problemene. ca 1–2 % av norske skoleelever har eller er i høy risiko for å utvikle alvorlige atferdsproblemer.

Strategier i rusforebyggende arbeid Tradisjonen i skolen; Forebyggende innsatser i skolen har tradisjonelt hatt individfokus, med vekt på formidling av faktakunnskap. Fokus i kunnskapsplattformen - Sosiale påvirkningsmodeller; Tar utgangspunkt i å påvirke atferd gjennom å fokusere på relasjoner mellom ungdom/og viktige andre. Aktive elever. Dette skjer gjennom å jobbe med ungdommenes: verdier sosiale normer personlige forpliktelser mestrings - og resultatforventninger Støtte og oppmuntring fra familie, venner, kolleger og betydningsfulle personer i ens eget miljø - med mål om ingen/mindre bruk av rusmidler, mindre mobbing eller røyking. Harmonerer med mål i Kunnskapsløftet

Tilnærminger til tiltak Opplæringstilnærming - oppgaveorientering Pakkeløsning basert på teori Atferdsfokusert - ferdighetstrening Effektevaluert Helseundervisning – health education Utviklingstilnærming – relasjon- og organisasjonsorientering Involvering av målgruppe Prosessorientert Helse- og trivselsfremmende arbeid – health promotion

Skolebaserte tiltaksmodeller kan sorteres i tre kategorier Skoleomfattende/klassesentrerte tiltak er tiltak for hele barne- og ungdomsgrupper med liten risiko for utvikling av alvorlige atferdsproblemer, også betegnet som universelle eller primærforebyggende tiltak Elevsentrerte tiltak er tiltak for spesifikke/utsatte grupper barn og unge i en populasjon/elevgruppe med moderat risiko for utvikling av alvorlige atferdsproblemer, også betegnet selektive tiltak eller sekundærforbyggende tiltak Multisystemiske tiltak er individuelt tilpassede, intensive tiltak rettet mot barn og unge med høy risiko for/tilstedeværelse av alvorlige atferdsproblemer, også betegnet som indikative tiltak, eller tertiærforebygging om.

Når bør ulike tiltak iverksettes i skolen? Sosial kompetanse/mestring Røyking barnehage vgs. skole barnetrinn mellomtrinn ungdomstrinn : Tema Alkohol Illegale rusmidler Hovedpoenget er at den forebyggende innsatsen i skolen har fokus på en type problematikk som er aktuell for aldersgruppen

Kjennetegn ved effektive tiltak (Mæland, J. G. (2005) Kjennetegn ved effektive tiltak (Mæland, J.G. (2005). Forebyggende Helsearbeid. Oslo: Tano.) Teoribasert Målrettet Flere typer påvirkning Høy intensitet Langvarig Relevant mål-gruppe og kontekst Implementeringsstrategier EVALUERT – dokumentert effekt

Forskning – teori – praksis Faktorer som påvirker atferd TEORIER Forholdet mellom faktorer som påvirker atferd Praksis Måter å modifisere eller påvirke atferd

Faktorer som påvirker atferd PERSON Kunnskap Holdninger Oppfatninger Mestringsressurser Ferdigheter MILJØ Skatter og avgifter Lovreguleringer Tilrettelegging i miljøet

Strategier Modellæring Forsterkning av ønsket atferd Hemming av uønsket atferd Ferdighetstrening

Kjennetegn ved gode forebyggende tiltak i skolen De bygger på forskningsbasert kunnskap (teori og empiri) om blant annet forholdet mellom risiko- og beskyttelsesfaktorer. Tiltakene har klare implementeringsstrategier som skal sikre at skolene og lærerne tar ansvar og gjør det de skal gjøre. Det forebyggende arbeidet foregår systematisk, regelmessig og over relativt lang tid. Tiltakene er integrert i skolens daglige virksomhet. Tiltakene er evaluert på tilfredsstillende måte og har dokumentert positive resultater.

Prinsipper for implementering og endringsarbeid i skolen Det er vesentlig å kartlegge og analysere skolens organisatoriske forutsetninger for endring. Definering av skolens behov for og nytte av ulike tiltak. Ledelsen må være villig til å foreta nødvendige prioriteringer knyttet til ressursbruk, intern organisering, planlegging og støtte til lærerne. Det må sikres en bred tilslutning fra lærerne om hva som skal iverksettes. Foreldrene bør informeres og engasjeres i endringsarbeidet

Prinsipper for implementering og endringsarbeid i skolen Det må legges til rette for systematisk arbeid over tid: Nødvendig med opplæring og kompetanseutvikling av lærere og skoleledere Utvikling av en samarbeidskultur ved vektlegging av relasjoner og møteplasser for drøfting og refleksjon Utvikling av felles forståelse og integrering i skolens mål og planer Gjennomføring av tiltak med fokus på integritet og lokaltilpasning. Lojalitet og integritet i forhold til tiltak som skal gjennomføres er avgjørende for resultatet Lokal tilpasning vil ofte være nødvendig, men må balanseres opp mot lojalitet til tiltakene.

Dagens praksis Intensjonsbasert Den gode vilje, idealistisk Ikke evaluert Ikke teoribasert Styrt av ønske om å profilere virksomhet Offentlige midler brukes i blinde

Behov for en kunnskapsbasert praksis I dag brukes en stor andel av ressursene i det forebyggende arbeidet på program og tiltak som har lite potensial for å kunne forebygge og redusere ulike atferdsproblemer og rusmisbruk Det er viktig å kunne dreie innsatsen for barn og unge i retning av en mer kunnskapsbasert praksis. En kunnskapsbasert praksis innebærer at det til grunn for tiltak skal eksistere forskning som viser at under et sett av betingelser gir tiltakene ønskede resultater. Der et etisk uforsvarlig å ikke stille spørsmål om det vi gjør gir ønskede resultater.

Forebyggende innsatser i skolen Oppdrag fra SH-dir og utdanningsdirektoratet om å få mer fokus på kunnskapsbasert forebygging i skolen. Enhetlige ”tiltakspakker” i Norge. En rekke nyere kunnskapsoppsummeringer innenfor forebyggende – og helsefremende arbeid er lagt til grunn. Systematiserte erfaringer fra skolehverdagen – gjennom erfaringer fra Kompetansesentrene innen Rus. Registret behov fra skoler/lærere om hjelp til å sorterte ”gode fra dårlige innsatser.”

Forebyggende innsatser i skolen Helse- og utdanningsmyndighetene ønsket vurdering av ulike program som: Forebygger problematferd og fremmer sosial kompetanse Forebygger rusbruk blant ungdom Identifiserer gode implementeringsstrategier Tre nasjonale komitéer oppnevnt Felles vurderingskriterier

Fra intuisjon til kunnskapsbasert forebygging Data-basert Intuisjon-basert Teori-basert Sannsynlig effekt Dokumentert effekt Intensjon Kunnskapsbasert forebygging Begrepet "kunnskapsbasert" forebygging omfatter tiltak med sannsynliggjort og med dokumentert effekt

Utvalgenes kriterier for vurdering forbyggingstiltak Kriteriene sikrer at programmene blir vurdert ut fra de samme kravene og standardene. Kriteriene er bygd opp etter inndelinger som er brukt i internasjonale sammenhenger tidligere. De mest vektlagte områdene i utviklingen og bruken av kriteriene er: Det kunnskapsmessige grunnlaget (teoretisk og empirisk) Implementeringsstrategiene Evalueringsresultatene Det er lagt stor vekt på at programmene skal ha en pedagogisk forankring.

Program med lav sannsynlighet for resultater (kategori 1) bygger i liten grad på teori og empiri som kan sannsynliggjøre ønskede resultater ideologi og subjektive erfaringer har hatt prioritet sjelden klare implementeringsstrategier ofte ikke evaluert eller med for svakt design

Program med lav sannsynlighet for resultater Ditt liv Holde ungdom røykfrie Fryspunkt Rusforebygging Full kontroll Hvem blir Norgesmester Rusforebygging/kunnskap Kast Masken Redusere alkoholbruk Kolon teater Fremme bevisste valg -rus MOT Mobbing, rus, vold Rusfri Diil Utsette rusdebut Rusprat Slå tilbake Redusere narkotikabruk Sterk & klar

Program med god sannsynlighet for resultater (kategori 2) bygger på teoretisk/empirisk kunnskap som sannsynliggjør ønskede resultater kunnskapsmessig forankring er dokumentert evalueringer viser ikke dokumentert effekt har implementeringsstrategier som forankrer tiltak over tid i skolene

Program med god sannsynlighet for resultater Det er mitt valg Sosial kompetanse Fristil Rusforebygging Kjærlighet og grenser KREPS Atferdsproblem/sosial komp Skolemegling Konflikthåndtering Steg for Steg To do or not to do

Program med dokumenterte resultater (kategori 3) bygger på forskningsbasert kunnskap som gir støtte til antagelser om resultater minst én evaluering dokumenterer positive resultater basert på: før- og ettermåling med sammenligningsgruppe effekt på ønskede målvariabler primært være evaluert i Norge klart definerte implementeringsstrategier som forankrer tiltaket over tid

Evalueringseffekt kontroll Problematferd Effekt tiltak pre post Tid

Program med dokumenterte resultater ART (Aggresion Replacement Training) Sinnekontroll Respekt (Connect) Atferdsproblemer De utrolige årene Du og jeg og vi to Sosial kompetanse LP-modellen Olweusprogrammet Mobbing PALS Unge & Rus Rusforebygging VÆRrøykFRI Holde unge røykfrie ZERO Zippys venner

Forskningsbaserte tiltak i skolen Krav om evaluering Krav om dokumentert effekt for finansiering Etisk bruk av offentlige midler Bevissthet hos praktikere og bevilgende myndigheter om betydning av dokumentert effekt Bevissthet hos praktikere om hva som gir effekt

Utfordringer knyttet til endring av krav til praksis Ideelle organisasjoner kan miste inntektskilde Ideelle organisasjoner øver press mot politikere Politikere tør ikke stille krav om kunnskapsbase og dokumentert effekt

Implementeringsstrategier Manualbaserte tiltak med detaljerte beskrivelser av framgangsmåter Tydelig ledelse Sikre helhetlig satsning over tid Forankring i handlingsplaner Kreve oppfølging fra alle Sikre/kontrollere at planer/opplegg følges Kompetanseheving/opplæring

Inndeling/faser Definering av behov og vurdering av organisatoriske forutsetninger Implementeringsfasen – gjennomføringen Evaluering og vedlikehold

Hvordan få til mer forskningsbasert praksis i skolen? Krav om dokumentert kunnskapsbasert praksis Midler til evaluering av eksisterende tiltak Midler til utvikling og evaluering av teoribaserte tiltak Politisk vilje til å jobbe kunnskapsbasert Vilje og kompetanse blant praktikere og ideelle organisasjoner til kunnskapsbasert praksis

Behov for ytterligere kunnskap ’effektivitet’ under vanlige betingelser sammenheng mellom implementering og effekt vedlikehold av effekter

Utfordringer Spennet mellom offentlige og frivillige interesser 86 millioner deles ut fra det offentlige til frivillig rusarbeid 2 program dokumentert effekt 3 program sannsynlig effekt 11 program lav sannsynlighet for effekt 3 mill brukes på atferdsprogram i skolen Den privatpraktiserende lærer Ønske om variasjon i arbeidsformer

Overordnet anbefaling Formålstjenlig bruk av tid og penger Forankring av tiltak i planer og i virksomheten Skolering Kunne identifisere obligatoriske kjerneelementer og frihetsgrader i tiltak

Kompetansesentre og praktikere må lede an!