Brukerstyrt personlig assistanse

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Hvordan klare seg i eget hjem ?
Advokat Ann Helen Aarø ADVOKATFIRMAET HESTENES OG DRAMER & Co MNA
Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne – en ”vaktbikkje” også for utviklingshemmede? Gunn Strand Hutchinson, medlem av Bodø kommunale råd.
Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
AVLASTNING Melhus
Fremtidsbilder og familiens betydning Noen hovedfunn og perspektiver.
Status for iverksetting av velferdsteknologi i Helse og omsorg
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.
”Prosjekt selvbestemmelse” Nordmøre og Romsdal
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
Ellen Kopstad Tjenestekontoret Arendal kommune 23. April 2009
Wenche Frogn Sellæg hilser til dere alle.. Et godt liv med demens Hamar Wenche Frogn Sellæg/ Kari-Ann Baarlid.
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Tjenestekonsesjon for Brukerstyrt Personlig Assistanse - BPA
Individuell oppfølging i brukerens hjem Sosialt boligarbeid og oppfølging i bolig.
Arbeid i andres hjem + Arbeidsmiljøet når du jobber der
”Når vi bestemmer selv”
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
IPS Molde Individual Placement and Support
Etablering av privat praksis – lag din egen drømmejobb
11Jeg i arbeidslivet.
EN BEDRE HVERDAG MED GOD HABILITERING Stjørdal, november 2009 av Grete Müller.
IPT - Telemark Kartleggingsprosjekt IPT Paul Alfsen Njål Myrseth.
Gratulerer med dagen ”Brukerens hjem – din arbeidsplass”
Hvilke rettigheter har vi? Lov om sosiale tjenester
Barn som pårørende.
Opplæring; Lov om kommunale helse – og omsorgstjenester kapittel 9:
Brukerstyrt personlig assistanse - BPA NFUs boligpolitiske konferanse Gardermoen
Ungdomstiltak Tiltak mot fattigdom blant barn, unge og familier Drevet med tilskudd fra kap. 857 post 60 ”Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn.
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende.
Hverdagsrehabilitering Del 3 Brukermedvirkning
Hverdagsrehabilitering Del 1 Hverdagsrehabilitering – hva er det?
Samvirke innen offentlige tjenester Pleie- og omsorg FoU-prosjekt nr
Universitetet i Tromsø
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
BPA | Borgerstyrt Personlig Assistanse. » Hvor finner jeg BPA? » Under fanen tjenester ligger BPA.
Nytt fra NAV på boligfeltet Hege Løchen, KS storbyforum
Hvorfor det utvidede likestillingsbegrep – presentasjon av LDOs veiledning Av Mona Larsen-Asp underdirektør Høgskolen i Lillehammer 24. april 2008.
Oppfølgende tjeneste i bydel Gamle Oslo
Aldring med funksjonshemning i lokal kontekst Hege Gjertsen, Nordlandsforskning Problemstilling: Hvordan oppleves det å aldres med en medfødt eller tidlig.
Prosjektleder Inger Svendsrud
Kjersti Harnes, jur.rådgiver
NAV-konferanse 5.mars 2009 Rådmannens ansvar og interesse for NAV-kontoret.
Fritid med Bistand.
Lise Fornes Sosialfaglig rådgiver Trondsletten habiliteringssenter
NAV alene, eller sammen med andre? Hvordan kan NAV inngå som en del av et helhetlig velferdstilbud i kommunene?
Brukerstyrt personlig assistanse
Hva er Borgerstyrt personlig assistanse? Borgerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ organisering av praktisk og personlig assistanse for.
VERGEMÅL OG REPRESENTANTORDNING HOVEDTREKK I NYTT REGELVERK
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
Line Johnsrud, rådgiver, Kommunens omsorgsansvar Representantens/vergens rolle Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/ Line Johnsrud.
Rehabiliteringskonferansen 2015 Variasjon i organisering av tjenestene.
Eg ser at du e trøtt men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg Du må gå de sjøl men eg vil gå de med deg Eg vil gå de med deg.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Samvirke innen offentlige tjenester
Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Fritid med Bistand V/ Seniorrådgiver Anders Midtsundstad
Helse- og omsorgstjenester
Helseforetak – bedrift eller forvaltning?
Helle-Viv Helle Magnerud
HVA ER BPA? Brukerstyrt personlig assistanse
Samvirke innen offentlige tjenester
Helle-Viv Helle Magnerud
Arbeidsmiljøloven En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring.
NAV mulighetenes marked
BPA- brukerstyrt personlig assistanse
Utskrift av presentasjonen:

Brukerstyrt personlig assistanse Hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven . ( Khol) § 3-1 Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: §3-2 punkt 6 : Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, § 3-8 Brukerstyrt personlig assistanse Kommunen skal ha tilbud om personlig assistanse etter § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, i form av praktisk bistand og opplæring, organisert som brukerstyrt personlig assistanse.

Rundskriv: 1-20/2000 Brukerstyrt personlig assistanse , om ordningen Rundskriv: 1-15/2005 Borgerstyrt personlig assistanse, utvidelse av målgruppen

Hensikt En måte å organisere en tjeneste på Klar føring fra lovgiverne om at dette skal gi brukerne en mulighet for et fritt og selvstendig liv og ha mulighet for sosial omgang og fritidsaktiviteter på lik linje med alle andre Brukerne opplever ofte at det klarer ikke det vanlige hjelpeapparat å tilfredsstille Gjerne i kombinasjon med hjemmesykepleie etc Kommunen som avgjør hva som er den mest hensiktsmessig måte å organisere tjenesten på Brukeren skal høres

Bakgrunn Independent Living Independent Living startet som en borgerrettsbevegelse i USA i 60 åra. ​Det første senteret for Independent Living ble startet av aktivisten Ed Roberts i Berkley, California i 1972

 IL mener: Funksjonshemmede er først og fremst borgere, ikke først og fremst brukere. Funksjonshemmede har samme rett til deltakelse i samfunnet som alle andre. Funksjonshemmede skal oppleve frihet, kontroll og selv-bestemmelse. Både i hverdagslivet og når det gjelder de større livsprosjektene. At alle skal ha en lovbestemt rett til å bo der de vil, til arbeid, til full deltakelse, likestilling og inkludering i samfunnet. Funksjonshemmede er selv eksperter på sine behov og sine liv og må derfor både for seg selv og for hele gruppen finne gode løsninger og organisere seg for å få politisk makt. Funksjonshemmede må selv jobbe for å ta makt og endre samfunnsstrukturer.

En annen sentral tanke i Independent Living er at man vil bort fra profesjonsveldet. Tanken er at man ikke trenger noen "utenfra" til å fortelle hva dine behov er, men at andre som har personlig erfaring med det å være funksjonshemmet er de beste til å veilede, hjelpe og støtte. Independent Living handler om å få samme muligheter og kontroll over hverdagen som våre ikke-funksjonshemmede søsken, naboer og venner tar for gitt. Vi vil vokse opp med våre familier, vi vil kunne gå til nærmeste skole, kjøre samme buss som våre naboer og ta utdannelse og jobb som passer våre interesser.

Arbeidsliv Bare 43 % av funksjonshemmede er i arbeid. Mange flere ønsker seg ut i arbeidslivet og arbeid ofte er den beste veien til et selvstendig liv.

Historikk De første forsøkene med BPA startet i Norge 1991 Hjemlet i sosialtjenesteloven fra 2000 Det vesentlige skillet mellom brukerstyrt personlig assistanse og andre tjeneste tilbud er at arbeidsledelsen er knyttet til brukeren. Det innebærer at brukeren styrer sitt eget tjenestetilbud Hele hensikten med loven er at alle skal ha mulighet for å leve selvstendig

Rundskriv 1-20/2000 fra Helse- og sosialdepartementet Kommunen plikter å ha ordningen Påpeker viktigheten av å rådføre seg med brukeren og legge stor vekt på hva brukeren mener Vektlegger dette at brukeren skal ha mulighet til å leve og bo selvstendig Omtaler klageretten ift BPA Omtaler muligheten for å få BPA i forbindelse med at man flytter ut fra institusjon for å lette overgang bl.a og sier at sosialtjenesten plikter å samarbeide med andre sektorer for å løse oppgavene etter denne loven Arbeidsrettslige sider – kommunen har ansvar for å lære opp assistenter og brukere Bruker skal delta i ansettelser og ha lederopplæring Arbeidsmiljøloven og ansettelsesproblematikk etc Oppdragstakerforhold og arbeidstaker forhold Andre forhold som opplæring i etiske problemstillinger, taushetsplikt og lignende. Arbeidslederrollen, vederlagsbetaling bla.

Rundskriv 1-15/2005 angående utvidelse av målgruppen Ot.prop nr.60 (2004-2005) utvidet målgruppen til også å gjelde psykisk utviklingshemmede og barn med nedsatt funksjonsevne. For disse må andre bistå med arbeidsledelsen I praksis vil det da variere fra person til person hvor stor del av brukerstyringen den enkelte selv kan utøve. Presiserer at lettere funksjonshemming ikke er i veien for å utøve ledelse med hjelp. Formål uavhengighet fra foreldre Sier noe om hvem som kan bistå i ledelsen Sier noe om den unges selvbestemmelsesrett i forhold til foreldrenes autoritet (jfr. Barnelova §§ 31 flg. ) Hjelpeverges/verges funksjon der det er aktuelt Varighet av vedtaket, skal stå i forhold til varighet av hjelpebehov, men bør revurderes jevnlig BPA tildeles uavhengig av boform

Deltagelse i fritids-aktiviteter (Støttekontakt) BPA Kan innebære Personrettet praktisk bistand (hjelp til egenomsorg og personlig stell) Hjemmehjelp + f.eks hjelp til innkjøp, matlaging, vask av klær med mer. Deltagelse i fritids-aktiviteter (Støttekontakt) Snømåking, vedbæring, arrangere selskap etc Hvor går grensen for hva assistenten skal gjøre? BPA er ikke en egen tjeneste men en måte å organisere en tjeneste på.

Hvem er det da som har BPA? Fysisk funksjonshemmede, ulykker, muskellidelser, MS, ME etc Noen barn med forskjellig problematikk. ADHD, Autisme, Cp Ingen pga psykiatrisk diagnose foreløpig i Drammen Til dels store pleiebehov, vanskelig grense mot hjemmesykepleie.

Organisering Store forskjeller fra kommune til kommune ULOBA Lagt ut på anbud. 5 tilbydere + kommunen 27 har valgt kommunen i Drammen (41 til sammen) 1 er egen arbeidsgiver Drammen kommune har organisert det fra kontor for tjenestetildeling ut 2012 OU-prosessen…… Funksjonsassistent NAV (varig nedsatt funksjon)

Ledelse Arbeidsgiver er ansvarlig for budsjett, ansettelseskontrakter, oppsigelser, sykefraværs-oppfølging, avlønning etc. Arbeidsleder er medvirkende i ansettelsesprosessen, ansvarlig for å lage arbeidsplaner, arbeidsrutiner, opplæring i arbeidet etc.

Fordeler Stor grad av brukertilfredshet Større fleksibilitet Tilfredsstiller behovet for få personer å forholde seg til- kontinuitet Fleksibelt også for ansatte Stor grad av gjensidig lojalitet Personlig engasjement, lite sykemeldinger

Utfordringer Personlig relasjon utfordrer profesjonaliteten Brukeren/lederen skal ivareta personalet også når han/hun ikke blir ivaretatt Kjemi ekstra viktig Jobber alene, utfordrende å si fra Lederegenskapene er like forskjellige her som ellers i befolkningen Utfordrende å få til forutsigbarhet for ansatte når brukeren etterspør fleksibilitet

Utfordringer forts. Sårbart ved sykdom, oppsigelser etc. Utfordrende å ta på seg ledelse i store ordninger når de selv kanskje ikke er på topp Jobber fullt i egen jobb og er arbeidsleder i 50 % Behovet er ofte noen timer av gangen flere gg for dag, vanskeliggjør turnus/arbeidstidsregler

politikk Det arbeides med lovforslag for å rettighetsfeste BPA Funksjonshemmedes organisasjoner er skeptisk til samordningsreformen fordi de mener at det gjør dem til pasienter i motsetning til innbyggere med fulle rettigheter og plikter Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008) funksjonshemming anerkjent som diskrimineringsgrunnlag og påpeker at funksjonshemming ikke er det samme som sykdom De påpeker det betenkelige at deres assistenter ble omfattet av helsepersonelloven som bl.a forplikter til dokumentasjon. Helsepersonelloven gjelder for personer som yter hjelp etter Khol.

Framtidsperspektiv Ordning som er kommet for å bli Utvidelse av brukergruppen Andre måter å ha personlige assistenter på Utfordring for det øvrige tjenesteapparat Økonomi