Ny diskriminerings – og tilgjengelighetslov Avdelingsleder Elisabeth Lier Haugseth, LDO

Før jeg begynner vil jeg fortelle dere om svigermoren mi Likestillings- og diskrimineringsombudet

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ”Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes”, jf. dtl. § 1 Så! Til dagens tema: DTL: Trådte i kraft 1. januar i år. Ombudet arbeider for et likestilt samfunn. Den nye loven mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, har dette som et uttalt formål i § 1. LES. Tilgjengelighet for alle og ikke-diskriminering er viktige forutsetninger for at alle skal ha lik mulighet til samfunnsdeltakelse. Å sikre deltakelse for alle handler både om demokrati og grunnleggende menneskerettigheter. Likestillings- og diskrimineringsombudet

Lovens utgangspunkt Todelt Aktivitetsplikt Diskriminering Tilgjengelighet Aktivitetsplikt Offentlige myndigheter Arbeidsgivere i privat sektor som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven består av to deler: en diskrimineringsdel og en tilgjengelighetsdel. De to delene henger sammen, ved at manglende tilgjengelighet kan være å anse som diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. Men samtidig kan det være snakk om diskriminering selv om det ikke har noe med universell utforming og tilgjengelighet å gjøre. For eksempel diskriminering i forbindelse med ansettelser og utestedsdiskriminering. Loven inneholder også en bestemmelse om aktivitetsplikt. I følge bestemmelsen skal offentlige myndigheter og privat virksomhet med mer enn 50 ansatte arbeide aktivt og planmessig for å fremme lovens formål. Dette vil Bjørg Unstad – leder for samfunnsavdelingen gå grundig gjennom etterpå. Likestillings- og diskrimineringsombudet

Endret begrep – nedsatt funksjonsevne Funksjonshemmingen er et resultat av barrierer i samfunnet Mål: Funksjonsnedsettelsen skal ikke føre til funksjonshemming Det såkalte diskrimineringsgrunnlaget, det vil si de som er beskyttet, etter den nye loven er personer med ”nedsatt funksjonsevne”. Man har altså valgt å bytte ut begrepet funksjonshemming, fordi man mente at begrepet var uheldig. En person med nedsatt funksjonsevne vil ikke være funksjonshemmet dersom samfunnet er tilrettelagt. Funksjonshemming er dermed situasjonen som oppstår i det individet med nedsatt funksjonsevne møter barrierer i samfunnet. For eksempel vil ikke en person i rullestol være funksjonshemmet dersom det er mulighet for å bruke heis. Hva som ligger i nedsatt funksjonsevne er ikke definert i loven, og departementet har ikke ønsket at spørsmålet om nedsatt funksjonsevne skal bli en ”sak i saken”. Det avgjørende skal være den diskriminerende handlingen, og ikke hvorvidt personen har nedsatt funksjonsevne eller ikke. I forarbeidene er imidlertid nedsatt funksjonsevne defineres som ”tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner”. Likestillings- og diskrimineringsombudet

Denne trappen illustrerer hvordan det blir når personen blir problemet – og ikke samfunnet. Det er langt på vei slikt vi ønsker å bevege oss vekk fra, selv om akkurat lange bratte trapper i bybildet kanskje ikke er det enkleste å gjøre noe med – men mye kan gjøres uten for store investeringer Likestillings- og diskrimineringsombudet

Nedsatt funksjonsevne Kan være nedsatte fysiske funksjoner nedsatte psykiske funksjoner nedsatte kognitive funksjoner Avgrensning mot bagatellmessige og forbigående forhold Så når har man nedsatt funksjonsevne? I forarbeidene har man kategorisert nedsatt funksjonsevne på følgende måte: Nedsatte fysiske funksjoner, nedsatte psykiske funksjoner og nedsatte kognitive funksjoner. Hva som ligger i de ulike begrepene, kan nok dere mye bedre enn oss. Nedsatte fysiske funksjoner kan typisk være nedsatt bevegelsesfunksjoner, synsfunksjoner og hørselsfunksjoner. Nedsatte psykiske funksjoner kan omfatte psykiske lidelser, som for eksempel depresjoner. Nedsatte kognitive funksjoner, vil typisk være nedsatt evne til kunnskapservervelse, nedsatt hukommelsesevne eller språkvansker. Adhd og dysleksi faller innunder denne gruppen. MEN altså, dette er ikke juridiske begrep. Dette er bare en måte å systematisere ulike funksjonsnedsettelser på. Som sagt er ikke begrepet nedsatt funksjonsevne definert i loven. I forarbeidene er det imidlertid presisert at begrepet ikke omfatter bagatellmessige eller forbigående forhold. For eksempel vil ikke et brukket ben være omfattet. Likestillings- og diskrimineringsombudet

Diskriminering Direkte og indirekte diskriminering Trakassering Funksjonshemming som er nedsatt, antas være nedsatt, har vært nedsatt eller vil kunne bli nedsatt Diskriminering på grunn av tilknytning Trakassering Instruks Gjengjeldelse Positiv særbehandling Diskrimineringsdelen i loven følger mønsteret til de andre diskrimineringslovene. Loven forbyr for det første direkte og indirekte diskriminering, og den forbyr ikke bare diskriminering på grunn av funksjonsevne som ER nedsatt. Også funksjonsevne som antas å være nedsatt, har vært nedsatt eller vil kunne bli nedsatt, omfattes. Det betyr altså at diskrimineringsgrunnlaget favner vidt. For eksempel vil man kunne antas å ha nedsatt funksjonsevne dersom man er overvektig og ikke får en jobb fordi arbeidsgiveren antar at vedkommende vil få hjerte- og karsykdommer. Overvektige i seg selv er nemlig som utgangspunkt ikke beskyttet. Dette betyr jo at mange potensielt vil være beskyttet av den nye loven, og det blir spennende å se hvordan grensene trekkes opp etter hvert. Også diskriminering på grunn av tilknytning til personer med nedsatt funksjonsevne omfattes. For eksempel hvis en mor eller far blir dårlig behandlet på arbeidsplassen fordi hun eller han har et barn med nedsatt funksjonsevne, eller dersom man nektes inngang på et utested fordi man er i følge med en venn med nedsatt funksjonsevne. Ellers forbyr loven trakassering, instruks om diskriminering og gjengjeldelse, og den har bestemmelser om positiv særbehandling. Dette er etter samme mønster som de andre diskrimineringslovene. Likestillings- og diskrimineringsombudet

En nyhetssak i Aftenposten nettopp illustrerer en mulig diskrimineringssak. Saken handlet om en fengselsbetjent fra Bergen. Mannen har diabetes 1, og sykdommen har ikke medført noen problemer i arbeidet. Men da betjenten ønsket utdannelse, og søkte seg inn på fengselsskolen, fikk han avslag. Begrunnelse: Han hadde diabetes 1. Likestillings- og diskrimineringsombudet

Restaurant – førerhund Eksempel på indirekte diskriminering. Forbudet på denne restauranten er et nøytralt forbud, men det fører til at blinde med førerhund ikke kan besøke restauranten. Dette er et typisk eksempel på indirekte forskjellsbehandling etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Likestillings- og diskrimineringsombudet

Unntak fra forbudet Forskjellsbehandling er tillatt dersom saklig formål nødvendig ikke uforholdsmessig inngripende Forskjellsbehandling i arbeidslivet må i tillegg være nødvendig for utøvelsen av arbeid eller yrke Ifølge § 4 er en forskjellsbehandling tillatt dersom den er nødvendig for å nå et saklig formål og den ikke er uforholdsmessig inngripende. Interesseavveining. Også dette er i tråd med de øvrige diskrimineringslovene, som har tilsvarende unntaksbestemmelser. Likestillings- og diskrimineringsombudet

Tilgjengelighet Plikt til universell utforming Manglende universell tilrettelegging er diskriminering Plikt til individuell tilrettelegging Manglende individuell tilrettelegging er diskriminering Som nevnt er diskriminerings- og tilgjengelighetsdelen todelt, og den andre delen er tilgjengelighet. Loven inneholder en plikt både til universell utforming (eller generell tilrettelegging), og en plikt til individuell tilrettelegging. Det som er interessant for ombudet er at manglende universell utforming og generell tilrettelegging er å anse som diskriminering. Dette blir en ny, spennende og utfordrende del for ombudet å håndheve. Likestillings- og diskrimineringsombudet

Pliktsubjektene offentlige (virksomhet), og privat virksomhet rettet mot allmennheten Eks: Skoler, sykehus, trygdekontorer, fritidsklubber, idrettsanlegg og kulturbygg Arbeidsplasser generelt ikke omfattet, avgjørende om publikumsrettet – men andre regler kan gi føringer for krav til utforming og tilgjengelighet enn DTL Borettslag, boligsameier og liknende – anses ikke som rettet mot allmennheten NB Det er virksomheten som er ansvarlig for å tilrettelegge – virksomheter som driver i leide lokaler kan ikke fraskrive seg ansvaret Likestillings- og diskrimineringsombudet

Universell utforming ”Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsninger i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig”, jf. dtl. § 9 annet ledd. Universell utforming er en rettslig standard, kravene kan endres over tid, for eksempel som følge av teknologisk utvikling Likestillings- og diskrimineringsombudet

Som dere vet veldig godt, er dette langt fra noe enestående eksempel! Bildet er tatt av en ansatt ved ombudet, og er fra en universitetsbygning i Tyskland. Man ser her at funksjonshemmede har tilgang til bygget, men de kommer ikke inn hovedinngangen, der de uten funksjonshemming kommer inn. Isteden må personer i rullestol rulle rundt hele bygget, og gå inn søppelinngangen. Som dere vet veldig godt, er dette langt fra noe enestående eksempel! Likestillings- og diskrimineringsombudet

Virksomhetens alminnelige funksjon Konkret vurdering Fysiske forhold som er nødvendige for å benytte tilbudet Eks: en restaurants alminnelige funksjon servering av mat og drikke ved bord mot betaling. Inkluderer også tilgang til toalett, mens kjøkken, lager og personalrom faller utenfor et transportmiddels alminnelige funksjon forutsetter mulighet til av og påstigning, billettkjøp og informasjon om stoppesteder en klesbutikks alminnelige funksjon forutsetter tilgang til der klærne henger, prøverom og kasse for betaling Likestillings- og diskrimineringsombudet

Tilretteleggingsplikten, § 12 Utvalgte områder Arbeidslivet Skole- og utdanningsinstitusjoner Barnehager Helse- og sosialsektoren – Tjenester av varig karakter Ikke ment å gi utvidede rettigheter sammenliknet med dem som allerede finnes i sektorlovgivningen – men heller ikke mindre. Formålet med bestemmelsene er DTL § 12 – viktig supplement til kravet om universell utforming – ikke alltid tilstrekkelig Tiltak som kommer enkeltpersoner til gode. Eks. tilrettelegging for barn og elever med kognitive utfordringer – mye allerede i nedfelt i opplæringslova – barnehageloven etc. Ingen utvidelse av eksisterende rettigheter Diskrimineringsperspektivet Sikre likeverdig deltakelse Hva kan ombudet ta stilling til? Er eksisterende lover oppfylt? Har den ansvarlige gjort nødvendige vurderinger? Likestillings- og diskrimineringsombudet

Brudd på plikten - diskriminering ”Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten”, jf. dtl. § 9 tredje ledd.” ”Brudd på plikten til å sikre universell utforming etter tredje ledd regnes som diskriminering”, jf. dtl. § 9 fjerde ledd Likestillings- og diskrimineringsombudet

Uforholdsmessig byrde Vurderingstemaer Hvor effektivt bygges funksjonshemmende barrierer ned? Den alminnelige funksjonen – offentlig art? Nødvendige kostnader Virksomhetens ressurser Sikkerhetsmessige hensyn Vernehensyn Loven har en sikkerhetsventil – ikke ment å skulle knele virksomheter eller at noen må legge ned hvis de skulle sikre universell utforming Hører argumentet fra forretninger – skal vi gjøre dette, må vi legge ned – ikke tilstrekkelig med en påstand – da må det dokumenteres på et vis. Likestillings- og diskrimineringsombudet

På vei mot mer likeverd Vern mot diskriminering på alle samfunnsområder Likeverdig deltakelse Aktiv innsats for like muligheter Oppsummeringsvis: Hva har vi så oppnådd med loven? Arne Lein kaller loven et nødvendig paradigmeskifte – i Trondheim forrige uke omtalte noen loven som en like stor begivenhet som oppdagelsene til Kopernikus – det er ikke lite å leve opp til! Mange nye medarbeidere i LDO – de må få opplæring – lest blant annet forarbeidene til de lovene vi håndhever: Likestillingsloven: ”fremme likestilling mellom kvinner og menn, og særlig bedre kvinners stilling” Diskrimineringsloven: ”fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter, og hindre diskriminering på grunn av etnisitet, språk, religion osv…” DTL: ”fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle…” ”bidra til nedbygging av samfunnsskapte barrierer og hindre at nye skapes” En utvikling av nivået for diskrimineringslovverket – hovedfokuset på likeverd og rett til den samme deltakelse, selv om noen andre forutsetninger enn ”den store hopen” Bevissthet om at det ikke er den enkelte som er ansvarlig for manglende muligheter til deltakelse – gjelder ut over vernet for personer med nedsatt funksjonsevne – også personer med annen etnisk bakgrunn, for eksempel. Den som har makt til å utestenge noen fra fellesskapet, må også være den som har ansvaret for å innlemme de samme i fellesskapet. Ombudet en viktig rolle sett i lys av mandatet vårt . Vi vil gjøre det som forventes av oss for å påvirke utviklingen Veiledning om rettigheter og plikter Håndheve lovverket Spre kunnskap Likestillings- og diskrimineringsombudet

Så får vi håpe at min svigermor og andres mødre og svigermødre, etter hvert ikke behøver å grue seg til togturen fordi de ikke kommer av uten hjelp.. Likestillings- og diskrimineringsombudet