Studentens rettigheter - institusjonens plikter

Presentasjon om: "Studentens rettigheter - institusjonens plikter"— Utskrift av presentasjonen:

1 Studentens rettigheter - institusjonens plikter
Innspillsmøte om studentrettigheter Bergen, Kjetil Knarlag

2 Om Universell Opprettet av Kunnskapsdepartementet og plassert ved NTNU
Målgruppe: Ansatte ved høyere utdanningsinstitusjoner Arbeidsoppgaver: Pådriver for et inkluderende læringsmiljø gjennom universell utforming og individuell tilrettelegging Pådriver for læringsmiljøutvalgene (LMU) Løse prosjektbaserte oppgaver for KD og BLD om universell utforming Utreder fagskolenes behov for støtte når det gjelder inkludering, tilrettelegging og universell utforming av læringsmiljø

3 Oppsummering § 4-2 om utdanningsplan bør forsterkes
§ 4-3 om læringsmiljø bør endres: Forståelsen av begrepet læringsmiljø må utvides og presiseres Læringsmiljøutvalgene bør bestå, men få en tydeligere rolle for studentenes medvirkning og endring Hva som ligger i begrepene inkludering, universell utforming og rett til tilrettelegging må avklares Harmoniseringen mot Likestillings- og diskrimineringsloven må fullføres Hva som ligger i tilsyn og hvem som er tilsynsmyndigheter må tydeliggjøres Klagemuligheter på læringsmiljø bør avklares § 7-6 om enkeltvedtak bør synliggjøres i delen om læringsmiljø

4 1. Forståelsen av begrepet læringsmiljø
Dagens lovgivning § 4-3 Læringsmiljø og studiemiljø Læringsmiljøet – fullt forsvarlig – ut fra helse, sikkerhet og velferd Lang kravspek om fysisk arbeidsmiljø Utfordringer Manglende begrepsavklaring på læringsmiljø Sammenblanding av begreper HMS-tilnærming Hovedfokus på fysiske forhold, og lite om andre faktorer som påvirker læringsmiljø Forslag Utvide og presisere læringsmiljøbegrepet Kobling mot begreper som utdanningskvalitet, læring, læringsbaner og studentenes rettigheter Ta bort HMS-fokus og detaljreguleringen av det fysiske

5 Begrepsforståelse: Hva er læringsmiljø?
Fysisk læringsmiljø Bygninger, omgivelser Pedagogisk læringsmiljø Form, innhold og rammer for den pedagogiske aktiviteten som påvirker studentenes læring Digitalt læringsmiljø Grensegangen mellom læringsprosesser, pedagogikk og teknologi Organisatorisk læringsmiljø System for tilbakemelding, medvirkning, informasjon og informasjonsspredning. Psykososialt læringsmiljø Mellommenneskelige forhold, trivsel og samhandling «Alle faktorer som kan påvirke studentenes læring»

6 2. Læringsmiljøutvalgene
Dagens lovgivning § 4-3 (3) Ivareta punktene i første og annet ledd, delta i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljø, rapportere på institusjonens arbeid med læringsmiljø, holdes orientert om klager, og pålegg og enkeltvedtak fra Arbeidstilsynet Utfordringer § 4-3 (1) og (2) er for svake og uklare Andre deler av læringsmiljøet oppfattes som viktigere Pålegg og andre enkeltvedtak fra Arbeidstilsynet eksisterer ikke LMU har konkurrert med eksisterende organer og tradisjoner Forslag Beholde LMU som organ for studentenes medvirkning og kvalitetssikring av læringsmiljøspørsmål Endring av innholdet i læringsmiljøparagrafene (1) og (2) gir LMU konkrete og relevante oppgaver Redusere HMS-preget til utvalget Tydeliggjøre aktivitetsplikten Behov for tydeliggjøring av LMUs rolle i kvalitetssikringsarbeidet, noe som også inngår i UHL 4-3 (4)

7 Læringsmiljøutvalgene
Formålet med LMU er å bidra til bedre studentmedvirkning og bedring av læringsmiljøet Kartlegginger har vist at dette varierer sterkt mellom institusjonene, og at LMU som arena for medvirkning er tydeligere enn LMUenes betydning for læringsmiljøet Flere LMU er revitalisert etter fusjon, og fungerer nå etter begge delene av lovgivers intensjon LMU vil styrkes med en lovpresisering og klargjøring av rammer, styringsdialog og tilsyn Kartlegging av LMU-utdanningene «Læringsmiljøutvalget (LMU) er Universitetet i Bergens (UiB) viktigste organ for saker om studentenes læringsmiljø.» Khrono, Det kan stilles spørsmål ved manglende konsekvensutredning av forslagene og timingen på undersøkelsen gjort av LMU

8 3. Universell utforming Dagens lovgivning Utfordringer Forslag
§ 4-3 (2) punkt i) I utformingen av det fysiske arbeidsmiljø skal så langt det er mulig og rimelig sørges for at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming Utfordringer Universell utforming avgrenses til å gjelde bygninger, og begrepets innhold er endret siden innføringen i UHL. Manglende harmonisering mot annet lovverk som PBL og LDL. Forslag Alle deler av læringsmiljøet (utvidet forståelse) skal utformes etter prinsipper om universell utforming. Dette gjelder hovedløsninger rettet mot studentene som sådan. Institusjonene må rapportere på arbeidet med uu og fra aktivitetsplikten. Harmonisering mot LDL og PBL – særlig når det gjelder uu av IKT

9 3. Inkludering og tilrettelegging
Dagens lovgivning § 4-3 (2) punkt g: Lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger skal være utformet slik at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen § 4-3 (5) Institusjonen skal så langt det er mulig og rimelig legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov Utfordringer Fokus på fysiske funksjonsnedsettelser Upresise formulering om «særskilte behov» Ingen retningslinjer for rapportering og aktivitetsplikt Forslag Endringsforslagene i «Høring om endringer i universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven om studentombud, trakassering og tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne og særskilte behov» opprettholdes med nødvendige presiseringer. Krav om at tilrettelegging etter § 4-3 er enkeltvedtak må synliggjøres i denne delen av lovteksten

10 Universell utforming og individuell tilrettelegging
Studentene har RETT på egnet individuell tilrettelegging av Lærested Undervisning Læremidler Eksamen Institusjonene har PLIKT til universell utforming av IKT og fysiske omgivelser

11 4. Tilsyn Dagens lovgivning Utfordringer Forslag
§ 2-1 (2) og (3) NOKUT fører tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid § 4-3 (5) Arbeidstilsynet fører tilsyn med at kravene i annet ledd overholdes. Utfordringer Lite tilsyn på oppgaver som omhandler læringsmiljø, inkludering, universell utforming. Arbeidstilsynet fører bare «HMS-tilsyn» og er lite relevant for læringsmiljø. Difi skal føre tilsyn med sektoren fra og er ikke nevnt. Forslag NOKUT bør føre tilsyn med institusjonens arbeid (prosesser) med læringsmiljø, herunder systemer for studentmedvirkning, LMUenes rolle og institusjonenes kvalitetssikring av tilbud og tjenester for studenter med nedsatt funksjonsevne. Difi skal fortsatt føre tilsyn med IKT – må nevnes i UHL. Departementet må ta opp læringsmiljø i styringsdialogen.

12 Andre forhold Klagemulighetene etter UHL og LDL må harmoniseres, slik at diskrimineringsbestemmelsene fungerer etter hensikten Likestillings- og diskrimineringsombudet forutsetter at en klage om generell diskriminering (direkte eller indirekte forskjellsbehandling) eller brudd på plikten til universell utforming eller tilrettelegging prøves i institusjonenes egne organer. Dette bør nevnes i forarbeider Bruk av utdanningsplan som verktøy for tilrettelegging er et ubrukt potensiale.

13 Til dypere diskusjon Detaljeringsgrad Forholde til andre lover
Behov for eget læringsmiljøkapittel Mentorordning for alle studenter

14 Om Universell www.universell.no Lars Jørgensen Kjetil Knarlag
Leder Tel: / Bjørnar Kvernevik Førstekonsulent Tel: / Lars Jørgensen Seniorrådgiver Tel: Elinor J. Olaussen Tel: /