Kvoteutsiktene for de viktigste fiskeslagene de neste 5 årene Ole Arve Misund (Bjarte Bogstad, T. Haug, E. Hallfredsson, I. Huse, C. Hvingel, Å. Høines, R. Ingvaldsen, E. Johnsen, L. Nøttestad, E. Stenevik, S. Tjelmeland, E. Torstensen og N. Øien) Representantskapsmøte, Fiskebåtredernes Forbund, Oslo, 1. februar 2012

Samfunnsoppdrag Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og miljøet i de marine økosystemene

FKDs strategi førende for HI Norge skal ha en internasjonal ledende posisjon innen marin forskning og innovasjon. Norge skal ha internasjonal rolle som ivaretar våre interesser og ansvar som havnasjon og kyststat… Norge skal ha bærekraftige marine næringer med høyest mulig samlet verdiskaping... Norsk sjømat skal være trygg og kjent for kvalitet…

2011 eksportverdi, norsk sjømat 53 mrd. kr - havbruk 31 mrd. kr, 58 % - villfanget 22 mrd. kr

Forespørsel (brev fra Fiskebåt 14. desember 2011) Kvotene normalt fastsatt for ett år. Interesse for prognoser for de neste 5 årene, og om tiltak/forhold som vil kunne påvirke prognosene. Utgangspunkt i gjeldende forvaltningsstrategier. Kommuniser om fornuftig med endringer for å øke utbyttet. Følgende fiskebestander: –nordøstarktisk torsk, hyse, sei, blåkveite –sei i Nordsjøen –norsk vårgytende sild –makrell –nordsjøsild –kolmule Utfordrende (umulig) å lage slike prognoser for kortlivete bestander som lodde, øyepål og tobis, men synspunkter av interesse

Martin Leutbecher, ECMWF, private communication Forecast day Prediksjon er vanskelig. Meteorologene har gode metoder for å vurdere verdien av prediksjoner. Her vist som ”Forecast errors north of 65 o N larger than the extratropical mean 20 o N-90 o N” ECMWF (med tillatelse fra Ø.Hov, met.no)

Nowcasting 3d-var assimilation of radar reflectivity (Grønsleth 2011) Metorologisk Inst. har iflg Synovate størst troverdighet blant norske organisasjoner! (fra Ø. Hov, met.no)

Predicting natural climate variability Dataserier: PINRO Analyse: Humlum, UiO Predictions for the next 5 years: Cooling up to , thereafter increasing temperatures Method: Kola section Purely statistical approach Identify dominant periods Obs: dette er en ren statistisk metode og må dermed presenteres med forsiktighet. Det er stor usikkerhet med metoden. Vil gi prediksjon av naturlig klimavariabilitet (ikke menneskeskapt). Menneskeskapt betyr lite på 5-års skala, men mye på lang tidsskala. Bjerknessenteret arbeider med å utvikle gode hydrodynamiske modeller for Predikere naturlig variabilitet (5-10 års skala), så prediksjonene vil bli bedre etter hvert.

Døme på prognose (med usikkerhet) av fiskebestand < 5% fare for at gytebestanden kjem under 200 kt gjev kvote på 320 kt i 2012

Nordsjøsild

Sei i Nordsjøen Rekruttering (3-åringer) er basert på langtidsmiddel Rekruttering i 2006, 2008 og 2009 var mellom de lavest observerte noensinne Gytebiomassen er nå dominert av en sterk årsklasse (2007) som så langt bare er observert i tokt i 2011

Torsk i Nordsjøen Basert på F=0.68 (estimert for 2010) Rekruttering som snitt Forvaltningsplanene forutsatte at F skulle reduseres til 65 % av F 2008 i Estimert F er nå 97% av F 2008 Fordeling mellom landinger, utkast og ikke-allokert fangst er varierende Selv null fangst i 2012 vil ikke gi en gytebiomasse på Bpa i 2013 Forvaltningsplanen forutsetter også F=0.4 dersom gytebiomassen er større enn B pa, ellers skal F reduseres

Øyepål Kortlevet art, sterkt varierende rekruttering og éngangsgyter (hovedsakelig som 2-åring) Dårlig rekruttering på 2000-tallet, bedre i 2008 og 2009 Dårlig rekruttering igjen i 2010 og 2011 ICES råd 2012: Ingen kvote (iht. ”escapement strategi”/strategi for gjenværende biomasse) Hvis den dårlige rekrutteringen fortsetter vil det ikke være grunnlag for et øyepålfiskeri de neste årene

Tobis Store endringer i forvaltningen fra 2011  Norsk områdebasert forvaltning i NØS  ICES: 7 bestandsområder med individuell bestandsvurdering Sør i NS (f.eks Doggerbankområdet) var rekrutteringen middels, men varierende på 2000-tallet og meget god i I 2010 og 2011 (skrapetoktresultat) var rekrutteringen meget svak! I norsk sone har rekrutteringen vært dårlig siden slutten av 90-tallet. Noe bedre i 2008 og var elendig og 2011 er ukjent inntil tokt i april. Kvoteråd for 2012 fra HI og ICES vil foreligge i begynnelsen av februar. Dårlig rekrutteringsforhold gir ikke grunnlag for optimistiske prognoser. Årsklassene 2008 og 2009 er nå sterkt redusert og høye kvoter vil kun bli gitt ved nye gode årsklasser. Stort potensial for høye kvoter (>150 kt) i NØS ved god rekruttering i minst 2 år på rad.

NVG sild – lav rekruttering

Nordøstatlantisk makrell Forutsetning: kyststatsavtale i 2012 med påfølgende totalkvote innenfor gjeldende forvaltningsplan (F= )

Kolmule

Torsk

Hyse

Sei

Lodde Forvaltingsmodellen for lodde er no under omlegging for å bli betre tilpassa den økologiske situasjonen vi har no (ekstrem nordleg utbreiing av både torsk og lodde om hausten) Viser mogleg utvikling for moden biomasse om hausten, uvisse i rekruttering, modning og vekst Torskebestanden er halden konstant på dagens nivå, fører til minke i moden biomasse

Økologiske sammenhenger Fiskebestander - Barentshavet

Økosystemtoktet lodde

Økosystemtoktet torsk

Torskevekst og mengde mat

Torskens konsum

Blåkveite (norsk høsttokt) Biomass / numbers Foreløpige resultater 2011 toktet var noe redusert på grunn av vær => større usikkerhet i estimatene. Ikke tokt i 2010 (Skal gjennomføres hvert andre år fra nå av)

Reke i Barentshavet Status2011 Risk of falling below B lim 0.0 % Risk of falling below B trigger 0.1 % Risk of exceeding F MSY 0.8 % Productivity (% of max.)3.0 %

Reke i Barentshavet: risk B overskrider B trigger ved 6 ulike fangstnivåer

Fangst og bestandsstørrelser, Ishavssel

Bestandsstørrelse og fangst, vågehval

Samfunnsnytte:

Those who have knowledge, don't predict. Those who predict, don't have knowledge. Prediction is difficult, especially if it involves the future. Nils Bohr Lao Tzu, 6th Century BC Chinese Poet

Ønsker oss alle lykke til i 2012 og i årene som kommer!