Utfordringer for norsk ressursforvaltning

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hovedside.
Advertisements

Hovedside.
FISK OG SEISMIKK 2012 Fiskerinæringens bidrag til bedre samordning
Fisk og seismikk seminar Erfaringer fra 2010 og fremtidsutsikter
Kilder og risiko for akutt oljeforurensning i Norge
Hvordan forvalte bestandene? Neste generasjons forvaltningsstrategier Sverre Johansen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Bergen –
Plankton er første ledd i næringskjedene i havet
Forside.
Økosystemforvaltning i nordområdene
Knut Sivertsen Høgskolen i Finnmark, Alta
Konsekvenser av et større oljeutslipp på Mørebankene: et scenario
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Steinar Nesse, DNV Consulting (Fagrådgiver til OED)
Tallenes tale Tallenes tale 2008 Eksporten i 2008 Norsk sjømateksport var i 2008 på 39,1 milliarder kroner og for fjerde år på rad settes det.
WWFs syn på norsk fiskeriforvaltning Nina Jensen WWF-Norge Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Oslo, 4. februar 2009.
Verdens beste sjømatnæring Geir Ove Ystmark direktør industri, FHL.
Sokkelåret 2012 NPF Stavanger 29. januar 2013 Oljedirektør Bente Nyland.
Utredning av konsekvenser av fiskeri i området Lofoten - Barentshavet Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet.
Oljeberedskap, ikke bare snakk om teknologi, men også kunnskap Anders Jelmert og Erik Olsen.
Klimaendringer og havforsurning
Livet i havet – vårt felles ansvar Fiskebåtredernes Forbund Liv Holmefjord, fiskeridirektør Nye utfordringer for forvaltningen.
Elendig rekruttering av øyepål og tobis i 2010 og 2011 – hva skjer i Nordsjøen? Geir Ottersen, HI. Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag.
Forslag til petroleumsfrie områder i Barentshavet
Endringer i makrellens vandringer
Modeller til studier av effekter (impacts) av klimaendringer på hele økonomien CGE-modeller, –hele den formelle økonomien –i varierende grad ikke-markedseffekter.
NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI Nekton er ”svømmere”, dvs pelagiske organismer som har egenbevegelse nok til å overvinne strømmer og selv velge kurs og oppholdssted.
Fiskeflåten 2020 Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen
Hav og klima Helge Drange
årsak, symptom, følger og handlingsvegring
Fiskeripolitikk i bevegelse Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt.
Jeppe Kolding Universitet Bergen
Hvordan påvirker klimaendringene de marine økosystemene?
Høring finanskomiteen vedrørende Statsbudsjettet for 2007 Geir Ove Ystmark direktør FHL industri og eksport Agnar Moe direktør FHL fiskemel.
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 SINTEFs Torskesminar på AQUA NOR 2005 Immunstimulering gir friskere yngel – og bedre overlevelse Jorunn Skjermo, SINTEF.
Olje- og gassindustriens ambisjoner: En trussel mot fiskerinæringen? Oslo, 4. februar 2009 Lars Arne Ryssdal Direktør næring og miljø Oljeindustriens Landsforening.
1 Hvitfisk – hva skjer? Kolbjørn Giskeødegård SUROFI 9. mai 2008 Kolbjørn Giskeødegård.
Kvoteutsiktene for de viktigste fiskeslagene de neste 5 årene Ole Arve Misund (Bjarte Bogstad, T. Haug, E. Hallfredsson, I. Huse, C. Hvingel, Å. Høines,
Har vi tilstrekkelig kunnskap for en framtidig god marin ressursforvaltning? Reidar Toresen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Oslo, 13.
NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI
Fisker for forskerne Ole Arve Misund Rapportslepp, HI,
NIFES er nasjonalt referanselaboratorium for kvalitetsreduserende og humanpatogene parasitter i fisk NIFES overvåker pelagisk råstoffkvalitet mht parasitter.
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimautviklingen med og uten utslippsreduserende tiltak Helge Drange
RÅVARESITUASJONEN FOR FISKEFÔRPRODUSENTENE – NYE MARINE RÅSTOFFKILDER
Varmere klima – helseutfordringer ved oppdrett av fisk
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010.
Forvaltningsplan Barentshavet Utredning av ytre påvirkning – høringsmøter oktober 2004 Forvaltningsplan Barentshavet Utredning av ytre påvirkning – høringsmøter.
SEAPOP Om sjøfugl - for et rikere hav. SEAPOP ● Nasjonalt sjøfuglprogram for styrket beslutningsstøtte i marine områder ● ulike beslutningstakere ● forvaltere.
Energipolitikk Utfordringer for framtida
Geografiprosjekt Våren 2009
Stortingsmelding om forvaltning av kongekrabbe
Fangstbegrensning i trål og snurrevad
Responderer forvaltningen i tide på endringer i økosystem og samfunn? Knut Sunnanå Forsker, Havforskningsinstituttet Fiskeripolitikk i bevegelse, Nordisk.
Norwegian Ministry of Fisheries 1 ”Rammebetingelser og utvikling av fiskerinæringen i Oslofjord-regionen” Fiskeriminister Svein Ludvigsen Oslofjorden Fiskerlags.
Hva skjer i havet? Økosystemet i Norskehavet under lupen
Norwegian Ministry of Fisheries Et fremtidsbilde av norsk fiskerinæring Bodø 18. september 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen.
Norwegian Ministry of Fisheries Rent og rikt hav Statssekretær Thorhild Widvey, Fiskeridepartementet Tromsø 22. november 2002.
Nye Ramoen – Nye muligheter
”Im Westen nichts Neues” (Intet Nytt fra Vestfronten) Johán H Williams, President North East Atlantic Fisheries Commission NEAFC.
WWF-Norges syn på havbruksnæringen Karoline Andaur WWF Norge 11 Februar 2010 Sats på torsk!
Tobis - metodikk og rådgivning - Espen Johnsen Forskningsgruppe Marin økosystem akustikk.
”SEISMIKK-FISKFORSKNING 2009” AKUSTISKE UNDERSØKELSER I VESTERÅLEN Egil Ona Havforskningsinstituttet John Dalen Havforskningsinstituttet Bearbeidet til.
Ressurssituasjonen i pelagisk sektor Ole Arve Misund Norges Sildesalslag 2010, Tromsø, 4 juni.
Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer Ole Arve Misund Norges Fiskarlags Landsmøte, Trondheim,
Globalt og lokalt klima
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI
(Gammelt) Nytt fra klimafronten
Plankton er første ledd i næringskjedene i havet
Effekter på garn- og linefangster, Vesterålen 2009
Utskrift av presentasjonen:

Utfordringer for norsk ressursforvaltning Representantskapsmøte, Fiskebåt, Bristol, Oslo 4. feb. 2009 Utfordringer for norsk ressursforvaltning Ole Arve Misund

Tema Bestandssituasjonen Kunnskaper Trofiske interaksjoner Evolusjonære effekter Klimaeffekter Forsuring Olje/Fisk Seismikk Virkninger av utslipp Redskaper – miljøpåvirkning av fiskeriene Forvaltningsmessige utfordringer

Sannsynlighet for bærekraftig fiske (%) Det globale bilde av fiskeriene: overfiske! Sannsynlighet for bærekraftig fiske (%)

Forhold mellom gytebestand og føre-var-nivå Bestandssituasjonen er generelt god i våre havområder, spesielt i Barentshavet Torsk Hyse Sei Føre-var-nivå

Ny kunnskap om trofiske interaksjoner Konkurranse og predasjon – noen resultater - Økt mengde pelagisk fisk (makrell, kolmule og sild) i Norskehavet => redusert zooplankton biomasse - nordlig forflytning, lite overlapp => konkurranse ingen områder uten beiting; alle områder beites i flere ganger Konkurranse med pelagisk fisk => fordeling bardehval i nordlige Barentshavet Finnhval Knølhval Vågehval

? Temperatur i atlantisk vann i Barentshavet gjennom 20. århundre (PINRO og Havforskningsinstituttet) og temperaturprognose for Barentshavet mot 2080 (Furevik et al. 2003) ? Temperatur År Sundby (2008)

Langtidsendringer i gyteområder og gytesuksess for torsk I varme perioder: - forflytning nordover - økning i gytebestand 1910-1940 1980 I kalde perioder: - forflytning sørover - avtagende gytebestand 1950-1970 Temperatur År Sundby og Nakken (2008)

Nordøstlig fordeling i varme år Sørvestlig fordeling i kalde år From Ozhigin & Luka 1985, Vilhjalmsson 1997

Sim1: Dagens klima

Sim2: Framtidig varmere klima

Forsuring av havet

Seismikk - kunnskapshull For å forbedre rådgivingen i seismikksaker trenger vi økt kunnskap om følgende tema: Subletale effekter på fiskelarver Effekter på zooplankton Stressreaksjoner hos hval Adferdsreaksjoner hos hval Endring i fordelingsmønster av hval i større områder

Fiskelarver og zooplankton Eksponeringsforsøk på varierte avstander ved bruk av oppankret luftkanonklynge (kommersiell størrelse) Forsøksorganismer (ulike stadier): Torskeyngel Raudåte (zooplankton) Analyserer for responser i: Uttrykte gener (mikromatrise) Anatomi og patologi Adferd Spesielt interessert i responser som ikke medfører akutt dødelighet

Genetiske respons: Mikromatrise Organismer reagerer øyeblikkelige på stress eks. ved å produsere hormoner eller sette immunsystemet i beredskap Stressreaksjoner skapes av gener som ”slåes på” eller ”slås av” (opp- eller nedreguleres) Opp- eller nedregulering av gener kan måles ved hjelp av Micromatriser

Regulering av fangstmengde - tåler makrell trenging?

Dødelighet av makrell resultater fra 2006 og 2007 Dødeligheten hos makrell oppsto ganske raskt (i løpet av ett døgn eller to) etter trenging

Deling og slipping av fangst før eller etter pumping

Forvaltningsplan Norskehavet Særlig verdifulle områder viktige for biologisk produksjon viktige for biodiversitet Basert bl.a. på: sameksistens olje-fisk Norskehavet og Nordsjøen marine verneområder identifisering av særlig verdifulle områder Lofoten – Barentshavet

Oppsummering Mange store, bærekraftige bestander, noen bestander må gjenoppbygges Betydelige kunnskapshull (klima, forsuring, olje-fisk) Fiskeriteknologisk satsning Enhetlig havforvaltning