Utdanning for informasjonssamfunnet – hvorfor digital kompetanse? Foredrag på Utdanningsetatens konferanse ”IKT i Osloskolen – hvor er vi akkurat nå?” Utdanningsetatens Kurs og konferansesenter, Strømsveien 102, torsdag 17. mars 2005

Svein Østerud: Utdanning for informasjonssamfunnet. Den tredje vei Universitetsforlaget 2004

Det postmoderne samfunn Jean-Francois Lyotard: Den postmoderne tilstand (1979) vitenskapen som spill ”små” fortellinger versus ”store” viten erstatter vitenskap kunnskap som performativ ressurs

St. meld. Nr. 30: Kultur for læring kritikk av 1990-tallets reformer OECD-prosjektet ”Definition and Selection of Competencies” fra ”back to basics” til ”basiskompetanse” et funksjonelt/pragmatisk kunnskapssyn

PISA-undersøkelsen Marit Kjærnsli, Svein Lie, Rolf Vegar Olsen, Astrid Roe, Are Turmo: Rett spor eller ville veier? (s. 33): Noen vektlegger at det alle trenger er helt basale regneferdigheter, helt grunnleggende geometriske kunnskaper, en elementær innføring i algebra, osv. Dette synet på hva som bør undervises går gjerne under etiketten ”Back to basics”. I nyere tid har det vært en dreining over mot det som kalles problemløsning, hvor de sentrale undervisningsmålene er å gi elevene en generell innsikt i hvordan man kan formulere og løse problemer i eller ved hjelp av matematikk.

Fra ”basiskompetanse” til ”grunnleggende ferdigheter”: Departementet mener at de mest grunnleggende ferdigheter er: å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy

Representerer de grunnleggende ferdighetene et tilstrekkelig grunnlag for dannelse? Fører økt satsing på de grunnleggende ferdighetene nødvendigvis til at vi får et mer velfungerende demokrati? fra ”lære å lese” til ”lese for å lære” ”the fourth-grade slump” å lese eller skrive er alltid å lese eller skrive noe, og det er å gjøre det på en eller annen måte semiotiske felt

Literacy (kompetanse) opprinnelig om skrivekunsten (littera=bokstav) inkluderer etter hvert alle tegnsystemer (bilder, lyder, gester, bevegelser, diagrammer, ligninger, gjenstander) digital literacy

Kathleen Tyner: Literacy in a Digital World ”tool literacy” – redskaps-literacy ”literacy of representation” – gestalt-literacy å ta datamaskinen i bruk er å gjøre inngrep i en eller annen kulturelt bestemt situasjon det forutsetter en kombinasjon av redskaps-literacy og gestalt-literacy

Et eksempel på manglende literacy ironi i skolen (Kjartan Fløgstads tekst) tolkningen forutsetter evnen til rekontekstualisering