Et forskningssamarbeid mellom SIV Kommunehelsetjenesten

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Masteroppgave Masteroppgave i helsevitenskap UIS nov 2012
Litt mer om PRIMTALL.
Tillit og legitimitet i vanskelige prioriteringsbeslutninger torsdag 7. april 2005.
Noen resultater fra Cerebral parese registeret i Norge
Hva kan kommunehelsetjenesten gjøre for å sikre innleggelsesprosessen i sykehus slik at pasienten får et best mulig behandlingsforløp ? Lene L. Østebrøt.
Teknologi for et bedre samfunn 1 Asbjørn Følstad, SINTEF Det Digitale Trøndelag (DDT) Brukervennlig digitalisering av offentlig sektor.
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
7. Fysisk arbeidsmiljø Jeg er fornøyd med den ergonomiske utformingen av arbeidsplassen min Jeg er fornøyd med inneklimaet på arbeidsplassen.
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
1 Arbeidssted, bruk av fasiliteter og - mengde 5.
Oppfølging av helsetilstand og legemiddelbehandling hos multisyke eldre   -implementering av modell for samhandling mellom fastleger og hjemmetjenesten.
NRKs Profilundersøkelse NRK Analyse. Om undersøkelsen • NRK Analyse har siden 1995 gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK.
Akutt sykdom hos den skrøpelige gamle
Ambulerende team sykehjem/ÅPEN OMSORG
2. Planter. Del 1 (1–4). Nivå 2. Side 19–24
GODE PASIENTFORLØP - REINNLEGGELSER
Hvordan påvirker endring i kroppsbilde forløpet av spiseforstyrrelsessymptomer hos innlagte pasienter Marit Danielsen Spesialist i psykiatrisk og psykosomatisk.
KØH Døgnopphold Østre Agder
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
BERGEN FENGSEL.
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Kapittel 14 Simulering.
Foreløpige tall pr Randi Sæther
Personalseminar Avdeling for IT Høgskolen i Østfold 18.mars 2005
Erfaringskonferansen februar 2011, Oslo.
Erfaringskonferanse Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud 18.november.
Lbg/RHS- Evalueringskonferanse 19. og 20. november Midtveisevaluering høst 2002 Resultater fra en brukerundersøkelse Seilet/ Molde/ 19.nov.03/lbg.
Kliniske selvmordsrisikovurderinger
TANKESMIA AS Medieanalyse for Helse Midt-Norge Stjørdal
Basiskompetanse.
FRA HJEM TIL SYKEHJEM- VIA SYKEHUS
Utfordringer i tjenestetilbudet til eldre Bergen 2. april 2008
Kommunale sykehusplasser?
SINTEF Teknologi og samfunn PUS-prosjektet Jan Alexander Langlo og Linda C. Hald 1 Foreløpig oppsummering – underlag for diskusjon på PUS-forum
VAGINAL HYSTEREKTOMI SOM DAGBEHANDLING
1 BM-dagen 29.okt BM1 Fysisk miljøplanlegging Studieprogram for Bygg- og miljøteknikk Meny Prosjektoppgaven Arealbruk og befolkning Transport og.
Timesammedag ved Risvollan legesenter(RLS) Evaluering etter 3 år. Stud.med Olav Aune Thomassen og Aage Bjertnæs Spesialist i allmennmedisin.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Juni 2010 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 2011 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
En retrospektiv journalstudie
Barn som pårørende –lovendring
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
NM i prototyping - Yggdrasil 2014
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Virksomhetsrapport Oktober Innhold 1. Oppsummering 2. Hovedmål 3. Pasient 5. Aktivitet 4. Bemanning 6. Økonomi 7. Klinikker 2.
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Virksomhetsrapport August Innhold 1. Oppsummering 2. Hovedmål 3. Pasient 5. Aktivitet 4. Bemanning 6. Økonomi 7. Klinikker 2.
Utskrivningsklare pasienter – Hvem er de og hvor hører de hjemme?
1 Trivsel Utvalg Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt Snitt Trivsel Brannfjell skole (Høst 2014)
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Master i avansert geriatrisk sykepleie- trenger vi det?
Samlinger november 2014 Før inntaket 2015/16 Søknadsfrist 1.februar Meldingsskjema 1.mars Spesialundervisning.
PreOB-prosjekt Salten Prehospital observasjons og behandlingsenhet Prosjektleder Anne Karin Forshei Tromsø 25.mai 2010 Saltdal kommuneSteigen kommuneMeløy.
Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark
Etiske dilemmaer i en leders hverdag
Samhandling Ambulerende team - Åpen omsorg Holmen
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Ellinor Bakke Aasen Prosjektet Startet som et kompetansehevingsprosjekt i 2009 etter idè fra Lisbeth Østby i Telemark. Finansiering fra Helsedirektoratet,
Fylkesmøte NSF Sarpsborg Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester.
Virtuell avdeling Eidsberg kommune.
ØH-plasser Faglig innhold, pasientgrupper, rutiner ALU Dag-Helge Rønnevik (kommuneoverlege) Miran Miah (tillitsvalgt legeforeningen) Maria Andreeva.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
Vurderingskompetanse klinisk blikk og ansvar Hensikten er å styrke og videreutvikle medarbeidernes kliniske blikk og ansvar i den tjenesten de utøver.
1 Nytten av CRP i vurderingen av akutt funksjonssvikt hos eldre Astrid Wester Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Palliativ behandling -Fastlegens rolle og tanker om god samhandling
AKUTT FUNKSJONSSVIKT HOS ELDRE.
Utskrift av presentasjonen:

Hvilke sykepleiefaglige behov har skrøpelige eldre som kommer til akuttmottaket? Et forskningssamarbeid mellom SIV Kommunehelsetjenesten Høgskolen i Vestfold NSF Vestfold Gro Næss 2008

Prosjektdeltakere: Prosjektleder: Prosjektmedarbeidere: Gro Næss, høgskolelektor Høgskolen i Vestfold Prosjektmedarbeidere: Hege Elisabeth Holtar, SIV Solveig Osland Sandvik, Fylkesleder NSF Vestfold Gro Næss 2008

Skrøpelige gamle over 75 år som kommer til akuttmottaket fra hjemmesykepleie eller sykehjem. Hvilke behov for sykepleie identifiserer sykepleieren hos pasienten når han kommer til akuttmottaket? Hvilke sykepleietiltak iverksettes Hva er hensikten med innleggelsen Er det ulikheter mellom pasienter fra sykehjem og hjemmesykepleie? Hva mener sykepleier i kommunehelsetjenesten kjennetegner situasjoner der pasienten må til sykehus? Gro Næss 2008

Forskningsfelt: Fase 1: Fase2: Akuttmottaket SIV Stokke, Horten og Sandefjord kommune Gro Næss 2008

Forskningsetikk: Tilrådd av Regional komité for medisinsk forskningsetikk Meldt Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste Ingen personidentifiserbare opplysninger Gro Næss 2008

Bakgrunn for studien En pasientgruppe hvor det forventes økning av pleiebehovet på 60% i årene som kommer Pasientgruppen har hatt en økning på 23% i bruk av sykehustjenester på fem år Vi vet mye om innleggelsesdiagnoser og liggetid for pasientgruppen, men lite om hva slags helsehjelp/sykepleie de faktisk trenger Det foreligger svært lite forskning knyttet til eldres behov for helsehjelp Gro Næss 2008

Studien har to faser: Fase 1: Kartlegging av sykepleiefaglige behov hos pasienter som kommer til akuttmottaket i løpet av en måned. Gjennomført mai 2006. Fase 2: Intervju av sykepleiere i sykehjem og hjemmesykepleie. Gjennomføres vår/høst 2007. Gro Næss 2008

Datainnsamling: Gro Næss 2008

Datamateriale Pilotstudie Data fra 83 pasienter innlagt i løpet av en måned i 2006 Strukturert intervju av 10 sykepleiere i hjemmesykepleie og sykehjem Gro Næss 2008

Foreløpige hovedfunn I Samsvar mellom kommunesykepleierens oppfatning av når pasienten må til sykehus og innleggelsesdiagnoser Gro Næss 2008

Diagnoser Brystsmerter: 13 10 Redusert alm.tilstand: 13 9 Innleggelses diagnose Senere diagnose Brystsmerter: 13 10 Redusert alm.tilstand: 13 9 Dehydrering: 7 5 Pneumoni/dyspnoe: 13 10 Atrieflimmer/hjertesvikt: 7 6 Gro Næss 2008

Diagnoser Syncope: 5 3 UVI/annen infeksjon: 5 4 Nedsatt Hb 4 5 Innleggelses diagnose Senere diagnose Syncope: 5 3 UVI/annen infeksjon: 5 4 Nedsatt Hb 4 5 Hypo/hyperglucemi 3 6 Forvirring/uklar 4 0 Gro Næss 2008

Foreløpige hovedfunn II Ikke samsvar mellom kommunesykepleierens vurdering av pasientens behov for sykepleie og sykepleiebehovet som dokumenteres ved innkomst: Kommunesykepleiere sier: Stort pleiebehov Redusert funksjonsnivå Urolige pasienter Gro Næss 2008

Behov for sykepleie dokumentert i akuttmottaket I 59% har tilfredsstillende respirasjon 31% trenger observasjon 56% har tilfredsstillende sirkulasjon 44% trenger observasjon 41% ivaretar egen ernæring 40% trenger hjelp til matlaging 45% ivaretar egen eliminasjon 28% trenger hjelp ifht inkontinens 23% ivaretar egen fysisk aktivitet 33% trenger hjelp til å gå, og 39% trenger hjelp til påkledning. Gro Næss 2008

Behov for sykepleie dokumentert i akuttmottaket I 39 % ivaretar egen hygiene, 23% trenger noe assistanse, og 25 % trenger omfattende hjelp 39 % har ikke behov for hjelp knyttet til velvære/smerte, 23 % akutt smerte og 25 % kronisk smerte 53 % har ingen behov knyttet til kognitiv svikt, 18% trenger hjelp til orientering og 12 % trenger hjelp til å mestre uro 75% har ingen behov knyttet til psykiske behov Gro Næss 2008

Hensikt med innleggelsen Hensikt med innleggelse er likt fordelt mellom behandling og behov for utredning 38 pasienter innlegges med tidligere kjent diagnose 45 pasienter innlegges med ny diagnose Gro Næss 2008

Nye eller kjente behov? Sykehjemmene legger oftest inn med spørsmål om en ny diagnose (74 % av innleggelsene fra sykehjem) Hjemmesykepleien legger oftest inn med forverring av en kjent situasjon (55 % av innleggelsene fra hjemmesykepleie) Brystsmerter, dyspnoe og redusert allmenntilstand er vanligste innleggelsesdiagnoser Sykepleiere i akuttmottaket dokumenterer ikke behov for sykepleie som forventet ut fra disse diagnosene Gro Næss 2008

Hva påvirker om pasienten legges inn i sykehus? (1) Variasjon ifht innleggelse i sykehus fra sykehjemmene ser ut til å henge sammen med pasientbelegg, personalsituasjonen, rutiner og legedekning Rutiner, personalsituasjonen og tilgang til kontakt med lege ser ut til å påvirke innleggelse fra hjemmesykepleien Avklarhet i pasientsituasjonen ser ut til å virke inn ifht innleggelse i sykehus fra hele kommunehelsetjenesten Gro Næss 2008

Hva påvirker om pasienten legges inn i sykehus? (2) Lite samarbeid mellom lege og sykepleier knyttet til vurdering av endring i pasientens tilstand medfører sykehusinnleggelse Gro Næss 2008

Sekundær funn - følgedokumentasjon Pasienten mangler ofte dokumentasjon fra lege og sykepleier ved innleggelse i sykehus. Det gjør at det kan ta lang tid før pasienten får den hjelp han trenger. Gro Næss 2008

Sykepleiefaglige utfordringer Større ansvar for å vurdere pasientens medisinske tilstand og behov for helsehjelp Vurdering av situasjonen er komplisert: Allmennsymptomer er ofte er dominerende Spesifikke organsymptomer kamufleres Sykehistorien er sammensatt Kommunikasjon med pasienten kan være vanskelig Kravet til sykepleiernes vurderingskompetanse er omfattende og økende Gro Næss 2008

Sykepleiedokumentasjon Sykepleierens vurdering av pasientens funksjonsnivå, eventuelle endringer, symptomer og nye problem/behov må følge pasienten til sykehus Det er like viktig som legens henvisning for at pasienten skal få god helsehjelp i sykehuset Gro Næss 2008

Behov for videre forskning Hvilke vurderinger har sykepleierne i kommunehelsetjenesten ansvar for? Hvilken vurderingskompetanse har sykepleieren behov for? Hvordan kan vurderingskompetansen styrkes i utdanningen og i praksis? Hvordan kan samarbeid mellom lege og sykepleier utvikles og kvalitetssikres? Hvordan kan samarbeid mellom 1. linjetjeneste og spesialisttjeneste utvikles for å sikre pasienten helsehjelp? Hvilke verktøy og rutiner kan sikre følgedokumentasjon ved innleggelse i sykehus? Gro Næss 2008