Utvikling i risikonivå – norsk sokkel fase 4 Presentasjon 23. april 2004
Utvikling i risikonivå - målsetning Ptil skal gjennom prosjektet ’utvikling i risikonivå - norsk sokkel’ utvikle og anvende måleverktøy som viser utviklingen av risikonivået på norsk sokkel. Bidra til å identifisere områder som er kritiske for arbeidsmiljø og sikkerhet Sette fokus på industriens oppfølging av trender og analyser
Næringen Aktører i prosjektet Ptil HMS faggruppe Sikkerhets- forum Fageksperter Aktive bidragsytere Referansegruppe Partssammensatt Data / informasjon/ kunnskap
Modell Analyse Kvalitetssikring DATAINNSAMLING Hendelsesdata Dybdeintervjuer Spørreundersøkelser Risikoutvikling, status og trender Ressurser Metoder
Hovedelementer i fase 4 Kvantitative elementer Oppdatert hendelsesrelaterte indikatorer med informasjon fra 2003 Videreført vurdering av barrieres effekt på storulykkesrisiko Samlet inn data relatert til indikatorer for støyeksponering og styring av kjemisk arbeidsmiljø Oppdatert trender for alvorlige arbeidsulykker med data for 2003 Kvalitative elementer Gjennomført og vurdert intervjuer med et begrenset antall nøkkelinformanter Gjennomført spørreskjemaundersøkelse
Eksponeringsdata
Storulykkesindikatorer
Indikatorer relatert til hendelser - DFUer (Definerte Fare- og Ulykkessituasjoner) DFUene som benyttes i prosjektet er kjente i industrien DFU1 – ikke antent HC lekkasje DFU2 – antent HC lekkasje DFU3 – brønnspark / tap av brønnkontroll …… Prosjektet samler inn data relatert til 21 DFUer 11 av DFUene regnes å ha storulykkespotensial 10 av disse danner basis i en storulykkesindikator Helikopterhendelser betraktes separat
Registrering av DFUer - alle innretninger (ikke helikopter)
Hydrokarbonlekkasjer Alle lekkasjer over 0,1 kg/s Reduksjon størst under 1 kg/s Lite trolig at underrapportering spiller særlig rolle Bare lekkasjer > 1 kg/s
Hydrokarbonlekkasjer – flere detaljer Forskjellene mellom høyeste og laveste er statistisk signifikante Forskjelle er de samme om kun lekkasjer >1kg/s betraktes
Hydrokarbonlekkasjer – norsk britisk sokkel Nordlige del av sokkelen Høyere per innretning per år på norsk sokkel Tidligere stor forskjell i trender Ikke lekkasjer over 1 kg/s i nordlige del av UK sektor i 2001 og 2002 (2003 ikke tilgjengelig) Lekkasjer > 1 kg/s
Hydrokarbonlekkasjer - reduksjoner Sommeren 2003 tok vi et initiativ mot industrien med tanke på å identifisere tiltak for å redusere det relativt høye antall hydrokarbonlekkasjer på norsk sokkel OLF har som oppfølging av dette initiativet igangsatt et prosjekt hvor målsetningen er å redusere antall hydrokarbonlekkasjer med 50% innen utgangen av 2005 (målt mot gjennomsnittet ) De enkelte operatørselskapene har, i tillegg til å delta aktivt i OLF prosjektet, iverksatt egne tiltak OLF prosjektet har klare paralleller til et prosjekt på bristisk sokkel som har hatt en god effekt.
Antente hydrokarbonlekkasjer Ingen antente lekkasjer > 0,1 kg/s i perioden (totalt 251 lekkasjer > 0,1 kg/s) Representerer 100% suksess av en viktig barriere
Brønnspark / tap av brønnkontroll
Klart økende trend for produksjonsboring Ingen signifikant endring for leteboring
Skip på kollisjonskurs Trolig betydelig underrapportering før 1998/99 H7 & B11 holdt utenfor DFU regnes med konstant bidrag til totalindikator
Kollisjoner med feltrelatert trafikk Mange hendelser når alle kollisjoner inkluderes Få alvorlige hendelser Sterk økning, primært for flyttbare innretninger, i Tilsvarende sterk reduksjon i
Skade på bærende konstruksjoner og maritime systemer Til og med 2002: Økende tendens, særlig for flyttbare innretninger Halvering i 2003, for lite data til å gi signifikans Ingen grunn til underrapportering
Totalindikator – storulykker - produksjon Basert på observasjoner, uttrykker ikke risikonivå eksplisitt Størst bidrag fra hydrokarbonlekkasjer og brønnspark i 2003 Bidraget fra skip på kollisjonskurs er satt konstant i hele perioden Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne
Totalindikator – storulykker - flyttbare Brønnspark og skade på bærende konstruksjoner utgjør det største bidraget i 2003 Bidraget fra skip på kollisjonskurs er konstant i hele perioden Den økende trenden fram til 2002 er brutt i 2003 Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne
Hovedinntrykk - storulykkesrisiko Produksjonsinnretninger De fleste indikatorer viser en reduksjon eller et stabilt nivå. Antall brønnspark ifm produksjonsboring stiger Totalindikatoren viser en klar nedgang i 2003, men ikke statiskisk signifikant Redusert antall HC lekkasjer bidrar sterkt Størst bidrag fra hydrokarbonlekkasjer og brønnspark Flyttbare innretninger Ingen storulykkesindikatorer viser en økning Totalindikatoren viser en klar reduksjon i 2003 etter en periode med en jevnt stigende trend Brønnspark og skade på bærende konstruksjoner utgjør det største bidraget i 2003
Indikatorer relatert til helikopterrisiko
Helikopter Risikoindikatorene er utviklet i samarbeid med Luftfartstilsynet og helikopteroperatørene på norsk sokkel Indikatorene er basert på føringene gitt i NOU 2002:17 del 2 (helikoptersikkerheten på norsk kontinentalsokkel) 3 hendelsesindikatorer og 2 aktivitetsindikatorer Indikatorene dekker hele transportsyklusen
Helikopterhendelser LuftfartsulykkeH M L LuftfartshendelseH M L DriftsforstyrrelseH M L Øvrige avvikH M Hendelsesindikator 1 Hendelsesindikator 2 Hendelsesindikator 3 tilsvarer hendelsesindikator 1 samt hendelser Når helikopteret er parkert Normalisering basert på: Flytimer Personflytimer Klassifisering Alvorlighetsgrad
Helikopterhendelser Hendelsesindikator 1
Helikopterhendelser Hendelsesindikator 2 – antall hendelser
Helikopterhendelser Hendelsesindikator 2 - normalisert
Helikopterhendelser Hendelsesindikator 3
Aktivitetsindikator 1 Tilbringertjeneste
Aktivitetsindikator 2 Skytteltrafikk
Barrierer - storulykker
Barrierer – effekt på storulykkesrisiko Indikatorer etablert med tanke på å måle effekten av barrierer på storulykkesrisiko Denne type indikatorer er ’proaktive’ ettersom de sier noen om fremtidige muligheter for å unngå ulykker og/eller begrense skadene Startet opp som en pilotstudie i fase 3, videreført i fase 4 Vurderingen har basis i: Innsamling av barrieredata fra operatørene (pålitelighets- / test data) Samtaler med utvalgte personer hos operatør Vurdering av OD/Ptils tilsyn relevant for barrierer Indikatorene har basis i lekkasjer i prosessanlegget Barrierer for å hindre tenning Barrierer for å redusere utslipp Barrierer for å hindre eskalering Barrierer for å hindre omkomne
Andel feil for utvalgte barriereelementer
VSKTB krav og antall øvelser
Oppsummering testdata Det er noen innretninger som viser gjennomgående ’dårlige’ resultater fra tester av sikkerhetssystemer, og dette gjelder for alle eller de fleste systemer som testes. Motsatt finnes det et antall innretninger som viser gjennomgående bedre resultater fra testing av sikkerhetssystemer, og dette gjelder for alle eller de fleste systemer som testes.
Indikatorer relatert til fallende gjenstander
Fallende gjenstander – rapporterte hendelser
Fallende gjenstander – bemanning i området gjenstanden faller
Fallende gjenstander fordelt på energiklasser
Fallende gjenstander - frekvente barrierebrudd
INTERVJUER RNNS FASE 4
Intervju med Sikkerhetsforums medlemmer RNNS fase 4 Sikkerhetsforum har tidligere d.å. fått presentasjon av hovedpunkter fra intervjurunden Dette vektlegges på pressekonferansen: RNNS, Sikkerhetsforum og Samarbeid for Sikkerhet avgjørende for godt samarbeidsklima mellom partene Samarbeidet og tilliten mellom partene er bra, men uenighet om enkeltsaker
RISIKOINDIKATORER FOR STØYEKSPONERING OG STYRING AV KJEMISK ARBEIDSMILJØ
Risikoindikatorer for arbeidsmiljø Støy Indikatoren bygger på støyeksponering for utsatte grupper Støyeksponering er et direkte uttrykk for risiko for hørselsskader Indikatoren suppleres med data som er knyttet til selskapets evne til å få fram støyreduserende tiltak Risikoindikatoren omfatter ikke alle grupper med høy støyeksponering. Det er flere entreprenørgrupper som også har stor belastning. Kjemisk arbeidsmiljø Innenfor kjemisk arbeidsmiljø er det valgt to indikatorer: En indikator er rettet mot kjemikaliespekterets fareprofil En styringsindikator som gir et bilde av selskapenes system og evne til å håndtere risiko
Gjennomsnittlig støyeksponering
Støy – resultat og vurdering Det er rapportert data fra 29 innretninger, 17 faste og 12 flyttbare. Til sammen utgjør dette 920 personer. Gjennomsnittlig støyeksponering for de 920 personene er 89,2 dBA, som ligger betydelig over forskriftskravet på 83 dBA. Nivåene er gjennomgående høyere for flyttbare innretninger enn for faste. Samlede resultatene viser at store arbeidsgrupper i petroleumsvirksomheten til havs eksponeres for høye støynivå og at risiko for å utvikle støybetingede hørselsskader er betydelig. Resultatene samsvarer i stor grad med Ptils tidligere erfaringer. Dette samsvarer også godt med resultatet i spørreskjemaundersøkelsen
Oppfølging av støy
Flere selskaper har ikke har etablert tiltaksplaner for risikoreduksjon, til tross for store overskridelser av støyeksponeringskrav. Det er for flyttbare innretninger i større grad etablert og fulgt opp tiltaksplaner enn for produksjonsinnretninger. Dette skyldes trolig det forbedringsarbeid som gjennomføres på de flyttbare innretningene for å oppnå samsvarsuttalelse (SUT-ordning) Oppfølging av støy eksponering
Indikatorer for kjemisk arbeidsmiljø Indikatorer for kjemikaliespekterets fareprofil Antall kjemikalier pr innretning som har et høyt og nærmere definert farepotensial Antall kjemikalier som er erstattet med mindre farlige kjemikalier Styringsindikator Har selskap gjennomført vurdering før kjemikaliet tas i bruk Gjennomfører selskap risiko- og tiltaksvurdering av kjemikalier de har i bruk
Kjemisk arbeidsmiljø – resultat og vurdering Det er rapportert data fra 15 faste og 9 flyttbare innretninger. Indikatorer for kjemikaliespekterets fareprofil Innrapporterte data viser at det er stor variasjon mellom selskapene når det gjelder antall kjemikalier i bruk, dette gjenspeiler i noen grad innretningstype og aktivitet på innretning. Forholdet mellom totalt antall kjemikalier og antall med høyt farepotensial varierer fra %. Totalt er det rapportert 108 substitusjoner med helsefaregevinst i 2003 Gjennomførte tilsyn innen kjemikaliestyring indikerer at selskapene arbeider mer systematisk med substitusjon innenfor ytre miljø sammenlignet med helse- og arbeidsmiljø.
Styringsindikator Stor variasjon mellom selskaper og innretninger hvorvidt de tilfredsstiller kriteriene for kjemisk risikostyring. Dette er i samsvar med Ptils erfaringer fra tilsynsaktivitet. De siste årene har flere selskaper utviklet og etablert ulike verktøy for kjemisk risikostyring. Slike verktøy er for flere selskap under implementering, og det forventes en positiv utvikling med hensyn til styring av kjemisk risiko. Det er vanskelig å gi en samlet vurdering av risikonivå på grunn av stor variasjon i datagrunnlag. Det er likevel klart at mange selskap har et betydelig forbedringspotensial når det gjelder systematisk og aktivt tilnærming til risikovurderinger og oppfølging av kjemisk arbeidsmiljø. Kjemisk arbeidsmiljø – resultat og vurdering
Alvorlige arbeidsulykker
Dødsulykker Det har ikke inntruffet dødsulykker innen vårt forvaltningsområde i 2003 En person omkom som følge av en alvorlig personskade på kranfartøyet Saipem 7000, mens fartøyet ventet på å utføre oppgaver ved Vigdis-feltet. Denne ulykken ligger utenfor Petroleumstilsynets forvaltningsområde.
Alvorlige personskader per million arbeidstimer produksjonsinnretninger
Alvorlige personskader per million arbeidstimer flyttbare innretninger
Alvorlige skader per mill arbeidstimer på produksjons- og flyttbare innretninger fordelt på funksjon
Alvorlige skader per mill arbeidstimer boring og brønn operasjoner på produksjons- og flyttbare innretninger
Spørreskjemaundersøkelsen
Om spørreskjemaundersøkelsene Formål Beskrive ansattes opplevelse av HMS tilstanden og HMS innsatsen Bidra til å forklare og supplere resultater fra andre deler av prosjektet Beskrive endringer i ansattes opplevelse av HMS tilstanden overtid for blant annet å se effekten av ulike tiltak som gjennomføres Innhold Demografiske data (kjønn, alder, stilling, selskap, innretning, skiftordning, ansiennitet, beredskapsfunksjoner, lederansvar, tillitsverv) HMS tilstand og arbeid på innretningen. Forutsetninger for sikker arbeidsutførelse, atferd av betydning for HMS, forhold som påvirker HMS og HMS innsatsen Vurdering av ulykkes risiko, opplevelsen av fare ved ni ulike ulykkes scenarier Rekreasjonsforhold på innretningen, hvile og restitusjonsforhold Fysisk og psykisk arbeidsmiljø og arbeidstid Helse og sykdom
Om spørreskjemaundersøkelsene 2001 Alle som reiste ut i en ca 2 ukers periode: 3310 svar sendt inn svarprosent % Utvalget er demografisk representativ for alle deler av næringen For lite utvalg for nedbryting og analyse av ulike grupper på enkelt installasjoner 2003 Alle som reiste ut i løpet av 6 ukers periode: svar sendt inn – svarprosent ca 50% Utvalget er demografisk godt representativ for alle deler av næringen Generelt godt utvalg for analyse på enkelt installasjoner Lagt til rette for at alle selskap som ønsker det kan få egne data slik at de kan se effekt av egen innsats og vurdere behovet for spesifikke tiltak Selskapene får egne resultater levert samtidig med at hovedrapporten legges frem Det er lagt vekt på å rapportere endringer fra 2001 til 2003
Resultater HMS tilstand og HMS arbeid - Positive utsagn Størst forbedring innen følgende områder Bemanning er tilstrekkelig til å ivareta HMS på en god måte (64% enige i 2003 mot 55% i 2001 ), men fortsatt relativ lav andel som er enige Risikofylte arbeidsoperasjoner blir alltid nøye gjennomgått før de påbegynnes (94% enige i 2003 mot 89% i 2001) Mine kolleger stopper meg dersom jeg arbeider på en usikker måte (83% enige i 2003 mot 78% i 2001) Informasjon om uønskede hendelser blir effektivt benyttet for å hindre gjentakelser (81% enige i 2003 mot 73% i 2001) Systemet med arbeidstillatelser blir alltid etterlevd (78 % enige i 2003 mot 74% i 2001)
Resultater HMS tilstand og HMS arbeid - Negative utsagn De største forbedringer har skjedd innen kommunikasjon mellom meg og kolleger svikter ofte slik at farlige situasjoner kan oppstå (5% enige i 2003 mot 36% i 2001) Jeg diskuterer helst ikke HMS-forhold med min nærmeste leder (6% enige i 2003 mot 27% i 2001) Jeg er av og til presset til å arbeide på en måte som truer sikkerheten (13% enige i 2003 mot 39% i 2001). Jeg tviler på at jeg klarer å utføre mine beredskapsoppgaver i en krisesituasjon (6 % enige i 2003 mot 22% i 2001) Stor økning i andel som mener at ulike prosedyrer på ulike innretninger kan være en trussel mot sikkerheten er økt fra 43 % til 67 % 49% som er helt eller delvis enige i at mangelfullt vedlikehold har ført til dårligere sikkerhet (uendret fra 2001) 40 % som fortsatt er helt eller delvis enige i at hensynet til produksjonen i praksis går foran hensynet til HMS (nedgang i andel som er helt enige fra 2001)
Resultater opplevd risiko Mindre endringer i positiv retning for alle Brann, alvorlige arbeidsulykker og gasslekkasjer oppleves som farligst Sabotasje/terror og sammenbrudd i bærende konstruksjoner/tap av flyteevne oppleves som minst farlig Helikopterulykke og utblåsing sammen med utslip av giftige gasser/stoffer og kjemikalier ligger midt på treet. Størst endring i positiv retning for brann, alvorlig arbeidsulykke, gasslekkasje og helikopter ulykke
Resultater fritid og rekreasjonsforhold offshore Generelt en forbedring fra 2001 til 2003 Mat/drikke, renhold/orden og treningsmuligheter er det som ansatte er mest fornøyd med Det er mest misnøye med temperatur, luftkvalitet og støy Blant de som nesten alltid deler lugar er 66 % som er misfornøyd eller svært misfornøyd med lugar forholdene Blant de som nesten aldri deler lugar er det 6 % som er misfornøyd eller svært misfornøyd med lugar forholdene
Resultater fysisk og psykososialt arbeidsmiljø Generell er det en forbedring fra 2001 til 2003 Mest misnøye er det med støy (31%), arbeid i forkjærte stillinger (21%), temperatur (18%) værbeskyttelse (15%) Minst misnøye er det med Renhold/orden (5%) Skiftordningen (9 %) Det psykososiale arbeidsmiljøet blir vurdert positivt av de aller fleste, spesielt samarbeidsforholdene på arbeidsplassen, minst jobbtrygghet og utviklingsmuligheter
Nytt for Restitusjon og hvile De fleste sover godt når de er offshore, men de som opplever mye støy eller må dele lugar med andre har dårligst søvnkvalitet Av de dem som alltid/nesten alltid må dele lugar med andre når de skal sove, er 33% uenig i utsagnet "Jeg føler meg tilstrekkelig uthvilt når jeg er på jobb". Blant dem som aldri/nesten aldri må dele lugar med andre når de skal sove, sier kun 13 % seg uenig i samme utsagn. Det er altså en klar sammenheng mellom hvor uthvilt offshoreansatte føler seg på jobb og graden av lugardeling.
Arbeidstid Nytt for 2003 Lengden på oppholdsperioden 71 % var offshore i 14 dager på siste tur 16 % var offshore i mindre enn 14 dager på siste tur 13 % var offshore i mer 14 dager på siste tur Overtid 78 % arbeidet overtid på siste tur, 1,3% arbeidet mer enn 50 timer overtid på siste tur 14,5% svarte at de hadde jobbet mer enn 16 timer i løpet av et døgn en eller flere ganger i løpet av det siste året
Helse og sykdom 26 % har vært borte fra arbeid pga egen sykdom det siste året (liten økning) Av disse var var 35% borte i 14 dager eller mer (liten økning) 31 % rapporterer at fraværet helt eller delvis forårsaket av arbeidssituasjonen (liten reduksjon)
Symptomer/plager siste 3 måneder i prosent Symptom/plage Muskel-/skjelettlidelser36,539,0 Hudlidelser22,621,6 Svekket hørsel15,717,8 Allergiske reaksjoner/overfølsomhet**14,614,7 Psykologiske plager (angst, depresjon)7,6 Hjerte-/karlidelser1,51,7 Øresus*20,6 Plager i luftveiene*17,1
Hovedkonklusjon - spørreskjemaundersøkelsen Det er skjedd en betydelig forbedring på de aller fleste områder fra 2001 til 2003 Mest markant er forbedringen vedrørende opplevelsen av HMS arbeidet på egen arbeidsplass Fortsatt et stort forbedringspotensial på mange områder spesielt på mer overordnede prioriteringer i HMS arbeidet En relativ stor andel ansatte opplever symptomer/lidelser som kan ha sammenheng med varige eksponeringer i arbeidsmiljøet Det er en klar sammenheng mellom graden av lugardeling og hvor uthvilt den ansatte føler seg på jobb
Videre arbeid med spørreskjema 8 operatørselskap og 4 boreentreprenører har bestilt rapport som de får i dag Sannsynlig at flere vil gå videre med flere analyser Ingen andre entreprenører har bestilt rapporter Mange sammenhenger i materialet er ikke analysert Flere forskningsinstitusjoner innen Petroleum HMS programmet har fått tilgang til data fra 2001 og ønsker å følge opp med data fra 2003 Det gjenstår fortsatt noe arbeide i prosjektet med splitting av materialet på ulike grupper (vil bli lagt ut på Vil bli brukt aktiv av Ptil i foredrag/møter og ifm med prioritering av tilsynsaktiviteter Vurderer å se nærmere på sammenhenger mellom spørreskjema og ulike hendelsesindikatorer
15 installasjoner med høyest svarprosent Balder Bideford Dolphin Draugen Frigg-QP H-7 Jotun A Norne Oseberg Øst Scarabeo 5 Troll B Ula West Venture Åsgard A Åsgard B Åsgard C
Forslag til videreføring fase 5
Videreføring – fase 5 Videreføre hovedaktivitetene i fase 4, unntatt spørreskjemaundersøkelsen Videreutvikle modellen for analyse av barrierers effekt på storulykkesrisiko, blant annet ved innsamling av data for flere barriereelementer og mer detaljert analyse av de enkelte elementene Vurdere alternative metoder med tanke på å identifisere bakenforliggende årsaker relatert til opplevd risiko m.m. basert på informasjon innhentet i spørreskjemaundersøkelsen i fase 2 og 4
Takk for oppmerksomheten Rapportene finnes på