Risikonivåprosjektet fase 7 Presentasjon 26. april 2007

Agenda Innledning Sokkelen Feltarbeidet Landanlegg Storulykke Helikopter Barrierer Feltarbeidet Landanlegg Alvorlige personskader Støy og kjemisk arbeidsmiljø Forslag til videreføring

Utvikling i risikonivå - målsetning Petroleumstilsynet skal gjennom risikonivåprosjektet utvikle og anvende måleverktøy som viser utviklingen av risikonivået i petroleumsindustrien innen sitt forvaltningsområde. Bidra til å identifisere områder som er kritiske for arbeidsmiljø og sikkerhet Sette fokus på industriens oppfølging av trender og analyser

Aktører i prosjektet Sikkerhets- Næringen forum Referansegruppe Ptil Referansegruppe Partssammensatt Data / informasjon/ kunnskap HMS faggruppe Fageksperter Aktive bidragsytere

Modell DATAINNSAMLING Ressurser Kvantitative data Kvalitative data Risikoutvikling, status og trender Analyse Kvalitetssikring Metoder

Datafangst kvantitativ informasjon Data hentes inn fra næringen ved forespørsel Data kvalitets- sikres mot varslede/meldte hendelsesdata Analyse Data kvalitetssikres hos næringen Data hentes fra Ptils databaser

Datakvalitet Bruk av datakilder er alltid beheftet med usikkerhet Underrapportering Ulik oppfattelse av rapporteringskriterier Subjektive vurderinger av hendelser I prosjektet søker en å ta høyde for deler av denne usikkerheten ved å: Definere grensebetingelser for hendelsesrelaterte data Nedre grense – hydrokarbonlekkasjer, slip på kollisjonskurs, konstruksjonsskader, alvorlige personskader Differensiert vekting av hendelsenes potensial Kvalitetssikre informasjonen

Norsk sokkel

Eksponeringsdata

Storulykkesindikatorer

Indikatorer relatert til hendelser - DFUer (Definerte Fare- og Ulykkessituasjoner) DFUene som benyttes i prosjektet er kjente i industrien DFU1 – ikke antent HC lekkasje DFU2 – antent HC lekkasje DFU3 – brønnspark / tap av brønnkontroll …… Prosjektet samler inn data relatert til 19 DFUer 11 av DFUene regnes å ha storulykkespotensial 10 av disse danner basis i en storulykkesindikator Helikopterhendelser betraktes separat

Registrering av DFUer - alle innretninger (storulykkespotensial - ikke helikopter)

Hydrokarbonlekkasjer Alle lekkasjer over 0,1 kg/s Reduksjon størst under 1 kg/s Lite trolig at underrapportering spiller særlig rolle Bare lekkasjer > 1 kg/s

Hydrokarbonlekkasjer – flere detaljer Gjennomsnittlig lekkasjefrekvens (1996-2006) per innretningsår Forskjelle er de samme om kun lekkasjer >1kg/s betraktes Forskjellene mellom høyeste og laveste er statistisk signifikante

Hydrokarbonlekkasjer – norsk britisk sokkel Nordlige del av sokkelen (590) Kun lekkasjer over 1kg/s Rullerende 3-års gjennomsnitt Nasjonale tall 2006 ikke tilgjengelig for UK

Antente hydrokarbonlekkasjer Ingen antente lekkasjer > 0,1 kg/s i perioden prosjektet vurderer 1996-2006 (totalt 304 lekkasjer > 0,1 kg/s) Representerer 100% suksess av en viktig barriere

Brønnhendelser Frekvens

Grunn gass hendelser

Brønnintegritet - utvinningsbrønner Data fra tilsyn gjennomført av Ptil i 2006 Brønnintegriteten - 406 utvinningsbrønner 300 plattform- og 106 havbunnsbrønner 323 produksjon- og 83 injeksjonsbrønner 75 av 406 brønner (18%) har en eller annen form for svekket integritet   Påvirkning på brønnintegriteten (A,B,C) Totalt antall brønner A: Stengt inne B: I drift under vilkår C: ubetydelige avvik for pågående operasjon Produsenter 323 18 22 1 Injektorer 83 10 16 8 Totalt 406 28 (7 %) 38 (9 %) 9 (2 %)

Skip på kollisjonskurs Trolig betydelig underrapportering før 1998/99 H7 & B11 holdt utenfor

Kollisjoner med feltrelatert trafikk De mest alvorlige hendelsene

Skade på bærende konstruksjoner og maritime systemer

Hendelser med ankerliner med tapt bæreevne

Totalindikator – storulykke – alle innretninger Indikatoren skal uttrykke en samlet vurdering av hendelsesfrekvens og deres potensial for å gi omkomne dersom hendelsen inntreffer Beregnet indikator, uttrykker ikke risikonivået eksplisitt Normalisert mot arbeidstimer 3-års rullerende gjennomsnitt Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne

Totalindikator – storulykker – produksjon Basert på observasjoner, uttrykker ikke risikonivå eksplisitt 3-års rullerende gjennomsnitt Normalisert mot arbeidstimer Størst bidrag fra brønnhendelser, hydrokarbonlekkasjer og skip på kollisjonskurs Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne

Totalindikator – storulykker - flyttbare Basert på observasjoner, uttrykker ikke risikonivå eksplisitt 3-års rullerende gjennomsnitt Normalisert mot arbeidstimer Skade på bærende konstruksjoner og brønnhendelser utgjør det største bidraget Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne

Indikatorer relatert til helikopterrisiko

Helikopter Risikoindikatorene er utviklet i samarbeid med Luftfartstilsynet og helikopteroperatørene på norsk sokkel Indikatorene er basert på føringene gitt i NOU 2002:17 del 2 (helikoptersikkerheten på norsk kontinentalsokkel) 3 hendelsesindikatorer og 2 aktivitetsindikatorer Indikatorene dekker hele transportsyklusen

Helikopterhendelser Klassifisering Alvorlighetsgrad Luftfartsulykke H M L Luftfartshendelse H Driftsforstyrrelse H Øvrige avvik H Hendelsesindikator 1 Hendelsesindikator 2 Hendelsesindikator 3 tilsvarer hendelsesindikator 1 samt hendelser Når helikopteret er parkert Normalisering basert på: Flytimer Personflytimer

Helikopterhendelser antall normalisert mot personflytimer per år - hendelsesindikator nr.1

Helikopterhendelser antall per år normalisert mot personflytimer - hendelsesindikator nr.2

Helikopterhendelser antall per fase hendelsesindikator nr.3

Helikopter – volum tilbringertjeneste

Helikopter – volum skytteltrafikk

Barrierer - storulykker

Barrierer – effekt på storulykkesrisiko Indikatorer etablert med tanke på å måle effekten av barrierer på storulykkesrisiko Denne type indikatorer er ’proaktive’ ettersom de sier noen om fremtidige muligheter for å unngå ulykker og/eller begrense skadene Startet opp som en pilotstudie i fase 3, videreført i etterfølgende faser Vurderingen har basis i: Innsamling av barrieredata fra operatørene (pålitelighets- / test data) Vurdering av Ptils tilsyn relevant for barrierer Indikatorene har basis i lekkasjer i prosessanlegget Barrierer for å hindre tenning Barrierer for å redusere utslipp Barrierer for å hindre eskalering Barrierer for å hindre omkomne

Andel feil for utvalgte barriereelementer

Andel feil pr barriereelement fordelt på operatør

Mulige sammenhenger Andel av de 18 innretningene med de høyeste indikatorverdiene Andel av alle innretninger som har hatt lekkasjer Lekkasjer i perioden 2001-2006 77 % 50 % To eller flere lekkasjer i perioden 2001-2006 44 % 34 % Flere mønstringspersoner enn 67 50 %[1] 50 %[2] Oppstartsår før 1990 (inkl 1990) 61 % [1] Dersom en ser bort fra de innretningene som ikke har oppgitt antall mønstringspersoner blir andelen 67%. [2] Dette tallet gjelder for mønstringsdataene for 2006.

Fallende gjenstand Bemanning i området

Fallende gjenstander Fordelt på arbeidsprosess B: Boring K: Kran P: Prosess G: Annet

Fallende gjenstander Energiklasser

Brønnservice – HMS og grensesnitthåndtering RNNS fase 7

Feltarbeid på Valhall (BP) og Borgland Dolphin (Dolphin, Statoil) Intervjuer på land (ledelse, tillitsvalgte, kontraktsavdeling) IRIS gjennomførte studien Jorunn Tharaldsen, IRIS Knut Haukelid, UiO Gunnar Lamvik, Sintef

Mål Øke kunnskap om hvordan grensesnitt mellom operatør/entreprenør/hovedbedrift (reder) påvirker helse, miljø og sikkerhet innen brønnservice Ptil ønsket et fokus på tiltak/tilnærminger som har påvirket risikonivået innen brønnservice i positiv retning – som for eksempel: Rutiner for prekvalifisering av entreprenør/underleverandør Utforming av kontrakter Tiltak for å sikre kommunikasjon og erfaringsoverføring mellom ulike aktører mht helse- miljø og sikkerhet Tiltak for å sikre kjennskap til, og samordning av, prosedyrer Tiltak for å sikre kompetanseutvikling Håndtering av parallelle arbeidsoperasjoner

Bakgrunn for prosjektet Kjennskap gjennom tilsyn Arbeidsseminar RNNS fase 5 Brønnhendelser Personskadedata Spørreskjema RNNS – mest negative vurdering Opplevelse av storulykkesrisiko Opplevelse av egen helse Opplevelse av HMS klima Opplevelse av fysisk arbeidsmiljø

Brønnservice er en risikoutsatt gruppe Brønnhendelser/fallende gjenstander/klemskader Kjemikalieeksponering Støyeksponering - jobb og hvile Krevende vær og vibrasjoner Arbeidsbelastning og mangelfull tilrettelegging Inkludering i planlegging, drift og sosialt liv Irregulære skiftordninger, samsoving og shuttling Andre rammebetingelser – nomader

Brønnservice på Valhall og Borgland Dolphin skårer bedre enn gjennomsnittet for brønnservice på sokkelen i forhold til viktige HMS parametre i RNNS spørreskjemaundersøkelse Hva er gjort av tiltak på disse innretningene?

Tiltak De to innretningene kjennetegnes av god ledelse som vektlegger likebehandling og åpenhet – både fra operatørenes og rederiets side Det er gode arenaer for erfaringsutveksling både internt i brønnservice og mellom brønnservice og andre grupper. Ansvarlige om bord på innretningene og onshore vektlegger god planlegging av arbeidet og forsøker å inkludere brønnservice i planleggingen Det er gode rammer for vernetjenesten og godt samarbeid mellom verneombud fra ulike selskap Det er vilje til utbedringer av innretningene for å forbedre det fysisk arbeidsmiljøet Diskusjoner rundt nedetid ble flyttet til ansvarlig personell på land

Inkludering gir trygghet til å ta opp HMS forhold Operatørene og rederiet vektlegger likebehandling og inkludering – blant annet ved at brønnserviceansatte inkluderes i alle velferdstiltak Mange formelle og uformelle møtearenaer der brønnservice er inkludert på lik linje med andre Like kjeledresser Inkludering gir trygghet til å ta opp HMS forhold

Økt prestige – betydning for risikonivået? Høyt aktivitetsnivå Haleproduksjon ’Brønnene produserer ikke av seg selv’ Behov for brønnservicekompetanse Behov for brønnserviceteknologi

Landanleggene

Risikonivåprosjektet på land - bakgrunn Petroleumstilsynets utvidede forvaltningsområde Gode erfaringer fra prosjektet på sokkelen Beslutning om å utvide prosjektet til å dekke landanleggene - sikkerhetsforum april 2005 Måle effekten av HMS-arbeidet i næringen.

Metodisk tilnærming Det metodiske grunnlaget er sammenfallende med metoden benyttet på sokkelen Indikatorene skal kunne benyttes til å å vurdere trender i historiske risikonivåer gi underlag for å predikere fremtidig risiko Risikoforholdene på landanleggene er lagt til grunn for valg av indikatorer Valg av indikatorer basert på en dialog med ’anleggene’ Vekter for vurdering av potensial må utvikles for hvert anlegg pga anleggenes ulike natur

Begrensninger En viktig forutsetning har vært å implementer prosjektet stegvis for å sikre en fornuftig og rasjonell tilpasning av metodikken Et begrenset antall indikatorer er benyttet Kvalitative vurderinger er ikke gjennomført i 2006 Data er kun samlet inn for 2006 Det historiske datagrunnlaget ble vurdert til å være For usikkert – datakvalitet Svært arbeidskrevende for industrien - verdiskapning Ett år med data gir ikke grunnlag for å etablere trender

Omfang

Indikatorer - 2006 Indikatorer relatert til tilløp/hendelser Storulykker DFU1 Ikke-antent hydrokarbon lekkasje DFU2 Antent hydrokarbon lekkasje DFU4 Brann/eksplosjon i andre områder, ikke hydrokarbon Andre ulykkeshendelser DFU19 Giftig utslipp (H2S, o.l.) fra anlegget DFU21 Kranulykke/fallende last DFU22 Utslipp fra støttesystemer DFU23 Bilulykke, ulykke med andre transportmidler (på anlegget)

Indikatorer - 2006 Barriereindikatorer Alvorlige arbeidsulykker Brannvannsforsyning Gassdeteksjon ESV PSV Alvorlige arbeidsulykker Arbeidstimer (normaliseringsparameter)

Arbeidstimer Anlegg i drift: 5,5 mill timer Anlegg i konstr.fase: 21,8 mill timer Figur: anlegg i drift

Alle DFUer Normalisert mhp arb timer

Ikke antente hydrokarbonlekkasjer

Ikke antente hydrokarbonlekkasjer Ikke normalisert Normalisert (arb timer)

Fallende last

Fallende gjenstander - energiklasser

Barrieredata - 2006 * *2 av 4 ventiler feilet ved reell nedstengning, strengt tidskrav satt uten vurdering av hva som er sikkerhetskritisk

Barriere testdata Gassdeteksjon ESDV PSV

Alvorlige personskader / million arbeidstimer

Datagrunnlaget - observasjoner Lite dataomfang 3 av anleggene i drift har ikke rapportert tilløpsdata (DFU data) Alle anlegg har rapportert barrieredata Store variasjoner i rapportering av alvorlige personskader

Alvorlige arbeidsulykker

Innrapportering av personskader fra sokkelen 2004 2005 2006 > = medisinsk behandling 367 387 377 Alvorlige 30 42 35 Fritidskader 56 70 77 Arbeidstimer (mill.) 32,3 33,6 35,4 Førstehjelp (ikke rapporterings-pliktig) 210 204 193

Dødsulykker på innen Ptils forvaltningsområde Ingen dødsulykke på norsk sokkel innen Ptils forvaltningsområde eller på fartøyer som deltar innen petroleumsvirksomheten i 2006 Ingen dødsulykke på norsk sokkel siden 2002, hvor det var to. Ingen dødsulykke på landanlegg i 2006 Det var i 2005 en dødsulykke i forbindelse med utbygging av petroleumsanlegget på Nyhamna

Rapporteringspliktige personskader

Alvorlige personskader per million arbeidstimer – norsk sokkel

Alvorlige personskader per million arbeidstimer – produksjonsinnretninger

Alvorlige personskader per million arbeidstimer på produksjonsinnretninger fordelt på operatør- og entreprenøransatte

Alvorlige personskader per million arbeidstimer produksjonsinnretninger innretninger fordelt på funksjon - 3 års rullerende gjennomsnitt

Alvorlige personskader per million arbeidstimer – flyttbare innretninger

Alvorlige personskader per million arbeidstimer flyttbare innretninger fordelt på funksjon - 3 års rullerende gjennomsnitt

Alvorlige personskader per million arbeidstimer innenfor boring og brønn produksjons- og flyttbare innetninger

Alvorlige personskader per million arbeidstimer innenfor vedlikehold og konstruksjon på produksjons- og vedlikehold og drift på flyttbare innretninger

Sammenligning av UK med norsk sokkel Sammenlignbar gjennomsnittlig død- og alvorlig personskaderate for perioden januar 2001 til juni 2006 (perioden hvor det er sammenlignbare data) Avgrensning og klassifisering er foretatt i samarbeid mellom Ptil og HSE 3,4 ganger større dødsrisiko på UK sokkel – ingen storulykker i perioden Død per 100 million arbeidstimer Alvorlige per million arbeidstimer UK 3,85 1,14 Norge 1,13 1,05

Alvorlige personskader - oppsummering Det har vært en positiv trend i utviklingen av alvorlige personskader siden 2000 bare avbrutt av en mindre oppgang i 2005. Nivået er nå i 2006 under gjennomsnittet for de siste 10 årene Nedgangen i alvorlige personskader har vært på produksjonsinnretninger, og er alene knyttet til en reduksjon i skader på nattskift. På dagskift er frekvensen uforandret Petroleumstilsynet har de siste årene hatt et sterkt fokus på å få redusert omfanget av nattarbeid og få næringen til å planlegge nødvendig nattarbeid bedre og gjennomføre tiltak for å kompensere for den økte risikoen på natt – dette ser ut til å ha hatt god effekt i 2006 på produksjonsinnretningene De fleste alvorlige personskader på produksjonsinnretninger skjer innen konstruksjon og vedlikehold På flyttbare innretninger har det ikke vært en nedgang i frekvensen av alvorlige personskader. Frekvensen er fortsatt på nivå med gjennomsnittet for de siste ti årene. På flyttbare innretninger er det drift og vedlikehold som har flest skader per million arbeidstimer, og det er ikke noen klar trend til forbedring her. Hvorimot boring og brønn har hatt en jevn reduksjon de siste fire årene Frekvensen av alvorlige personskader per million arbeidstimer er mer enn dobbelt så høy på flyttbare sammenliknet med produksjonsinnretninger Alvorlige personskader per million arbeidstimer forekommer litt hyppigere på britisk sokken enn på norsk. Frekvensen av dødsulykker på britisk sokkel er derimot mer enn 3 gange høyere enn på norsk sokkel

Alvorlige arbeidsulykker Hodeskade/hjernerystelse med tap av bevissthet og/eller andre alvorlige konsekvenser Skjelettskade, unntatt enkle brist/brudd på fingre eller tær Skader på indre organer Hel eller delvis amputasjon av legemsdeler Forgiftning med fare for varige helseskader, som H2S forgiftning Bevissthetstap pga. arbeidsmiljøfaktorer som f eks oksygenmangel Alvorlige forbrenning, frostskade eller etseskader Generell nedkjøling (hypotermi) Varig eller lengre tids arbeidsuførhet

RISIKOINDIKATOR FOR STYRINGS AV KJEMISK ARBEIDSMILJØ

Indikatorer for kjemisk arbeidsmiljø Indikatorer for kjemikaliespekterets fareprofil Antall kjemikalier pr innretning som har et høyt og nærmere definert farepotensial Styringsindikator Andel kjemikalier med dokumentert grov innledende risikovurdering, Andel kjemikalier med identifisert behov for detaljert risikovurdering og hvor dette er gjennomført. Selskapene rapporterer også omfanget av substitusjon, antall kjemikalier som er erstattet med mindre farlige kjemikalier

Kjemisk arbeidsmiljø – resultater og vurdering Indikatorer for kjemikaliespekterets fareprofil Spennvidde fra 100 – 900 kjemikalier pr innretning/felt Innrapporterte data for 2006 viser at det fortsatt er stor variasjon mellom selskapene når det gjelder antall kjemikalier i bruk, dette gjenspeiler i noen grad innretningstype og aktivitet på innretning. Det indikeres en økning i indikatoren for kjemikaliespekterets fareprofil i 2006. På den annen side er det en markert forbedring i indikatoren for risikostyring. Dette tyder på at selskapene totalt sett har hatt et større fokus på kjemisk risikostyring sammenlignet med de foregående år. Totalt er det rapportert 252 substitusjoner med helsefaregevinst i 2006 mot 855 i 2005.

Kjemisk arbeidsmiljø – resultat og vurdering Styringsindikator Resultater for 2006 viser at det er en variasjon mellom selskaper og innretninger med hensyn til styringsindikatoren. For produksjonsinnretningene er det en markert forbedring i styringsindikatoren i 2006 sammenlignet med 2005, mens for flyttbare innretninger indikeres det at det fortsatt gjenstår mer arbeid med hensyn på kjemisk risikostyring. Mangelfull risikovurdering betyr mangelfullt grunnlag for prioritering av tiltak. Selskapene legger til grunn ulik forståelse av rapporteringskriteriene, spesielt mht henholdsvis grove og detaljerte risikovurderinger. Datagrunnlaget er dermed ikke så enhetlig som en skulle ønske. Flere selskaper har utviklet og etablert ulike verktøy for kjemisk risikostyring. Flere svakheter ved indikatoren gjør at det vil være nødvendig å vurdere endringer i indikatoren for 2007.

RISIKOINDIKATOR FOR STØYEKSPONERING

Risikoindikator for støy Rapporterte data representerer 2064 personer på 64 innretninger, hvor total gjennomsnitt er noe høyere enn for 2005 og mer på nivå med 2004. Resultatene viser forbedringer for kun 14 innretninger og en forverring på 42, men hvor det er spesielt 3 innretninger som hvor det er registrert betydelig forverring. For samtlige grupper tyder resultatene på høy støyeksponering og følgelig en risiko for utvikling av støyskader. Den negative utvikling sammenlignet med 2005 er spesielt registrert blant stillingsgruppen overflatebehandlere. Bransjen fortsetter å rapportere høye tall for støyskader – i 2006 til sammen 261 tilfeller Over 60% av innretninger har etablert risikobaserte tiltaksplaner, dette er en positiv utvikling sammenlignet med 2005. Resultatet viser imidlertid at det er behov for at vi også i fortsettelsen har stor oppmerksomhet på hørselsskadelig støy, og spesielt risikoutsatte grupper.

Støyindikator fordelt på stillingskategori

Støyindikator fordelt på stillingskategori

Oppfølging av støy

Forslag til videreføring fase 8

Videreføring – fase 8 Sokkelen Videreføre hovedaktivitetene i fase 7 Gjennomføre en spørreskjemaundersøkelse

Videreføring – fase 8 Landanleggene Modellen gav resultater som forventet Dataomfanget er en utfordring Forslag til aktiviteter i neste fase Robustgjøre etablerte indikatorer Kvalitetssikre en omforent forståelse av grunnlaget for rapportering Vurdere en utvidelse av barriereindikatorene for å dekke flere storulykkesrelaterte barrierer Implementere kvalitative vurderinger Gjennomføre en spørreskjemaundersøkelse på landanleggene med basis i spørreskjemaundersøkelsen på sokkelen som gjennomføres i 2007/08 Utvidelsen vil foregå i samarbeid med representanter fra anleggene

Distribusjonen av spørreskjema I god tid før neste undersøkelse nedsettes en gruppe med representanter fra operatør og rederi som kan bistå med å finne en praktiske løsning på distribusjonen og returnering av spørreskjema offshore Gruppen med representanter for landanlegg må bidra til å utvikle spørreskjemaet. Gruppen må bistå også med å finne praktiske løsninger på distribusjonen og returnering av spørreskjema herfra.

Takk for oppmerksomheten Rapportene finnes på www.ptil.no/rnns