Hvorfor er arbeid så viktig for å oppnå inkludering Hvorfor er arbeid så viktig for å oppnå inkludering? Om Stortingets arbeid med melding om arbeid, velferd og inkludering. ”Et arbeidsliv for alle” Oslo, 8. februar 2007 Lise Christoffersen, stortingsrepresentant (Ap), arbeids- og sosialkomitéen

Kommentarer og synspunkter på reformen Hvor står Arbeiderpartiet i forhold til arbeid og velferd? Litt om de andre partiene så langt som en saksordfører kan på dette tidspunktet

Fellesforbundets prinsipprogram Retten til arbeid er en grunnleggende rettighet for alle. Arbeidsløshet er en ulykke for den som rammes; det er sløsing med menneskelige ressurser og det gir samfunnsøkonomiske kostnader. Samfunnets organisering og politikk må derfor ha som et overordnet mål å sikre arbeid til alle som ønsker det.

Fellesforbundets prinsipprogram I målet om arbeid for alle legger Fellesforbundet følgende prinsipper og retningslinjer til grunn: Alle menneskers rett til lønnet arbeid. Samfunnets organisering og politikk må ha som et overordnet mål å sikre arbeid til alle. Arbeidstakere skal være fast ansatt. Arbeidsformidling og arbeidsmarkedspolitikken må ha som siktemål å bringe ledige tilbake til arbeidslivet, og på en måte som ikke undergraver tariffavtaler eller ordinære ansettelsesforhold. For at retten om arbeid til alle skal kunne virkeliggjøres, må arbeidslivets rammebetingelser gi rom for å sysselsette personer med yrkeshemning.

Situasjonen på arbeidsmarkedet Norge går så det suser. NHO-bedriftene har oppjustert arbeids-kraftbehovet både for 2006 og 2007. NAV EURES jobber nå under høytrykk for å bistå bedrifter med rekruttering av arbeidskraft fra utlandet. Da skulle jo alt være såre vel…

Hvorfor er arbeid så viktig? Hovedvirkemiddel i fattigdomsbekjempelsen ”Reformpartiets” varemerke: Yte etter evne, få etter behov Velferd for den enkelte: 9/10-samfunnet er ikke tilstrekkelig Samfunnets behov

Hvorfor er arbeid så viktig?

Hvorfor er arbeid så viktig? Velferdssamfunnet bygd opp rundt verdien av eget arbeid – skape og dele Den enkeltes behov - 700 000 uten inntekt av eget arbeid Samfunnets behov - 700 000 utenfor yrkeslivet Verdistandpunkt – grunnlovsfestet NB! Ikke stigma for de som av ulike ikke kan. NB!

Hvordan bekjempe fattigdom? Øke trygdene? Øke sosialhjelpen? Andre måter?

Soria Moria ”Langt, langt borte saa han noget lyse og glitre” (Th. Kittelsen) ”Regjeringen vil legge fram en helhetlig plan for avskaffelse av fattigdom.” (Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen, Åslaug Haga)

Soria Moria om norsk arbeidsliv Hovedmål: Kamp mot arbeidsledighet og for et inkluderende arbeidsliv Menneskene vår viktigste ressurs Arbeid viktigste sikring for inntekt Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Styrkede arbeidstakerrettigheter Tiltak mot sosial dumping Årlige statsbudsjett med tiltak for flere i arbeidslivet

Arbeid - vesentlig grunnlag for trivsel og velstand. Ikke begrensninger i den enkelte borgers rett til å inngå arbeidsavtaler. Offentlig oppgave - minimumslevestandard Økt bruk av behovsprøving

Arbeid og deltagelse er grunnlaget for velferd. Gir selvstendighet og sosialt felleskap. Et arbeidsliv med plass til alle. Flere i arbeid og færre på trygd. Det skal lønne seg å jobbe.

Arbeid til alle er et prioritert mål. Arbeidsledighet er destruktivt for den enkelte og ressurssløsing for samfunnet. Stadig flere lever av pensjon eller trygd, og andelen av befolkningen som er i yrkesaktiv alder synker. Om få år blir hovedutfordringen å sikre nok arbeidskraft.

Alle skal ha mulighet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet. Gode universelle velferdsordninger Garantert minsteinntekt Kombinere trygd og arbeid på mange måter Skjønn til den enkeltes beste.

Ingen penger uten norsk Frata innvandrere kontantstøtte, barnetrygd og sosialhjelp dersom de ikke kan dokumentere at de gjør noe for å lære seg norsk. - Vi vil stille langt flere krav om betingelser for å motta offentlige stønadsordninger, sier Hagen. Carl I. Hagen Kilde: Dagbladet, 5. februar 2007

Utviklingen på arbeidsmarkedet Sterkeste sysselsettingsvekst på ti år. Pluss 65 000 i 2006 40 000 i 2007 15 000 i 2008 Knapphet på arbeidskraft 324 000 uførepensjonister 92 000 yrkeshemmede Rekordstor arbeidsinnvandring 49 000 tillatelser jan til okt 2006 Økning på 15 000 fra året før 70 % fra Polen, 20 % fra Litauen Rekrutteringsproblemer i maskinproduksjon, eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting, bygg og anlegg. Kommer i offentlig sektor.

”Utlendingene redder oss” En av tre bedrifter har ubesatte stillinger på grunn av rekrutteringsproblemer. Det viser en spørreundersøkelse NHO har gjennomført blant 2.000 medlemsbedrifter med mer enn 15 ansatte. NHOs sjeføkonom Tor Steig Kilde: dn.no 30. juni 2006

Bedriftsundersøkelse Én av fire norske bedrifter har benyttet arbeidskraft fra EU-land det siste året. Polen 35 %, Sverige 33 %, Tyskland 21 %, Danmark 19 % Hver tredje bedrift venter å benytte europeisk arbeidskraft det kommende året Oslo på topp (hhv. 35 og 41 %). Kilde: Perduco, Norges bedriftsundersøkelser, nov-des 2006

”Polakker redder regjeringens løfter” I året som kommer skal regjeringen bygge 19.300 nye barnehageplasser. I tillegg skal veier og jernbane få et løft. Men Norge skriker etter arbeidskraft. Nå står det ikke på penger. Det er arbeidskraften som er utfordringen. Vi er helt avhengige av arbeidskraft utenfra for å bygge nok barnehager, sier Halvorsen til avisen. Et av usikkerhetsmomentene i statsbudsjettet er veksten i Polen. Økonomisk vekst i hjemlandet kan gjøre det mindre attraktivt for polakker å komme til Norge for å arbeide. 7. oktober 2006

Fattigdommens årsaker? 700 000 i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet 500 000 årsverk Utstøting og fattigdom henger sammen Utestenging og fattigdom hører sammen

”Lar være å jobbe” Ukevisen Ledelse 05.02.2007 En av fire som kunne ha jobbet gjør det ikke. De norske sosiale ordningene er altfor gode, sier NHH-professor Kjell Gunnar Salvanes. 25 prosent av Norges arbeidsføre befolkning mellom 18 og 67 år er ute av arbeidslivet, gjennom avtalefestet pensjon, uføretrygd og rehabilitering – Den store utfordringen i norsk økonomi nå er den store andelen arbeidsføre mennesker som heller enn å jobbe velger å trekke seg ut av arbeidslivet Disse menneskene kunne ha vært i jobb i dag, men det lønner seg ikke for dem. – Det er, som også OECD har påpekt, altfor bra sosiale ordninger i Norge. Det er rett og slett for gunstig å ikke arbeide. Dette er et strukturelt problem som Norge bare må løse, sier Salvanes til Dagens Næringsliv. Salvanes tror politikerne er klar over problemet, men at de ikke tør ta opp en såpass upopulær sak.   ”Kommentarer” Blind høne,05.02.2007 09:57 Det er fint at det er plass i arbeidslivet også for de handikappede. Også enøyde kan bli professorer. Ukevisen Ledelse 05.02.2007

Arbeid viktig for inkludering Hvem er ikke inkludert? Innvandrere - innvandrerkvinner Funksjonshemmede – unge funksjonshemmede Yrkeshemmede Seniorer/førtidspensjonerte Utstøtte/utestengte med fysiske eller psykiske plager av større eller mindre omfang Ungdom som faller ut av vgs Holdninger og kompetansebehov Hva sier de selv om det å arbeide kontra det å gå på trygd?

Holdninger til pensjonering blant tidligere yrkesaktive

Holdninger til pensjonering blant tidligere yrkesaktive

Holdninger til pensjonering blant tidligere yrkesaktive

Holdninger til pensjonering blant tidligere yrkesaktive Tre av fem pensjonert før fylte 60, ønsket å stå i arbeid. 29 prosent pensjonert etter fylte 67, skulle gjerne ha fortsatt. 26 prosent kunne tenke seg å begynne å jobbe igjen. – Mye tyder på at det er økende arbeidsvilje hos pensjonistene, sier aldersforsker Per Erik Solem ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova). På spørsmål «Hva skal til for at du skulle begynne å jobbe igjen?», fremkom det markante forskjeller mellom aldersgruppene. - «Bedre helse» ble særlig nevnt av de som gikk av før de fylte 60 (54 pst), betydelige sjeldnere blant dem som gikk av senere (16 pst). Gjennomsnittlig ønsket de som gjerne ville jobbe igjen, en ukentlig arbeidstid på 19 timer. Intervjuundersøkelsen «Årsak til tidligpensjonering blant yrkesaktive» (Synovate MMI på oppdrag for SSP, 7. februar 2007)

Soria Moria om norsk arbeidsliv Statsbudsjettene oversikt over arbeidskraftreserven tiltak for flere i arbeid Globalisering Positiv til ny arbeidsinnvandring fra EU Behovsstyrt og regulert arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS Krever klare spilleregler Formål: Hindre sosial dumping, svart arbeid, økonomisk kriminalitet

”Ser bare toppen av isfjellet” Byggearbeid i toppetasjer uten rekkverk, feilmonterte stillaser, luselønn, manglende arbeidstillatelser og elendige boforhold. Det er noe av det Arbeidstilsynet har oppdaget under fjorårets inspeksjoner på norske arbeidsplasser. Stanset arbeidet på 35 prosent av kontrollerte arbeidsplasser med utenlandske arbeidstakere, mot 12 prosent ellers. 55 politianmeldelser for ulovlige arbeidsforhold, brudd på utlendingsloven eller manglende tarifflønn. Kilde: Aftenposten 19. januar 2007

”Polakker må klatre høyest” Østeuropeiske arbeidere presses til å gjøre livsfarlige jobber på norske byggeplasser. Flere ulykker skjules. En ny tendens som avdekkes er at polakker og baltere må gjøre de farligste jobbene – uten sikring. Senest i forrige uke fant jeg en polsk bygningsarbeider som fjernet asbestplater fra et hus uten noen som helst beskyttelse. Østeuropeerne må klatre høyest opp på takene og krabbe dypest ned i grøftene – uten sikring, forteller regionalt verneombud i Østfold Heine Nilsen. Kilde: FAFO 1. juni 2006

Regjeringens strategi Mobilisere arbeidskraftressurser hjemme ledige, undersysselsatte, andre brukere av NAV 3 meldinger: Pensjonsmelding/arbeid, velferd, inkludering/seniormelding Videreutvikle samarbeid med nordiske land/EU Styrke EURES (European Employment Services) Regulert og behovsstyrt arbeidsmigrasjon fra land utenfor EØS Styrke UDI

Kommentarer i høringene Stort sett fornøyd, noen hovedtemaer gikk igjen: Rettssikkerhet for brukerne i det nye systemet, klageordninger, virkningene av en velferdskontrakt i koblingene mellom brukeres og etatens rettigheter og plikter. Koblingen til andre departementers ansvarsområder – hvem kan rekvirere hva til hvilket tidspunkt? (helse, utdanning) Kompetanse i NAV Prioriteringsrekkefølge ved kø? Hva er arbeid? Kvalitetssystemer og resultatmålinger?

Hvor ligger hovedutfordringene? Stor reform – mange involvert Nye arbeidsmetoder – nye kolleger Delegering Individuelle planer - koordinering – rett tjeneste til rett tid – fra flere ulike sektorer Kjøp av avklarings- og oppfølgingstjenester – samarbeid med andre Kompetanse, sosialfaglig Nettverksbygging

Hovedutfordring 1

Ressourceprofil Bekendtgørelse om beskrivelse, udvikling og vurdering af arbejdsevne, 1. juli 2003 1)   Uddannelse 2)   Arbejdsmarkedserfaring 3)   Interesser 4)   Sociale kompetencer, herunder konfliktberedskab 5)   Omstillingsevne 6)   Indlæringsevne, herunder intelligens 7)   Arbejdsrelevante ønsker 8)   Præstationsforventninger 9)   Arbejdsidentitet 10) Bolig og økonomi 11) Sociale netværk 12) Helbred Andre arbejdsmarkedsrelevante forhold efter individuel vurdering.

Hovedutfordring 2

Hovedutfordring 3 Finne meningsfylte oppgaver for kvalifisering – redefinere arbeidsbegrepet? Gunnar Syvertsen (63), Leif Strand (59) og Hans Kristian Nerli (57)

Hva om vi lykkes? Gevinsten for den enkelte og for samfunnet? Hvor mange flere kommer i arbeid? Hvor mange flere år blir de i arbeid? Selv beskjedne endringer vil gi store gevinster! Ambisjonene er høye: Hjelp til selvhjelp Et inkluderende samfunn Fortsatt vekst i levestandarden Bærekraftige offentlige finanser

Virkninger for enkeltmennesker Kortere stønadstid, ventetid osv. Stønadssystemet - enklere og mer forutsigbart. Kvalifiseringsprogrammet – velferdsstaten utvides. Positive erfaringer fra introduksjonsprogrammet for innvandere. Bedre fotfeste i arbeidslivet. 5 år ekstra i arbeid - 0,5 mill. kr i økt livsinntekt 20 år ekstra i arbeid - 1,5 mill kr i økt livsinntekt Personlige og velferdsmessige effekter av arbeidsfellesskap og egenforsørging.

Virkninger for samfunnet Anslag basert på 3000 flere i arbeid Samfunnsøkonomisk effekt Årseffekt 750 mill kr 5 år 3,3 mrd 20 år 10 mrd

Virkninger for samfunnet Anslag basert på 3000 flere i arbeid Statsfinansiell effekt – pr person pr år Sparte stønadsutgifter 110 000 kr Økt inntekt fra arbeidstakeren 74 000 kr Økte utgifter til attføring 120 000 kr Nettoinntektsøkning av en ny arbeidstaker 64 000 kr

Virkninger for samfunnet Anslag basert på 3000 flere i arbeid Samfunnsøkonomisk effekt Netto inntektsøkning/år 200 mill kr 5 år 850 mill kr 20 år 2,6 mrd kr

Suksess?