Seminar om prioritering – Nord-Norges Kurbad

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Advertisements

For foreldre og lærere til barn som har fått stilt diagnosen ADHD
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Hva er forsvarlighet i LAR?
Tillit og legitimitet i vanskelige prioriteringsbeslutninger torsdag 7. april 2005.
Prioritering som medisinsk-faglig utfordring
Henvisning Registrering av henvisning Vurdering av henvisning Vurdering av behandlingsfrist ”Helsehjelp” Tilby behandlinstidspunkt ”Individuelle behandlingsfrister”
1 TUD – erfaringer og problemstillinger sett fra kommunehelsetjenestens side Trond Hatling.
Pårørendetilbud ved lett traumatisk hjerneskade
Samhandlingsreformen Eldrerådskonferanse, Honne 19. september 2012 Gunvor Øfsti, SI.
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
Nasjonal strategi for diabetesområdet
- en nyttig test i demensutredningen?
Henvisninger Kari Jussie Lønning.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Samhandlingsreformen sett fra en stor kommunes ståsted
Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.
GODE PASIENTFORLØP - REINNLEGGELSER
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
Dette er Raskere tilbake
Norsk Ergoterapeutforbunds lederseminar De nye helsetjenestene Mette Kolsrud Forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund.
Stjørdal 25. oktober Hvorfor prioritere? Alle kan ikke få hjelp samtidig Det er viktig at de med høyest alvorlighet og som har høyest nytte kommer.
Henvisning til tverrfaglig spesialisert rusbehandling
Rehabilitering og juss
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Modernisering av det faglige tilbudet - krever økt samhandling Trude Grønlund, klinikksjef Psykisk Helse og Rus- klinikken.
Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner i Midt-Norge (ReHR) Orientering om: Rehabiliteringsinstitusjonene – status etter et.
Ambulerende Rehabiliteringsteam ART - Drammen Sykehus -
FRA HJEM TIL SYKEHJEM- VIA SYKEHUS
Barn som pårørende.
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Prosjekt: Bedre individuell refusjon Fagdag i helseøkonomi 3. mars 2009.
Samhandling rundt innsøking til behandling
Fibromyalgi og trygd Hvilke utfordringer ser NAV ved denne diagnosen
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende.
Scandinavian Sarcoma Group
Samhandlingsreformen Av Vigdis Giltun. Riktig diagnose: Må samle et helhetlig ansvar for helsetjenesten Behov for mer spesialiserte helsetjenester i kommunene.
Samhandlingsreformen Av Kari Kjønaas Kjos. Riktig diagnose: Et mer helhetlig ansvar for helsetjenesten Flest mulig helsetjenester i kommunene Tiltak for.
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen.
Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer.
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Oslo kommune Kommuneadvokaten
Habiliteringstilbud ved Meråker Sanitetsforenings Kurbad
Tvangslidelse - OCD Hedalen,
Samarbeid mellom seksjon BHM og fagdirektør ved Ahus
HEALTH ECONOMICS BERGEN Legefaglig prioritert rett til behandling Erfaringer fra Norge Oddvar Kaarbøe Universitetet i Bergen Helseøkonomi Bergen.
Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner i Midt-Norge (ReHR) Orientering om: Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner.
Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og.
Hvordan unngå strid mellom kommune og helseforetak? Betyr det noe for pasientene og samfunnsøkonomien hvem som står ansvarlig? Rikard Nygård Overlege BUP.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
| Tema for presentasjonen | 1 Arbeid med statistikk i forhold til psykisk helse- og rusarbeid ved Helsedirektoratet.
1 Genetisk veiledning Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU.
Henvisninger fra andre helseforetak Superbrukerforum 18 mars 2015 Stab medisin, helsefag og utvikling.
Årsrapporter pasient- og brukerombudene RBU-møte 19. mai 2014 Oddrun Nasvik.
Rehabilitering i samhandlingsreformen Knut Tjeldnes, seniorrådgiver.
Prioriteringsutvalget og de gamle Pål Friis Sørlandet sykehus GerIT
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling
Innherred medisinske forum 7 Mars 2012
Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner i Midt-Norge (ReHR) Orientering om: Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner.
Utredning av ventetidsregistrering i spesialisthelsetjenesten
Rett til spesialisthelsetjenester versjon (kan bli endret noe)
Rollen som fasilitator til gode prioriteringer
Helseforsikring i Lemminkäinen Norge AS
Utskrift av presentasjonen:

Seminar om prioritering – Nord-Norges Kurbad 27.11.2008 Avdelingsoverlege Thomas Glott Ryggmargsskade og multitraume Sunnaas sykehus HF

Innhold av foredrag Kort om bakgrunn Generelt Rehabilitering spesielt Hvem skal vurderes i forhold til rett til nødvendig helsehjelp? Hvilke utfordringer gjelder for rehabilitering og vurdering i forhold til rett til nødvendig helsehjelp? Erfaringer fra sentralisert vurdering av henvisninger til private institusjoner gjennom SeR

Lover og forskrifter Pasientrettighetsloven: Prioriteringsforskriften Styrke pasientens rettigheter Vurdering av henvisning fra kommunehelsetjenesten innen 30 virkedager – eventuelt hente inn informasjon eller innkalle pasienten til undersøkelse Rett til behandling uavhengig av tilbud Frist for behandling dersom medisinsk faglig begrunnelse (rett til nødvendig - prioritert helsehjelp – rettighetspasient) Prioriteringsforskriften Alvorlighet av tilstanden Nytte av behandlingen Kost- nytte betraktninger Alle tre vilkår ovenfor må være oppfylt

Prioriteringsforskriften Fatte en beslutning i forhold til pasienter som har behov Pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes og Pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen og De forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt. Med ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet menes at pasientens livskvalitet uten behandling merkbart reduseres som følge av smerte eller lidelse, problemer i forbindelse med vitale livsfunksjoner som for eksempel næringsinntak, eller nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsnivå.

Alvorlighet ”hvilken utvikling pasientens tilstand vil ha dersom behandlingen utsettes” ”For at vilkåret skal være oppfylt må utsettelsen føre til redusert livslengde eller nedsatt livskvalitet” ”Årsaken til at livskvaliteten nedsettes må være knyttet til de konsekvenser det vil ha for pasientens helsetilstand å utsette behandlingen” ”Nedsettelsen av pasientens livskvalitet må være ikke ubetydelig. I vurderingen skal det tas hensyn både til nedsettelsens omfang og varighet”

Livskvalitet – mange dimensjoner Fysisk funksjonsnivå i forhold til Daglige gjøremål Forventet (arbeid, sosial og familiær deltakelse) Smerte Betydning for redusert funksjon bruk av medikamenter og annen behandling Vitalitet Psykisk funksjonsnivå Områder fra SF-36

Forventet nytte        At pasienten må ha forventet nytte av helsehjelpen er vilkår nummer to. Dette er presisert i bestemmelsens tredje ledd. Helsehjelpen skal være dokumentert effektiv. Det skal foreligge god vitenskapelig dokumentasjon for at forholdene kan forandres til det bedre ved medisinskfaglig behandling. Når det gjelder behandling for rusmiddelmisbruk, se nedenfor. Retten til nødvendig helsehjelp omfatter ikke eksperimentell eller utprøvende behandling. Dog gjelder det i helt spesielle tilfeller unntak for eksperimentell og utprøvende behandling i utlandet.

Forhold mellom kost og nytte        Det siste vilkåret er at det foreligger et rimelig forhold mellom kostnadene ved behandlingen og den forbedring av pasientens helsetilstand behandlingen forventes å gi.        Vilkårene for rett til nødvendig helsehjelp bygger på sammenhengen mellom tilstandens alvorlighet, muligheten for å forbedre den ved helsehjelp og helsehjelpens kostnadseffektivitet. Vilkårene er relative i forhold til hverandre. Er pasientens prognose meget dårlig, vil kravet til behandlingens forventede nytte kunne være lavere enn om prognosen er mer usikker. Tilsvarende vil det kunne kreves mindre med hensyn til tilstandens alvorlighet dersom nytten med høy grad av sikkerhet er stor i forhold til om den er moderat eller mindre sikker. Innenfor samme diagnose vil noen pasienter ha rett til nødvendig helsehjelp og andre ikke.

Hvem skal vurderes? Hva er ”spesialisthelsetjeneste”? Det er ikke definert i loven, men i forarbeidene er det en ”samlebetegnelse på den type helsetjenester som man ikke har funnet det hensiktsmessig å legge ansvaret på det kommunale nivå”. Hva som er hensiktsmessig vil kunne forandre seg over tid på grunn av den medisinske utviklingen og endring av organisering av helsetjenestene.

Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Rehabilitering som ikke er hensiktsmessig å tilby i kommunehelsetjenesten på grunn av kompetanse kompleksitet lav forekomst til alle som har en ikke ubetydelig reduksjon i funksjonsnivå eller livskvalitet medisinsk og behandlingen skal være dokumentert effektiv det skal foreligge et rimelig forhold mellom kostnadene og den forbedring av helsetilstand kan forventes og gi

Hvem skal vurderes – når i rehabiliteringsforløpet? Ingen rett? ? ? ? ? ?

Utkast av Vidar Kårikstad ShDir Fysikalsk medisin og rehabilitering - rettighetsvurdering Øyeblikkelig hjelp Ø-hjelp situasjon avklart Elektivt forløp Rehabilitering Behov for rettighetsvurdering Elektivt forløp Ø-hjelp situasjon avklart Tidligere rettighetsvurdert henvisning fra kommunehelsetjenesten Elektivt forløp Rehabilitering Testet behandlingsopplegg som ikke førte frem Skal vurderes ift ny frist Henvisning fra kommunehelsetjenesten Rehabilitering Skal rettighetsvurderes Utkast av Vidar Kårikstad ShDir

Årsak til avslag private institusjoner - 2005 Kapasitet 36% Ikke tilbud 30% Pleietyngde 8% Lite nytte før 5% Bør ha lokalt tilbud 5% Flere opphold 4% Mangelfull søknad 3% Mangler yrkesplan 2% Motivasjon 2% Ikke nok rehabiliteringspotensial 2% Ønsker uføretrygd 1% Annet 1% Opptreningsinstitusjoner, helsesportsentra, attføringsinstitusjoner : Nasjonal rapport 2005. SINTEF Norsk pasientregister, 2006

Rehabilitering - prioritering Sammensatte problemstillinger og forløp Sjelden eller aldri betydning for livslengde Livskvalitet vanskelig å vurdere Sparsomt med studier om effekt av rehabilitering (kfr Cochrane) Svært få kost- nytte studier ”Lav terskel” tilgang: telefon - informasjon

Dilemma - rehabilitering Yrke kan være et rehabiliteringsmål med stor kost-nytte verdi personer med uføretrygd skal ha et likeverdig behandlingstilbud. Likevel ”Raskere tilbake” – samme institusjoner og fagfolk Økt grad av selvhjulpenhet har stor kost-nytte verdi særlig hos yngre med mange forventede leveår tilbudet skal være uavhengig av alder Lokal oppfølging ofte av stor betydning for nytteverdi og dermed større kost-nytte verdi samme tilbud uavhengig av bosted. Dårlig/mangelfull oppfølging lokalt grunn til henvisning? Uklare og/eller sammensatte tilstander med uklar årsak – rett til utredning?

Utfordringer - prioritering Behov for utredning av rehabiliteringspotensial i forkant av innleggelse (poliklinikk/ambulant team) Videreutvikle tilbud innen dagbehandling og Lærings- og mestringssenter ut fra kost-nytte betraktning ”Horisontal prioritering” – likehet i prinsipper for prioritering mellom de ulike spesialiteter Mulig konsekvens at spesialiteter som behandler alvorlige tilstander prioriteres? Risiko ved at for mange kodes med ”rett til nødvendig helsehjelp” og påfølgende fristbrudd for å vise manglende ressurstilgang til en spesialitet/avdeling Rett til Individuell Plan men ikke rettighetsfestet forløp

Utfordringer - prioritering Er det mulig å utvikle retningslinjer for prioritering med flere kryssende hensyn og med stor grad av usikkerhet? Vil et slike retningslinjer være robust nok til å motstå alle krefter som virker mot ønsket utvikling? Utnytte mulighetene for å styrke faglig prioritering Evne å se over hele tilbudet og de ulike forløpet – gjennomgående samme prinsipper uavhengig av om det foreligger juridisk bindende frist eller ikke Ikke forvente retningslinjer som fungerer 100% - hva med 70-80%? Fremme åpenhet og dialog om prioritering i alle relevante fora (Brukerråd) Identifisere og korrigere åpenbare uhensiktsmessige konsekvenser

http://www.shdir.no/publikasjoner/skjema/ ICD10 Smerteskala/medikamentbruk Bevegelses skala ADL score Depresjons score Funksjonsnivå/ADL vurdering for barn http://www.shdir.no/publikasjoner/skjema/

Erfaring henvisninger via SeR Henvisning fra kommunehelsetjenesten: Juridisk bindende frist ved rett til nødvendig helsehjelp Anslått tid til behandling dersom ikke rett til nødvendig helsehjelp Henvisning fra andre deler av spesialisthelsetjenesten: Ingen juridisk bindende frist Forsvarlighetskravet gjelder Ikke rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten (avslag)

Utfordringer prioritering – erfaringer fra SeR Institusjoner etterlyser avgrensning mot kommunehelsetjenester – unngå ”skumming” ved at ”lettere” videresendes andre Helhetlig vurdering – ”rettferdig” konkurransesituasjon Etterlysning av offisielle kriterier – etablering av behandlingskjeder (særlig smerte) Manglende tilbud til eldre grunnet manglende kommunale tjenester Avslag på ledsager (flere saker). Tidligere samme innhold i regelverk – men ikke fulgt opp Avslag ved rekreasjon, psykiatri og gjentatte innleggelser ved ikke-progredierende tilstander

Utfordringer prioritering Ektefelle søkes inn samtidig (eventuelt ektefelle som hjelpeperson) ”Vedlikeholdsbehandling” - gjentatte opphold gjennom mange år Ønske om samtidig opphold for venner/venninner/slektninger Avgrensning mot psykiatri og rus Avgrensning mot kommunehelsetjenesten? Avgrense mot rekreasjon/avlastning? Når blir en henvisning for ”gammel”?

Dilemma - rehabilitering Kost-nytte avhenging av kostnaden på tiltak hvordan forhold seg til valg av tilbud i forhold til prioritering? Ja til poliklinikk men nei til innleggelse? Kostnaden av tiltaket er ofte ukjent – varighet av opphold? Kostnad av hjelpemidler? Hvordan forholde seg til livskvalitetsbegrepet? Har vi tilbud til personer med betydelig redusert livskvalitet på grunn av sterkt nedsatt funksjonsevne?

Dilemma – fysikalsk medisin Pasienter med akutte ryggsmerter: Anslagsvis 5% har ”røde flagg” symptomer som tilsier risiko for alvorlig bakenforliggende tilstand (ca 1% har en mer alvorlig tilstand) Mange henvisninger er utilstrekkelig i forhold til å avkrefte forekomst av ”røde flagg” Anbefalt tid før utredning: 0-4 uker Ca 3,4% av fastlegekonsultasjoner – 31% henvist spesialisthelsetjenesten Akutte ”friske rygger” prioriteres fremfor komplekse og langvarige tilstander der alvorlig tilstand er avkreftet men behovet for spesialisthelsetjenester er større

Prosjekt ”Riktigere prioritering i spesialisthelsetjenesten” Nasjonal arbeidsgruppe rehabilitering. Representasjon fra Spesialister i alle helseregioner Brukerrepresentant Annen spesialitet (indremedisin/onkologi) Fastlege 11 spesialiteter arbeider parallelt Utkast klart til 15.02.2008 Høringsrunde mars 2008 Bearbeidelse av høringsresultater og endelig utkast til veileder i april-juni 2008 Behandles av ShDir juni 2008 Oversendes HOD august 2008

Eksempel på prioritering Betydelig funksjonstap etter akutt sykdom eller skade der tilgrunnliggende tilstand er optimalt behandlet og rehabilitering er nødvendig for å forhindre alvorlige komplikasjoner Betydelig funksjonstap etter akutt sykdom eller skade der tilgrunnliggende tilstand er optimalt utredet og/eller behandlet der rehabilitering er nødvendig for å bedre eller gjenopprette funksjonsnivå og deltakelse. Tilstanden forløp tilsier ikke risiko for alvorlige komplikasjoner. Kronisk eller langvarige moderat til betydelige funksjonstap der rehabilitering er nødvendig for å bedre eller gjenopprette funksjonsnivå og deltakelse. Moderat funksjonstap der utredning og veiledning med videre oppfølging i kommunehelsetjenesten kan bedre eller gjenopprette funksjonsnivå og deltakelse Moderat til betydelig funksjonstap der rehabilitering ikke kan forventes å bedre eller gjenopprette funksjonsnivå men tiltak er knyttet til mestring, veiledning og oppdatering av tilbud og hjelpemiddelbehov Intet vesentlig funksjonstap men subjektivt besvær av symptomer der tiltak er knyttet til veiledning og mestring

Konsekvenser pasientrettighetsloven Synliggjøre pasientens rettigheter Mer rettferdig fordeling av ressurser? Individuell vurdering av søknad basert på medisinsk skjønn …men det er mange leger som skal kode, og mange ulike problemstillinger  Retningslinjer? Implikasjoner utover det medisinske ved fristbrudd – økonomiske/juridiske

Erfaring fra SeR: Vurdering i forhold til pasient-rettigheter 2007 (5976 henvisninger) Rett til helsehjelp 58% (59,3%) Fra relevant spesialist 1,3% (2,9%) Utilstrekkelig opplysninger 3,3% (5,6%) Avslag bør utredes 3,2% (1,8%) Avslag ikke grunnlag 23,6% (18,8%) Feil institusjon ift diagnose 2,4% (1,0%) Avslag institusjon, omplasseres, annet 8,1% (6,6%) (2006 i parentes)

Behandlingstid SeR

Statistikk www.rehabinfo.no