Stjørdal 25. oktober 2005. Hvorfor prioritere? Alle kan ikke få hjelp samtidig Det er viktig at de med høyest alvorlighet og som har høyest nytte kommer.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Delprosjekt 3 Dobbeltdiagnoser.
Advertisements

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status –veien videre V/Wenche Haga Stiftelsen Bergensklinikkene Albatrossen.
Hva er forsvarlighet i LAR?
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Informasjon og fagdag for 1.linjetjenesten 10 sept. 2013
BrukerPlan 10 kommuner i Helse Stavanger-området Kartlegging 2012
Demens hos personer med utviklingshemming
Tillit og legitimitet i vanskelige prioriteringsbeslutninger torsdag 7. april 2005.
Psykiske utfordringer ved MS
AUDIT (alcohol use disorders identification test)
Prioritering som medisinsk-faglig utfordring
Informasjon om BARN SOM PÅRØRENDE
Forebyggende arbeid satt i system
Hvordan ivareta BRUKERMEDVIRKNING ved rehabiliteringsforløp
Helse og sykdomsbegrepet
Nasjonal strategi for diabetesområdet
Rusavhengige en vanlig pasientgruppe?
Høstsamling Rusbehandling Midt-Norge HF Verdal hotell
Harald Aasen Seksjonssjef Grorud Ruspoliklinikk/Psykiatrisk Ungdomsteam Akershus Universitetssykehus HF.
BrukerPlan - Folkehelse Forskningsleder Sverre Nesvåg
Prosjekt Housing First Trondheim
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Lars-Marius Ulfrstad Avdelingsdirektør Husbanken Bærum
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Barnehagene – det første og viktigste skritt i oppvekstspolitikken Statssekretær Lisbet Rugtvedt.
Forståelse av avhengighet
Barnespor i spesialisthelsetjenesten
Pårørendes rettigheter og muligheter Møte med pårørende i klinisk arbeid. Molde 16. mars 2010.
Henvisning til tverrfaglig spesialisert rusbehandling
Seminar om prioritering – Nord-Norges Kurbad
Rehabilitering og juss
Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner i Midt-Norge (ReHR) Orientering om: Rehabiliteringsinstitusjonene – status etter et.
Utestengning - den største trusselen mot menneskers helse Russeminar – Komité for helse og sosial 22. januar 2008 Anne Loennechen Leder Strax-huset, Bergen.
Barn som pårørende.
Kommunalminister Erna Solberg, Oslo, 26. mai 2005 Hvorfor kommer mange EØS- arbeidstakere til Norge?
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Forebyggende arbeid satt i system. De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre.
Samhandling rundt innsøking til behandling
En randomisert kontrollert studie av langtids kombinasjonsbehandling for pasienter med personlighetsforstyrrelser. Oppfølging etter 3 år. Hovedveileder:
”Brukermedvirkning for mennesker med begrenset samtykkekompetanse”.
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Barn som pårørende.
Felleskonsultasjon, tverrfaglige møter og samhandlingsnettverk
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Temalunch pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen.
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Oslo kommune Kommuneadvokaten
Pust Liv eller død.
Legens rolle i tverrfaglig samarbeid om pasienter med rusmiddellidelse
Utskrivningsklare pasienter – Hvem er de og hvor hører de hjemme?
Ideer til samhandlingsmodell Isaksen, J., 2013
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
HEALTH ECONOMICS BERGEN Legefaglig prioritert rett til behandling Erfaringer fra Norge Oddvar Kaarbøe Universitetet i Bergen Helseøkonomi Bergen.
Rus og avhengighet i arbeidslivet CAKE Q1, AKAN. Når bruk av rusmidler virker forstyrrende på oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien eller/og.
Samarbeid med familien
Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst og.
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og.
RUSMIDDELFORSKNING Program for psykisk helse NFR, Odd E. Havik Programstyreleder.
Primærhelsetjenesten i et fremtidsperspektiv Anette Mjelde, avdelingsdirektør Psykisk helse og rus Lillestrøm 3. desember.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Byrådet har følgende overordnede mål for det psykiske helsearbeidet ( ) i Oslo kommune:
Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling
Erfaringer med bruk av Tweak
Rett til spesialisthelsetjenester versjon (kan bli endret noe)
Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen.
Rollen som fasilitator til gode prioriteringer
Nasjonal rusmestringskonferanse
Utskrift av presentasjonen:

Stjørdal 25. oktober 2005

Hvorfor prioritere? Alle kan ikke få hjelp samtidig Det er viktig at de med høyest alvorlighet og som har høyest nytte kommer først i behandling

Prioriteringsforskriften Prognosetap/nedsatt livskvalitet Forventet nytte av hjelp Kostnad i forhold til forventa nytte

Hvorfor retningslinjer/kriterier Det ER vanskelig å operasjonalisere Prioriteringsforskriften Store ulikheter i vurderingene svekker pasientrettighetene Prioriteringsforskriften understreker tverrfaglighet

Hvem skal vurdere? Med tverrfaglig menes både helse- og sosialfaglig jf merknadene til prioriteringsforskriften Innebærer at selve vurderingen må være tverrfaglig slik at både helsetilstanden og det sosiale perspektivet ivaretas

Alvorlighetsgrad LAV HØY LAVHØY Kommunale tiltak Primærprevensjon Kommunale tiltak Rettighetspas. Helsehjelp Rettighet nivå 2 Matrise nytte - alvorlighetsgrad

Pasienter med rett til nødvendig helsehjelp Pasient hvor alvorligheten vurderes som høy fordi det foreligger akutte somatiske, psykiske og sosiale konsekvenser og hvor nytten anses som høy ved å eliminere eller sterkt redusere disse konsekvensene.

Eksempler på slike pasienter kan være; 1) Gravide rusmiddelmisbrukere hvor det er fare for fosterets liv eller helse. 2) Pasient med omsorg for barn 3) Pasient hvor misbruket er til hinder for at nødvendig helsehjelp fra andre sektorer innen spesialisthelsetjenesten

Pasienter med rett til nødvendig helsehjelp Pasienter med høy til moderat alvorlig misbruksproblematikk, hvor nytten anses som særlig høy ved at pasienten vurderes som endringsvillig eller at en kan sette inn realistiske og effektive tiltak inn tidlig i utviklingen.

Eksempler på slike pasienter kan være: –Unge pasienter med rask avhengighetsutvikling og/eller destruktivt misbruksmønster. –Pasienter med raskt utviklende misbruksproblemer forårsaket av traumer, belastninger eller viktige livshendelser. –Pasienter som er i et langvarig rehabiliteringsopplegg, men som har nylig gjenopptatt rusing og ønsker og trenger rask hjelp til å stoppe dette.

Pasienter med behov for helsehjelp Pasientene som faller utenfor rett til nødvendig helsehjelp skal også tilbys behandling. Men skal prioriteres etter pasienter MED rett. (Har ikke juridisk krav på helsehjelp innen 12 måneder)

Pasienter med nytte av helsehjelp 1) Pasient som ikke fyller kriteriene for diagnose etter ICD-10, F10- 19, men som likevel har en problematisk bruk av rusmiddel og som ønsker endring/behandling 2) Pasient med skadelig bruk av rusmidler, ingen uttalte psykiske eller somatiske symptomer, ingen overdosefare, rimelig ordnede sosiale forhold, motivert for endringsarbeid. 3) Pasient med høy grad av alvorlighet, men der i tvil om forventet nytte 4) Pasient med tilstand av moderat til alvorlig grad som bare i liten grad ønsker behandling, men som blir ”presset i behandling” av familie, arbeidsgiver eller der trygdekontoret setter dette som vilkår for f. eks. rehabiliteringsstønad 5) Trygdekontoret ber om spesialisterklæring

Prioritering - modell Rett til nødvendig helsehjelp Avdeling eller Fagområde 1 Avdeling eller Fagområde 2 Avdeling eller Fagområde 3 Avdeling eller Fagområde 4 Annen helsehjelp Etterspørsel Sørge-for-ansvar

Prioritering Rett til nødvendig helsehjelp

Pasienter uten behov Scorer lavt mht alvorlighetsgrad Pasienter med høy alvorlighetsgrad, men lav til moderat nytt Pasienter som grunnet helsetilstand er i behov av andre speshelsetjenester i stedet for tverrfaglig spes behandling

Kriterier for alvorlighetsgrad Graviditet Stor fare for liv og helse/selvdestruktivitet hos pasient som ikke utløser rett til Ø-hjelp Suicidalitet Kriser og alvorlige livshendelser Progresjon i misbruk og misbruksmønster spesielt ved lav alder Komorbiditet Omsorg for barn Sosiale forhold med betydelige konsekvenser for prognosetap

Kriterier for vurdering av forventet nytte Pasientegenskaper: Ønske om endring/eget engasjement, innsikt og opplevd ambivalens Varighet på misbruket Grad av avhengighet Kognitiv fungering Relasjonsevner og sosiale ferdigheter Grad av komorbiditet Grad av kronifisering Behandlingserfaring

Kriterier for vurdering av forventet nytte Rammebetingelser: Sosiale rammebetingelser (nettverk, sysselsetting, bolig, økonomi etc) Ansvarsgrupper og IP (for de som har rett til det og ønsker det) Andre igangsatte tiltak Matching mht nivå og tiltak

Veien videre Arbeidsgruppa har siste møte 14.og 15. november Sjekkliste utarbeides Ferdig utarbeidet innen utgangen av året Evalueres og justeres i løpet av høsten 2006