RVTS –Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. Spesialrådgiver Elsbeth Jacobs

Definisjon av smerte. En ubehagelig sensorisk og følelsesmessig opplevelse, knyttet til vevsødeleggelse eller opplevet som slik ødeleggelse.

SMERTER AKUTT SMERTE : HVILE OG SMERTESTILLENDE LANGVARIG SMERTE : AKTIVITET OG REDUSERE SMERTESTILLENDE.

BEVEGELSESANGST PASIENTEN VIL OFTE VÆRE REDD FOR Å BEVEGE SEG. GI STØTTE FOR AT DET SANNSYNLIGVIS VIL VÆRE VONDT Å BEVEGE SEG MEN DET ER IKKE FARLIG; DET ER FARLIGERE Å VÆRE I RO.

DET ER BEDRE Å GJØRE LITT ENN INGENTING !!!! SMERTEN I SEG SELV VIL OPPFATTES SOM TRUENDE OG ET SIGNAL PÅ AT NOE ER GALT. REDD FOR AT SKADEN ELLER TILSTANDEN SKAL FORVERRES ENDRE AKTIVITETSNIVÅET.

HVA KAN JEG GJØRE SELVOM JEG HAR SMERTER ? HVA KAN JEG IKKE GJØRE FORDI JEG HAR SMERTER? FORSIKRINGSSAKER; UFØRETRYGD;SØKNAD OM ASYL.

KARTLEGGE AKTIVITETSNIVÅET, BÅDE FYSISK OG SOSIALT. HVA SLAGS NETTVERK HAR HAN? HVA TENKER PASIENTEN SELV OM SIN SMERTE ?

SMERTEN SOM FENOMEN FØLELSEN AV Å HA DET VONDT. EN UBUDEN GJEST SMERTEN STJELER FOKUS SMERTEN ER KROPPSLIG SMERTEN ER MIN ARNE JOHAN VETLESEN. 2004

SAGT OM SMERTER. DEN BESTE MÅTEN Å TAPPE ENERGI FRA ET MENNESKE, ER Å LA MENNSKE HA SMERTER OVER UBESTEMT TID. DEN DYPESTE SMERTEN ER AT DEN IKKE ENGANG OPPFATTES AV DE SOM STÅR DEG NÆR SMERTEN ER SLIK PASIENTEN TIL ENHVER TID OPPLEVER DEN.

LIVET ER ET MYSTERIUM SOM SKAL OPPLEVES- IKKE ET MYSTERIUM SOM SKAL LØSES PREDISPONERENDE FAKTORER UTLØSENDE FAKTORER VEDLIKEHOLDENDE FAKTORER.

KROPPEN REAGERER PÅ FØLELSER ANGST SORG OG DEPRESJON GLEDE

BETYDNING AV AKTIVITET VED LANGVARIGE SMERTER. BEDRET KONDISJON MOTVIRKER DEPRESJON ØKER STYRKE OG BEVEGLIGHET ØKER BLODSIRKULASJONEN

GIR FYSISK OG PSYKISK AVSPENNING ØKER FUNKSJONSNIVÅ OG PRESTASJONSEVNE LÆRER Å KJENNE SIN KROPP VELVÆRE AVLEDNING

SMERTESIRKELEN SEKUNDÆRE MUSKELSPENNINGER UHENSIKTSMESSIG BEVEGELSESMØNSTER SLØSING MED ENERGI, TRETTHET INAKTIVITET ISOLASJON

Undersøkelsen Tidligere behandling. Medisiner. Nettverk. Sosiale aktiviteter Fysiske aktiviteter. Jobbsituasjonen

Tidligere sykdommer. Familie. Boforhold Økonomi. Hobby. Søvnkvalitet.

Kroppsundersøkelsen. Gangfunksjon Holdning. Respirasjon. Bevegelsesutslag. Aktive utslag Passive utslag.

Avspenningsevne. Evnen til å la seg bevege passivt. Palpasjon av muskulatur. Palpasjon av hud. Muskelkraft

Målet for undersøkelsen Finne pasientens ressurser. Ikke fokusere på pasientens dysfunksjonelle forhold. Stimulere til endring Fokusere på grensesetting. Finne et realistisk aktivitetsnivå

Hva er viktig for pasienten? Å møte : Forståelse Ærlighet Empati Realisme

Å kjenne seg: Viktig I fokus Tatt vare på Trygg Som en enhet Som deltager.

Å bli : Trodd Tatt på alvor Passe presset

Å få : Tid Kunnskap Dele ansvaret Prate ferdig

Å få høre: Du kan Du velger Vi er her

Å få hjelp: Til å innse situasjonen Å se løsninger Å se et mønster

Å få lære seg: Å se sin livssituasjon fra et nytt perspektiv Å se sammenheng Å slappe av Å bearbeide problemene Å slippe ut sinnet Å sette grenser

Å få kraft: Til å holde ut med seg selv Å ta forsiktige skritt fremover Til å begynne å trene

Å få slippe: Pekefinger og krenkelser !!!!!!

Litteratur ” Att møta långvarig smerta” Gunilla Brattberg, Liber 1995 Smerter og smertebehandling i klinisk praksis. Fasting / Lundorff, Munksgaard, 2001 ” Smerte ” Arne Johan Vetlesen, Dinamo,2004 ” Smerter”, smerteopplevelse og atferd, Cappelen, 2007

Hvordan tolker jeg det som skjer rundt meg? Hvilke tanker dukker opp? Hvilke følelser har jeg? Følelsene kan være : Angst Depresjon Sinne Lettelse Glede

FOLKS FØLELSER OG OPPFØRSEL ER PÅVIRKET AV DERES OPPFATTELSE AV HENDELSER OG HVORDAN DE TOLKER DEM. MÅTEN FOLK FØLER PÅ ER KNYTTET TIL HVORDAN DE OVERSETTER OG TENKER OM EN SITUASJON.

Hvordan tolker pasienten smerten? ”Jeg har kreft,” ”Det er noe alvorlig galt med kroppen min,” ”Jeg holder ikke ut,” ”Gud straffer meg”. Pasienten må selv oppleve at det stemmer det som blir sagt, det er ikke nok at behandleren sier det.

DYSFUNKSJONELL TENKNING Hvis medisinene ikke tar vekk symptomene må det være noe alvorlig. Hvis jeg har uventede symptomer må jeg være syk. Legen må finne ut av mitt fysiske problem. Kroppslige forandringer er alltid tegn på sykdom Virkelige eller reelle symptomer kan ikke bli produsert av angst. Hvis jeg ikke overvåker helsen min, vil det skje noe forferdelig.

Hvis jeg ikke bekymrer meg for helsen min vil noe gå galt. Legen overser ofte alvorlig sykdom. Hvis legen sender meg til u.s. betyr det at noe er galt. U.S. må gjøres når symptomene er der. Den vanligste årsak til at man føler ser dårlig er alvorlig organisk sykdom Detaljerte u.s. er den eneste måten å virkelig utelukke sykdom.

Hva kan jeg som behandler gjøre? Snu dysfunksjonell tenkning. Fokusere på det som er realistisk-oppnåelig. Hva skal behandling føre til? Fokus på bedring. Forandre adferd som vedlikeholder symptomene. Undervise i normale kroppsforandringer.