”Styringsteknikk og observasjon” Forslag til ny leksjon 6 Jan Erik Dietrichson Februar 2008

Oppgaven ”Leksjon 6. Styringsteknikk og observasjon – vurdering av nye innflyvingsmønster. Kom eventuelt opp med forslag til nytt standardiseringsdirektiv.” Modell etter Leonardo da Vincis skisse til det vi regner som den første Europeiske fallskjermen. Styringsteknikk var neppe et vesentlig moment… Skissen ble laget i Milano i perioden 1480 – Kilde: Wikipedia

Bakgrunn – pot. utfordringer ► KP i 1000 fot – rett over LP ► KP til OP ► OP i 500 fot ► Større fly – flere skjermer ► Høyhastighetslandinger ► Elevskjermens egenskaper

Kilder ► Eksisterende prosedyrer fra forbundene i Norge, Sverige, Danmark og USA ► 4 konkrete spm. til alle HIer – 10 svar ► Dialog med veileder Erik Johnsen, inkl. info. om hvordan HJK/FSK lærer bort skjermkjøring

Faktorene 1. Først drøftet jeg konsistent læring med referanse til progresjonsplanen i standardiseringsdirektiv for A- sertifikat. Er det formålstjenelig å lære førstegangshoppere en type styringsteknikk for så å lære de en ny etter utstedt A-sertifikat? 2. Er det nødvendig med KP over et i terrenget ”fast punkt”, eller kan vi ha KP over tilfeldig punkt i valgfri høyde. 3. En vurdering av risiko for å overskyte LP er relevant, ikke minst etter tilbakemeldingene fra HIene. 4. Til slutt ble risiko for skjermkollisjon drøftet, med referanse til den potensielt økende risikoen ved at flere hoppere nå stadig oftere flyr skjerm over det samme landingsområdet samtidig.

Faktor 1. Konsistent læring ► Bakgrunn ► Elever på grunnkurs: ► Oppstillingspunkt (OP), 500 fot over bakken bak eller over LP alt etter vindforholdene. OP tas ut av Hoppmester før hoppet gjennomføres ► Kontrollpunkt (KP), 1000 fot over LP, eleven står motvinds og sjekker fremdrift ► A-sert. Progresjonen: Oppbyggingen av ett normalt landingsmønster, herunder begreper som holding area, base leg og finale. ► A-sert. Progresjonen: Oppbyggingen av ett normalt landingsmønster, herunder begreper som holding area, base leg og finale. ► Delkonklusjon ► Det er flere fordeler og ingen identifiserte ulemper med å innføre konsistent læring hva gjelder styringsteknikk og observasjon.

Faktor 2. KP over tilfeldig punkt i valgfri høyde ► Bakgrunn ► Dagens KP skal være over LP: ” Kontrollpunkt (KP), 1000 fot over Landingspunktet, eleven står motvinds og sjekker fremdrift.” ► Dagens KP skal være over LP: ” Kontrollpunkt (KP), 1000 fot over Landingspunktet, eleven står motvinds og sjekker fremdrift.” ► Delkonklusjon ► Prosedyre med kontroll av fremdrift bør opprettholdes, men kan gjennomføres på vilkårlig punkt over terrenget i en høyde på maksimalt 2000 fot. Håndbokens – definisjon av middelvind ► Prosedyre med kontroll av fremdrift bør opprettholdes, men kan gjennomføres på vilkårlig punkt over terrenget i en høyde på maksimalt 2000 fot. [1] [1] Håndbokens – definisjon av middelvind [1]

Faktor 3. Risiko for å overskyte LP ► Bakgrunn ► ”… oppstillingspunkt på 500 fot er for høyt for deretter fly rett fram og lande på et bestemt punkt. … Min erfaring er at elever ofte overskyter.[1]” [1] ► og ”… elevene flyr ofte over planlagt landingspunkt.[2]” [2] ► Flere av klubbene har også justert noe ned på høyden for OP grunnet lokale forhold. [1][1] HI HAGL Morten Kristoffersen, [2][2] HI SFSK Heidi Ege,

Faktor 3. Risiko for å overskyte LP Tarmac Hangar 200 m. OP 500 ft. Vindretning ► Delkonklusjon ► Ved å redusere høyden for OP / finale sving til 300 fot reduseres risikoen for at eleven overskyter landingsområdet. LPX Fakta om PD Navigator: Horisontal hastighet på ca. 9 meter pr. sekund Det tar 22 sekunder å fly 200 m. - i nullvind Glidetall 1:3 Høydetap på 22 sekunder blir da ca. 67 m fot

Faktor 4. Risiko for skjermkollisjon ► Bakgrunn ► Da det eksisterende innflyvingsmønsteret ble innført var Cessna 206 et ”storfly” Nå er det vanlig å fly skjerm i samme luftrom som fra 10 til over 20 andre hoppere samtidig. Et økt antall hoppere setter strengere krav til konformitet i innflyvingsmønster. ► Da det eksisterende innflyvingsmønsteret ble innført var Cessna 206 et ”storfly” Nå er det vanlig å fly skjerm i samme luftrom som fra 10 til over 20 andre hoppere samtidig. Et økt antall hoppere setter strengere krav til konformitet i innflyvingsmønster. ► Delkonklusjon ► Ved å innføre et innflyvingsmønster som ikke plasserer eleven over landingsområdet før finalen, og ved å sette OP i en høyde som er avstemt i forhold til håndbokens krav til landingsområder og skjermens fremdrift, reduseres risikoen for skjermkollisjon.

Mulige løsninger 1. Ingen endring 2. Justere høyder i eksisterende mønster 3. Endre til holding area, base leg, finale

Ingen endring ► Beskrivelse ► Standardiseringsdirektivet for elevutdanning leksjon 6 videreføres uten endringer. ► Vurdering ► Vi har et innflyvingsmønster som på mange måter fungerer bra. De fleste av dagens aktive fallskjermhoppere har lært skjermflyving på denne måten, og klart overgangen til ”USPA-modellen” de lærte på A-sertifikat progresjonen fint. ► Som påpekt tidligere ► konflikt med prinsipper om konsistent læring ► gir en vedvarende risiko for at eleven overskyter LP ► samt en risiko for skjermkollisjon ved at KP skal være rett over landingsområdet.

Justere høyder i eksisterende mønster ► Beskrivelse ► En mulig løsning er å opprettholde eksisterende innflyvingsmønster, og justere høyde for KP opp til minimum 1500 fot[1] og OP ned til 300 fot. [1] Ref. C-oppgavens pkt , 2. avsnitt. (Beskrivelse av høyhastighetslandinger) [1] ► Vurdering ► Løsningen vil redusere risikoen for skjermkollisjoner noe, samtidig som sannsynligheten for at eleven overskyter LP blir mindre. Prinsippet om konsistent læring blir imidlertid ikke fulgt, og vi kan få nye utfordringer med elevens skjermflyvingsmønster fra 1500 fot til 300 fot. Ettersom eleven skal svinge 90 grader venstre etter KP, for deretter å fly ”firkantmønster”, vil de måtte fly 2 relativt lange crossvind ”legs” for ikke å ende opp for langt bak OP.

Endring til holding area, base leg og finale ► Beskrivelse ► Mønsteret som er beskrevet kort i Standardiseringsdirektiv for A-sertifikat, er kjent fra USPAs SIM. ► Eleven flyr til et holding area som sett i forhold til vindretningen er plassert ”på oversiden” av landingsområdet. I dette området tillates eleven å utforske skjermens flyegenskaper ned til 1000 fot. Fra 1000 fot setter eleven kurs medvinds til et på forhånd planlagt punkt i terrenget, hvor han/hun ved 600 fot snur 90 grader mot venstre og dermed flyr crossvind på base leg. På base leg flyr eleven til et nytt på forhånd planlagt punkt i terrenget, og snur i 300 fot igjen 90 grader mot venstre for sin finale. (Se figur 1.) Figur 1 viser en ”oversatt” versjon av modell fra USPAs SIM Figur 1 viser en ”oversatt” versjon av modell fra USPAs SIM Figur 1.

► Vurdering ► Innflyvingsmønsteret reduserer risikoen for skjermkollisjon mellom elever og erfarne, reduserer risikoen for å overskyte LP og vil gi elevene våre konsistent læring. ► Kontroll av fremdrift i middelvinden er imidlertid ikke en del av prosedyren i dette mønsteret. Endring til holding area, base leg og finale

Vurdering og sammenligning Løsning 1: Løsning 2: Løsning 3: Ingen endring Justere høyde(r) i eksisterende mønster Endre til holding area, base leg, finale Konsistent læring Nei Nei (Delvis) Ja KP over tilfeldig punkt i terrenget NeiNeiN/A Redusere risiko for å overskyte LP NeiJaJa Redusert risiko for skjermkollisjon Nei Ja, delvis Ja

Konklusjon ► For at elever som gjennomfører leksjon 6 i standardiseringsdirektivet skal ha størst mulig sjanse for å lande uhindret innenfor 100 meter fra LP, og for å redusere risikoen for skjermkollisjoner bør et landingsmønster med holding area, base leg og finale innføres i Norge. ► Tabellen viste klart at en slik løsning ivaretar tre av de fire delkonklusjonene i punkt 2. Den siste delkonklusjonen, at kontroll av fremdrift kan gjennomføres over et tilfeldig punkt i terrenget, kan legges inn som et obligatorisk element når eleven er i holding area. Med en slik justering av dette landingsmønsteret ivaretas samtlige fire delkonklusjoner.

Endringer i forslag til ny leksjon 6 ► Eleven flyr så rett til forhåndsbestemt venteområde. Innenfor venteområdet kan eleven prøve svinger og flare. Understrek betydningen av å være forsiktig med å kjøre mye medvinds. ► Under 1500 fot skal eleven svinge maks 180°. Hurtige eller brå svinger tillates ikke ► I 1200 fot stilles skjermen motvinds for igjen å kontrollere vindstyrken. ► I 900 fot forlates venteområdet og det flys medvinds mot et planlagt punkt over terrenget ► I 600 fot svinger eleven 90 grader venstre i retning OP. Skjermen flys deretter ”sidevinds” ► I 300 fot (OP) svinger eleven igjen 90 grader venstre, til motvinds oppstilling for finale ► Det anbefales å benytte flyfoto av hoppfeltet ved gjennomgangen før hoppet, slik at eleven har de beste forutsetninger for å gjenkjenne de ulike punktene i terrenget. (300 fot, 600 fot og venteområdet) Medvinds Motvinds Sidevinds

Medvinds Motvinds Sidevinds LP Vindretning 900’ AGL 900 ’ AGL 600 ’ AGL 600’ AGL 300 ’ AGL 300 ’ AGL Venteomr å de (Sterk vind) Venteomr å de (Svak vind) Vindretning 900’ AGL 900 ’ AGL 600 ’ AG L 600’ AGL 300 ’ AGL 300 ’ AGL Venteomr å de (Sterk vind) Venteomr å de (Svak vind) Medvinds Motvinds Sidevinds LP Vindretning 900’ AGL 900 ’ AGL 600 ’ AGL 600’ AGL 300 ’ AGL 300 ’ AGL Venteomr å de (Sterk vind) Venteomr å de (Svak vind) Vindretning 900’ AGL 900 ’ AGL 600 ’ AG L 600’ AGL 300 ’ AGL 300 ’ AGL Venteomr å de (Sterk vind) Venteomr å de (Svak vind)

”Styringsteknikk og observasjon”

Medvinds Motvinds Sidevinds LP Vindretning 900 ’ AGL 900 ’ AGL 600 ’ AGL 600 ’ AGL 300 ’ AGL 300 ’ AGL Venteomr å de (Sterk vind) Venteomr å de (Svak vind) Vindretning 900 ’ AGL 900 ’ AGL 600 ’ AG L 600 ’ AGL 300 ’ AGL 300 ’ AGL Venteomr å de (Sterk vind) Venteomr å de (Svak vind)