Kommentarer til rapportene «En av flokken?» og «Langt igjen?» v. Pia Paulsrud, Utdanningsdirektoratet.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
TRIVSEL I HJEMKOMMUNEN OG TANKER OM FRAMTIDIG BOSETNING EN UNDERSØKELSE BLANT ELEVENE PÅ RISØR VIDEREGÅENDE SKOLE HØSTEN 2010.
Advertisements

Inkludering i skole og fritid
Inkludering i skole og fritid – en utfordring
Langt igjen? Om yrkesdeltakelse, inntekt og utdanning for mennesker med fysisk funksjonsnedsettelse Jon Erik Finnvold, NOVA Resultater fra.
W w w. c a p p a. n o Cappa Trivselbarometer ® Cappa Trivselbarometer ® (Internundersøkelse for kjøpesentre / kjeder) NB: Presentasjonen er selvgående.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Læring på arbeidsplassen
Utdanningsdirektoratets oppgaver på barnehagefeltet
ASVL Fagkonferanse Hotell Bristol Oslo 20. – 21. oktober 2010 Læringsrommet – individuell kompetanseutvikling gjennom nettstudier og støtte i lokal attføringsbedrift.
Inkludering i skole og fritid – en utfordring
Videregående opplæring Veien til fagbrev v/avdelingssjef for fag- og yrkesopplæring Turid Borud Vg1 Vg kontrakter (Lærekontrakter og opplæringskontrakter)
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Tverrfaglig samarbeid Skien kommune
Ansvar og prosesser i skolen
Langt igjen ”I forhold til utdanning og arbeid er funksjonsnedsettelse en risikofaktor” Toril Heggen Munk Nestleder.
To undersøkelser: 1.Registeranalyse: –En sammenligning av utvalg med fysisk funksjonsnedsettelse og tilfeldig befolkningsutvalg i samme alder (25-45 år.
Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Driverne bak økningen i bruk av spesialundervisning i grunnskolen.
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Elever som strever med skolearbeidet Elever som strever mer med skolearbeidet enn elever flest.
Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Jurist Lene Duesund Svendsen Seniorrådgiver Helene Kløcker
Dagens tema Opplæringsloven § 5-4 presiseringer
Kompetansesatsing For ansatte i barnehagen 2013
Helse og trivsel U-skole Psykisk helse, subjektiv livskvalitet og helseatferd.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Arbeidslivsfag Kan arbeidslivsfaget bidra til at ungdomskoleelevene blir mer motivert??
Lærerne og prosjektet Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk Spørreundersøkelse til lærere ved noen utvalgte skoler i Oslo høsten 2005.
Hvordan har vi arbeidet med elevundersøkelsen?
Mandat n Faggruppen skal ut fra et forskningsmessig kunnskapsgrunnlag utarbeide veiledninger som skal være til analytisk og praktisk hjelp for lærere,
Om SAFO Bettina Thorvik. SAFO Et samarbeidsforum mellom: – Foreningen Norges Døvblinde (FNDB) – Norges Handikapforbund (NHF) – Norsk Forbund for Utviklingshemmede.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Nasjonale prøver.
Vrimledag/2012 Haugesund, Navn: Torhild Bråthen Tittel: Seniorrådgiver Barnehagen og skolens betydning for barn i en vanskelig livssituasjon.
FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGA, FUG
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Ulikheter og variasjoner
KPPT K Kommunal P Pedagogisk P Psykologisk T Tjeneste
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Praksiseksempel fra Lørenskog
Samarbeid med NAV for elever med store funksjonsnedsettelser ved Steinkjer videregående skole.
Barn og unge med funksjonsnedsettelser- En folkehelse utfordring? Nick Williams,
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Tilpasset og inkluderende opplæring Jorun Buli Holmberg TILPASSET OG INKLUDERENDE.
Ellen Berg Svendby Spesialpedagog/idrettspedagog, PhD
Velkommen til viktig oppstartseminar Kjell Erik Øie Statssekretær.
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
Utdanningsvalg for skoleåret 2015 –
Ragnhild Inderhaug seksjonssjef. Hvorfor en ny seksjon?  « Sammen for kvalitet «( spesialpedagogisk plan ) er ikke bare en plan, men.
Inkludering og mangfold. Hva betyr inkludering? Inkludering Når enkeltmennesker eller ulike sosiale grupper blir del av et nytt fellesskap som består.
Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt.
Two Teachers En kort innføring til foreldre. Hva er Two Teachers? En av tidenes største norske studier på utdanning. På initiativ fra Kunnskapsdepartementet.
Elevundersøkelsen 2015 Består av temaene; trivsel, motivasjon, hjem-skole, støtte fra lærerne, arbeidsfordeling og læring, vurdering og læring, medvirkning,
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Tett på! – kvalitetsdokument 4
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene?
Inkluderende praksis – for alle Tone L. Mørk
Idrettspolitisk manifest for Trøndelag
Trygt og godt skolemiljø
Ledersamling Olweus- programmet
Velkommen til foreldremøte 4.trinn
Plan for økten - Hva er Dembra? - Hva er «den ideelle skole»»?
Mobbing og psykisk helse (Ungdomstrinnet)
Trygt og godt skolemiljø
RPHO regional plan for et helhetlig opplæringsløp
Kompetanseutvalget (2017- )
«Alle med» Skåredalen skole
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Psykososialt skolemiljø
Utskrift av presentasjonen:

Kommentarer til rapportene «En av flokken?» og «Langt igjen?» v. Pia Paulsrud, Utdanningsdirektoratet

Hovedfunn  Skole og utdanning er nøkkelfaktorer for å lykkes i arbeidslivet og for sosial inkludering i voksen alder.  De aller fleste elevene i undersøkelsene går i ordinær skole/på nærskole.  Det er ofte de som trenger mest hjelp som er mest segregert fra ordinær klasse/gruppe.  Mange av elevene med fysiske funksjonsnedsettelser og sansetap har behov for spesialundervisning, men i forskjellig grad.  De fleste elevene er mye av skoletiden i ordinær klasse/gruppe.  Det er mest spesialundervisning og mest segregering i mindre sentrale strøk.  Elevenes læringsutbytte ser ut til å henge sammen med deltagelse i ordinær klasse/gruppe.  Mange er fornøyde med kontaktlærers kompetanse og samarbeid med skolen.  Dess større grad av segregering i opplæringen, dess mindre fornøydhet med kompetanse og samarbeid.  Elevenes trivsel ser ut til å være avhengig av inkludering i ordinær klasse/gruppe. De som er mest segregert trives dårligst.  Inkludering og tilpasning er svært krevende for den enkelte barn/ungdom.

Kan spesialundervisning praktiseres på måter som i mindre grad ekskluderer barn og unge fra fellesskapet ? Svaret er selvsagt ja! Å jobbe med inkludering krever kunnskap og kompetanse hos alle aktører. Særlig viktig for Utdanningsdirektoratet er skoleeier, skoleansatte og PP-tjenesten.

Utdanningsdirektoratet arbeider med forskjellige tiltak. Blant annet: Kompetanseheving av PP-tjenesten ( ) Statped som viktig støttespiller. Støtte og veiledning til skolesektoren Innhente kunnskap på området. Utvikle nye tiltak og påvirke politikkutforming.