FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGA, FUG

Presentasjon om: "FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGA, FUG"— Utskrift av presentasjonen:

1 FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGA, FUG
FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

2 hilsen Jeg skal først hilse varmt fra Christopher Beckham, fug sin leder Hvem er vi, og hva gjør, fug? Det er særdeles viktig å fremheve at når uttaler oss gjør vi det på vegne av alle dere foreldre/ foresatte med barn i norsk grunnopplæring Vi tar opp saker dere kommer med, med udir, KD, KS og utdanningsforbundet

3 OM FORELDRE I GRUNNSKOLEN
Hvorfor har foreldrene rett til medvirkning i skolen? Foreldrenes hovedansvar for barnas utdannelse er klart definert i både barneloven og opplæringsloven. Læringsplakaten FNs menneskerettigheter er også med på å understreke at hovedansvaret for både oppdragelse og opplæring ligger hos foreldrene. FUG skal arbeide for at disse lovbestemmelsene får et reelt innhold, og at skolen sørger for at foreldrene har reell medvirkningsmulighet. Elevene er sikret gjennom norsk lov, men… Vi opplever at det er forskjell mellom intensjon og virkelighet Ofte er avstanden stor mellom foreldre, skole, lærer, rektor, skoleeier og fylkesmann Veien er fremdeles ofte lang og tung, selv om vi opplever lyspunkter

4 Slik er reglene: Opplæringsloven slår fast at elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av vanlig undervisning, har rett til spesialundervisning. Det skal foreligge en sakkyndig vurdering av elevens spesielle behov og hva slags tilbud eleven bør få, før rektor kan innvilge eller avslå søknaden. Det er PP-tjenestens ansvar å sørge for at slik vurdering blir utarbeidet. Det er kommunens ansvar at PP-tjenesten fungerer. Det er kommunens ansvar at opplæringsloven blir fulgt.

5 LITT OM SYSTEMET I SKOLEN. (HVORDAN DET SKAL VÆRE)
Foreldrekontakt - foreldre på gruppe/klassenivå Foreldrekontaktene er kanskje de viktigste foreldrerepresentantene i skolen. Foreldrerådet - foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) Alle foreldre som har barn i skolen, er medlemmer av skolens foreldreråd. Foreldrerådet velger et styre (FAU) som er foreldrenes talerør overfor skolen. Det er særdeles viktig at fau er aktivt og har en god og konstruktiv dialog med skoleledelsen og særskilt rektor Det er særdeles viktig at også foreldre som har barn med spesielle behov engasjerer seg som tillitsvalgte foreldre, da opplever mange at de ikke står alene med «sin sak», men har støtte fra resten av foreldregruppa

6 Samarbeidsutvalget (SU)
Samarbeidsutvalget, (SU), er skolens øverste organ og her er alle partene i skolen representert; elever, foreldre, undervisningspersonalet, andre tilsatte og kommunen (en av representantene for kommunen skal være rektor). SU har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolen.

7 Driftsstyre Kommunen kan oppnevne et annet styre for skolen enn samarbeidsutvalget. Ca. 20 prosent av landets kommuner har opprettet driftsstyrer. Oppnevning og sammensetning av driftsstyrene varierer fra kommune til kommune. Men minst to representanter for foreldrerådet skal være med i styret, og ingen av gruppene elever, tilsatte eller foreldre skal ha flertall i styret alene (opplæringsloven § 11-1). Rektor har rett til å møte, tale og komme med framlegg.

8 Skolemiljøutvalg Ved hver grunnskole og videregående skole skal det være et skolemiljøutvalg. Skolemiljøutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolens fysiske og psykososiale miljø (jf. kap. 9a i opplæringsloven). I skolemiljøutvalget skal alle parter i skolen være representert, men elevene og foreldrene skal være i flertall.

9 Kommunale foreldreutvalg (KFU) - foreldreorganisering på kommunenivå
Mellom Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) ved den enkelte skole og FUG på sentralt nivå, er det ikke noe lovhjemlet foreldreorgan. I omkring 180 (av totalt ca. 430) av landets kommuner er det likevel opprettet foreldreutvalg på kommunalt nivå på frivillig basis. Kfu er også fornuftig i forbindelse med kontakt mellom skoler og kommuner/ oppvekstsektor. Tenk bare på likebehandling

10 Nivåer i samarbeidet utveksling av informasjon – begge parter gir informasjon til hverandre (foreldre er godt fornøyd med informasjon om undervisning og læring, relativt godt fornøyd med informasjon om trivsel og sosial læring) dialog – kommunikasjon og reelle drøftinger om forhold av betydning (3 av 4 sier de sjelden eller aldri drøfter forhold omkring opplæring og læringsmiljø) medvirkning og medbestemmelse – fatte felles forpliktende beslutninger ved enighet (4 av 5 opplever ingen eller svært liten medvirkning i læringsmiljø og opplæring)

11 Forskning viser Kunnskap kan gi skole og hjem redskaper til samarbeidet Foreldre er usikre på hva som forventes av dem Foreldre uteblir fra samarbeid de ikke opplever meningsfylt 93% deltar på foreldremøter og 80% er fornøyd med samarbeidet Det er liten grad av elev- og foreldremedvirkning Oppfølging hjemme betyr svært mye for læringsresultater Skolen reproduserer sosiale forskjeller Lærere gir foreldrene mye informasjon, men inviterer lite til dialog og medbestemmelse Utviklingssamtalen er et viktig redskap i samarbeidet Der foreldre kjenner hverandre godt, er de mer fornøyd med samarbeidet med skolen Lærere samarbeider best med de som er mest lik dem selv Myndige foreldre kan oppleves truende for skolen Samarbeidet foregår på skolens premisser

12 Viktig å huske på!!! Planlegging av skolestart
Ekstra viktig ved særskilte behov En viktig forutsetning for at det skal lykkes å inkludere en elev med særskilte opplæringsbehov, er at barnet får anledning til å bli kjent med miljøet på skolen, læreren og de andre ansatte i god tid – det vil si minst ett år - før skolestart. Når heimen og skolen etablerer kontakt i god tid før barnet starter på skolen, har skolen tid til å forberede særskilte tiltak, mellom annet etterutdanning av personale.

13 Flere måter å samarbeide på
Det er viktig for skolen å variere hjem skolesamarbeidet. Dette skal være til beste for ditt barn og dere foreldre/foresatte. Dette skal skolen ta hensyn til i samarbeidet De viktige overgangene For elever med særskilt opplæringsbehov krever overgangen til en ny skole som regel omfattende planlegging. Når eleven skal over i ungdomsskolen, må planlegging også starte i god tid. Det er godt for både foresatt/foreldre og skolen å ha en plan for denne overgangen. Planen må vise hva som skal skje og når. Ofte er det foreldre/foresatte som må sørge for at informasjon følger med…ikke riktig

14 Midtlyngutvalget Utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov Ble oppnevnt i statsråd Utvalget avsluttet sitt arbeid1. juli 2009

15 Hva fungerer, hva ønsker en å beholde? Spesialundervisning § 5.1
Noen synspunkter fra møte mellom medlemmer i Utdanningsdirektoratets råd for inkluderende opplæring (URIO), og medlemmer av Midtlyngutvalget, samt utvalgets sekretariat. Hva fungerer, hva ønsker en å beholde? Spesialundervisning § 5.1 Pedagogisk-psykologisk tjeneste Statped Individuell opplæringsplan (IOP) Hva er det behov for, endringer? Begrepsavklaring Inkludering Overganger Tidlig intervensjon/ innsats Samordning Læreres kompetanse Andre yrkesgrupper inn i skolen?

16 FUG ser også med bekymring på at formuleringen Tilpasset opplæring er utelatt i ny forskrift
FUG ser også med bekymring på at formuleringen i den nåværende formålsparagrafen om at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte elev, ikke er videreført i det nye forslaget. Regjeringen begrunner dette med at tilpasset opplæring skal omtales særskilt andre steder i opplæringsloven, men mener tilpasset opplæring som prinsipp er like viktig som før.

17 FUG mener at formuleringen i gjeldende formålsparagraf: ”… i forståing og samarbeid med heimen”, er en klarere anerkjennelse av foreldrenes ansvar og rett til medvirkning, enn at; ”skolen skal samarbeide med heimen”. Igjen, det er viktig å samarbeide på elevens og foreldrenes/ foresattes premisser. Skolene må bli mye bedre å variere samarbeidsform. Her er det viktig at vi foreldre/ foresatte hjelper skolen, og at vi blir hørt

18 FUG vektlegger at kvalitet i skolen bl.a. innebærer
At alle elever føler seg trygge og trives på skolen At alle elever får et best mulig faglig utbytte At elevene møter kvalifiserte og egnede lærere At alle elever får tilpasset opplæring At alle elever har et godt fysisk og psykososialt skolemiljø At ansatte i skolen har en god dialog med foreldrene Når foreldrene inkluderes i skolens arbeid fra første skoledag Når det er åpen dialog mellom hjem og skole Når foreldrene får kunnskap om hvor viktige de er for barnas læring og læringsutbytte Når rådsorganene har reell medvirkning og skoleleder og skoleeier påser at samarbeidet mellom hjem og skole drives i samsvar med lov og regelverk

19 Filmsnutter som ligger under FUG.no/materiell

20 TILSLUTT MINNER JEG PÅ…
…Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN spørsmål / kommentarer ? Se hjemmesiden: