Kvalitet i systemutvikling og bruk Forelesning IN 265 16.4-2002 Temaer Ulike perspektiver på kvalitet Kvalitet i utviklingsarbeidet - prosesskvalitet Kvalitet på artefaktene- produktkvalitet Funksjonell, symbolsk og estetisk kvalitet Objektiv og subjektiv kvalitet? Måling eller evaluering av kvalitet? Organisatorisk kontekst for utvikling og bruk Pensum Dahlbom og Mathiassen, kap. 7-8,

En øvelse – hva legger dere i kvalitet? 1. Angi 3 kvalitetskriterier, og ranger dem? 2. Hva har dere lært om kvalitet fra i tidligere kurs ? I INF 102: I IN 219 Andre relevante kurs?

Ulike tilnærminger i utviklingsarbeidet Repetisjon D&M, kap. 4-6 Tre ulike tilnærmingsmåter for systemutvikling: Konstruksjon Antar verden er stabil og problemområdet veldefinert En rasjonell, analytisk topp-down framgangs-måte, Evolusjon Realistisk, helhetlig virkelighetsforståelse, usikkerhet og at problemene er upresist. Anvender eksperimentell strategi for systemløsning Bruker-orientering, prosessorientering og læring Intervensjon Problemet er ikke (klart) definert Utviklingsarbeidet kan ikke skilles fra løpende aktiviteter i organisasjonen

Kvalitet og kvalitetssikring Kvalitet – noen definisjoner (1) Et ’systems’ evne til å tilfredsstille de krav og forventninger og ønsker (2) Grad av systemets overensstemmelse med med skriftlige spesifikasjoner (3) Forholdet mellom forventet og opplevd ytelse av system Opplevd kvalitet: subjektiv vurdering av den enkelte bruker som er berørt Kvalitetssikring (engelsk Quality Assurance, QA) Arbeidet med planlegging, utforming, vedlikehold og kontroll som tar sikte på øke eller sikre kvaliteten av et produkt eller en prosess.

Hva er kvalitet Datakvalitet = kvaliteten på dataene (informasjonen) Korrekthet…. Systemkvalitet = kvalitetene på de systemene som behandler dataene, som f eks. : Effektivitet, funksjonalitet,,... Prosesskvalitet = kvaliteten på de prosesser (aktiviteter, handlinger ) som leder fram til et gitt resultat Holde tidsfrister, økonomiske rammer, følge fastsatte lover, regler og forskrifter, fastlagte prosedyrer og krav,..

Datakvalitet Datakvalitet gjelder krav til innholdet og måles gjerne ut fra blant annet disse kriterier Korrekthet, nøyaktighet, relevante, oppdatert, fullstendige, integritet (helhetlige), konfidensialitet (beskyttelse) Andre krav som også gjelder systemene rundt Tilgjengelighet, brukervennlige Oppfylle Personopplysningsloven, Forvaltningsloven,.. Brukere og tilbydere vil kunne ulike ha oppfatninger om kvalitetskravene

Systemkvalitet Vi kan angi noen ulike typer krav til systemkvalitet Krav ved bruk av programvaren Effektivitet, funksjonalitet, brukervennlig, enkelt å lære, Tekniske krav til programvaren Driftsikker, sikkert , fleksibilitet, flyttbar, enkelt å vedlikeholde, testbarhet, kapasitet, modularitet, konsistens Krav til omgivelsene Sikkerhet, integrasjon med annen programvare, stabilitet Problem: Brukere og systemutviklere har ofte ulike oppfatninger om kvalitet

Prosesskvalitet: Kvalitet i utviklingsarbeidet Dette gjelder kvaliteten på de aktiviteter/handlinger som inngår i arbeidet med å produsere resultatet Overholde tidsfrister, Ressursforbruk : Ligge innenfor økonomiske rammer, Følge relevante lover, regler og forskrifter, Fastlagte prosedyrer og krav (f eks. ISO 9000) Sikre gode arbeidsmiljø,.. Problem: Her vil det kunne være interessekonflikter mellom ulike parter

Noen problem med kvalitet og kvalitetssikring Ulike parter har ulike oppfatninger om kvalitetskrav og dere prioritet Eks: funksjonalitet versus brukervennlighet Vi mennesker opplever systemer forskjellig Omgivelsene påvirker oppfatninger om kvalitet Ulike kvalitetskrav er ofte ikke helt forenlige Eks: brukervennlighet versus sikkerhet Ikke alle brukerkrav lar seg enkelt måle Kvalitet koster resurser (og tar mer tid?)

Evaluering (måling) av kvalitet -1 I henhold til kravspesifikasjoner Hva er det brukerne har bedt om? Hva er det brukerne virkelig ønsker /forventer I henhold til hvordan systemet fungerer i bruk Hva er det brukerne faktisk trenger I henhold til systemets plass/rolle i organisasjonen

Evaluering (måling) av kvalitet -2 Evalueringsformer Evaluering basert på mål (metrikker), f eks. Mål for effektivitet, stabilitet, vedlikehold,.. Konsistens, modularitet,.. Formelle metodikker for å bevise programmers korrekthet Planlagte tester etc. Slike mål tilstreber objektivitet, uavhengig av den som som evaluerer

Evaluering av kvalitet – 3 Evaluering basert på brukeres opplevde egenskaper Utprøving gjennom f eks. eksperimentering og prototyping ’Blind’ evaluering- ukjente brukere Dette er basert på subjektiv kompetanse, erfaringer og intuisjon

Er systemutviklere i kontakt med de virkelige brukerne? 3. parts brukerrepresentanter (F eks bransje- eller brukerorganisasjon) Løpende dialog Sporadisk påvirkning Kravspesifikasjon Brukerkrav Produktutvikler -organisasjon (programvarehus) Bruker-organisasjoner (småbedrifter) Liten, tilfeldig kontakt Formelle krav Figur 5.1 Mønster for utvikling av standard programvarer (modifisert etter Grudin 1991)

Funksjonelle og estetiske egenskaper Teknologi som funksjon hvordan de fungerer i praksis - Oppfyller forventninger i bestemte bruksmessig sammenheng - i en gitt ’virkelighet’ Teknologi har også estetiske egenskaper - Utseende, arkitektonisk, visuelt inntrykk jf mobiltelefonen, nettstedet,.. Uavhengig av andre egenskaper Må oppleves - erfares

Symbolske og politiske egenskaper Teknologi som symbolsk uttrykksform formidler kulturelle verdier i en organisasjon Utstyret på sjefen skrivebord Tidlig å bruke nyeste ’teknologi’ Teknologiens politiske innhold som bærere av verdier knyttet til f eks. demokrati, makt, likestilling, likeverd,.. Datamaskinen og fargete i reklamen i USA Ny teknologi og eldre, kvinner i Norge

Beskrive eller evaluere artefakter Beskrivelsen vektlegger bestemte egenskaper eller kvaliteter egenskaper som det antas skal være en del artefaktene objektive kvalitet ved artefaktene Evaluering søker å avdekke alle sider ved en artifakt som ansees å være viktig for brukeren egenskaper som vises seg i praksis å være viktige, også estetiske og symbolske Subjektive, opplevde egenskaper

Objektive eller subjektive kvalitetskrav Objektive krav Funksjonskrav Ytelseskrav Tekniske krav .... Subjektive Bruksmessige krav Estetiske krav Symbolske krav .... Nødvendig å utvikle metoder evaluere alle typer kvaliteter’ som foretrekkes av de ulike brukermiljøer og kulturer

Kvalitetssikring (QA) – hvorfor er det så vanskelig? Føles som (tyngende) administrativt rutiner Unødvendig formalisering av ting som allerede gjøres av erfarne systemutviklere Uttrykker mistillit fra ledelsens side Det hindrer kreativitet og personlig engasjement Kvalitetsarbeidet innebærer endring i så vel materielle strukturer som i kulturen

3 nivåer av organisatorisk praksis 1. Formelle rutiner og prosedyrer 2. Oppfatningene blant de ansatte av hvordan arbeidet bør gjøres, dvs tolkningen/forståelsen av rutiner og prosedyrer 3. Det faktiske adferden de har i arbeidet, den rotfestede praksis som utvikles over lang tid) For å endre organisatorisk praksis må alle 3 nivåene håndteres (ikke bare den formelle)

Ingeniørkunst eller ’mekking’ (tinkering) Ingeniørarbeid Kun målrettet - oppfylle funksjonskrav Vektlegge å bruke ekspert verktøy Spesifisere og konstruere Tinkering Vekt på former og symbolske verdier Bruke teknikker & verktøy som er tilgjengelige Improvisere – prøve og feile i brukssituasjoner Ikke det ene eller det andre, men litt av begge verdener

Systemer og forandring Noen momenter Forandring – prosessdrevet Situasjonsbestemt, fleksibel ledelse av systemutviklingsarbeidet Aktiviteter og prosesser Hvilke endringer i omgivelsene er viktige? Design er endringsorientert Systemet -strukturbestemt Prosedyrebasert, byråkratisk styring av systemutviklingsarbeidet Relasjoner og rutiner Intern fokus- stabile omgivelser Design er produkt-orientert

Maskiner og mennesker Kamp eller dialektisk relasjon? Maskin -perspektivet: Mekanistisk verdensforståelse Positivistisk - objektiv (nøytrale) observasjoner Generell kunnskap som kan ’spres’ Mål: Forklaringer og prediksjoner Historien som en serie av skritt ’framover’ Felles målforståelse Kunnskap kan ’samles inn’ og selges på et marked Menneskeperspektivet ’Romantisk’ verdensforståelse Hermeneutikk - fortolkninger basert på subjektive oppfatning Situasjonsbestemt, unik kunnskap Mål: Forståelse gjennom deltakelse - dialektisk interaksjon Historien som dialoger som vi må huske Målkonflikter Kunnskap er opplysning og ’dannelse hos den enkelte

Utviklingsarbeidet som intervensjon kan bidra til bedre kvalitet i bruk Strategi ’Gjennombrudd ved sammenbrudd’ - ved at motsetningene blir synlige og kan håndteres Forårsake at systemet skifter fra ’ready -at hand til ’’present-at-hand’ Forståelse gjennom bruk av metaforer (’lignelser’) Systemutvikling endrer ofte karakter av organisasjons-utviklingsprosesser fordi systemet ikke kan løse problemet (alene) Systemutvikler må delta i ’organisasjonsspill’ Vekt på systemkvalitet i bruk - og hva dette i praksis betyr Intervensjonstenkningen skal ikke erstatte supplere de øvrige tenkemåtene.