Rolf V. Olsen (EKVA/ILS/UiO) Sluttkonferanse for evalueringen av Kunnskapsløftet 31. oktober.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kunnskapsløftet – hvordan skal det bli regional virkelighet? Kunnskapsminister Øystein Djupedal Regjeringens kontaktkonferanse med fylkeskommunene 7. mars.
Advertisements

Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
Noen utfordringer for skolene
Gjennomføring i videregående opplæring høst 2013 Foto: Bjarne Eriksen.
Tilpassa opplæring Utdanningsavdelingen v/Anne Marie Strømhaug
Fylkesvise samlinger høsten 2013
Yrkesfaglig konferanse Opptek Tysværtunet, 18.oktober 2012
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Pressekonferanse Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 23.august 2012 Økt gjennomføring i videregående opplæring.
Med fra start! Skolestart på Eidsvoll videregående skole høsten 2013 EIDSVOLL VIDEREGÅENDE SKOLE.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Et bilde av en offentlig leder..
Kunnskapsskolen i buskerud
Vurdering for læring på Linderud skole
Ny GIV-Overgangsprosjektet Troms fylkeskommune
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
VURDERING FOR LÆRING VFL SAMLING NAMSOS.
Lektor 2 på Vardal ungdomsskole 5. mars Lektor 2 - ordning Fagpersoner fra industri og øvrig arbeidsliv utenfor skolen deltar aktivt i undervisningen.
TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo.
Kunnskapsløftet - forskningen Organisering: prosjekter og programstyre Resultater: det store bildet Veien videre: er økt variasjon et problem?
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Forebygging av frafall/ bortvalg - Ingen tryllestav! Noen utfordringer sett med utgangspunkt i evaluering av tiltak i arbeidet mot frafall.
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Hva i all verden har skjedd i realfagene? Norske elevers resultater fra TIMSS 2003 Liv.
Oslo kommune Utdanningsetaten Skoleledermøte EFT kompetansesenter Astrid Søgnen.
februar-søkere Utdanningsavdelingen Rådgiversamlinger 2012.
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. – 21. april 2006
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
LK06 – fra ord til handling Prosjekt Åfjord vgs/Rissa vgs
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Gjennomføring i videregående opplæring – kort om status og utfordringer i Hamar kommune Paal Morken Andersen Avdelingssjef videregående opplæring Hedmark.
Ulike veier frem til et fag-/svennebrev
Samarbeid mellom skole og hjem
Videregående skoler i Skien
Evalueringen av Kunnskapsløftet - Om sosial ulikhet i skoleresultater på ungdomstrinnet Anders Bakken, NOVA Sluttkonferansen for evalueringen Oslo, 31.
…og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring
1 Kunnskap Mangfold Likeverd Kultur for læringUFD Kultur for læring Kunnskap Mangfold Likeverd.
Undervisningssektoren 2015
Ny GIV – videre - forventninger til skoleeier og skole Dato Svolvær Foto: Peter Hamlin.
…og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Vurdering og læring - hva kan vi lære av internasjonale komparative studier?
DEMONSTRASJONSSKOLER OG -BEDRIFTER fellessamling i Kristiansand Åge R. Rosnes, november 2005.
Søke videregående opplæring Søkere med fortrinnsrett etter § 6-17.
Ungdomstrinn i utvikling Helhet og sammenheng 23. januar
En politikk for Kunnskaps-Norge Statssekretær Åge R. Rosnes LOs utdanningskonferanse 2. november 2005 Sørmarka.
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
1 KUNNSKAPSLØFTET Strømstad Skoleledelsens oppgave med å videreutvikle lærernes vurderingskompetanse utfordringer i vurderingsarbeidet – videregående.
COMENIUS REGIO Konferanse 28.4 og 30.4.
Lekser – et viktig bidrag til elevenes læring, eller en unødvendig byrde for unge mennesker? Tom KlepakerKnut Alne, Tor Ivar Neppelberg Universitetet i.
Kunnskapsdepartementet Norsk mal: Startside Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk Eller velg DEPMAL– engelsk under ”oppsett”.
februar-søkere med behov for spesialundervisning Utdanningsavdelingen
Kunnskapsløftet – «Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse» NIFU 26/2012, Østlandssamarbeidet Jan-Helge Atterås.
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO AKTUELLE UTFORDRINGER I MATEMATIKKFAGET Analyser fra TIMSS 2007 og PISA+ Ole Kristian Bergem.
Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
DISEN SKOLE STRATEGISK PLAN INNLEDNING Strategisk plan viser våre satsingsområder for Oslo kommune legger føringer for hovedområder Osloskolen.
Vi vet godt hva som virker, og ikke virker…
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene?
Den gode skoleeier I Nes.
Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Strategisk kart 2018–2021 Bruker Kvalitets-utvikling Kompetanse-
Fylkesrådsleder Alf Daniel Moen Stiklestadkonferansen 2008
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
VELKOMMEN TIL NETTVERSSAMLING!
RSK MIDT-FINNMARK RGO-gaska Finnmárku AOKY-keski Finnmark
Aust-Lofoten videregående skole
Utskrift av presentasjonen:

Rolf V. Olsen (EKVA/ILS/UiO) Sluttkonferanse for evalueringen av Kunnskapsløftet 31. oktober

Syntesens problemstillinger Hvilke effekter har reformen hatt på elevenes læringsutbytte, gjennomføring og formell kompetanseoppnåelse? Hvordan håndterer elevene overganger mellom skoleslagene? Hvordan bidrar reformen til utvikling av en bedre kultur for læring og bedre tilpasset opplæring for alle?

Syntesens temaer TEMA 1: Læringsresultater i grunnskolen TEMA 2: Overganger og gjennomføring i videregående skole TEMA 3: Vurdering av og for læring TEMA 4: Elevenes læringsmiljø TEMA 5: Tilpasset opplæring TEMA 6: Noen huller i evalueringen av K06 TEMA 7: Mot et system for kontinuerlig evaluering av kvalitet i opplæringen

Læringsresultater i grunnskolen: Tydelig framgang

Læringsresultater i grunnskolen: Et løft fra bunnen

Læringsresultater i grunnskolen: En positiv konklusjon Bedre læringsresultater etter reformen Mindre spredning Et kunnskapsløft fra bunnen Tidsseriene utvides i desember (TIMSS og PIRLS) og neste år (PISA)

Gjennomføring i videregående opplæring: Rolig på overflaten… Fullføringsgrad synes upåvirket av K06 Betydelig bedring overgang vg1 - vg2 Uklar endring overgang vg2 - vg3/lære Akademisering: Årelating av (noen av) yrkesfagene Forsiktig optimisme om bedre fullføring framover? –Bedring i overganger –Bedring av elevenes grunnleggende ferdigheter –Tydeligere mål og bedre indikatorer

Vurdering av og for læring: Stor satsing på Vfl Satsing knyttet til Vurdering for læring godt mottatt Vet lite om hvordan praksis har endret seg Læringsresultater brukes mer – på alle nivåer

Elevenes læringsmiljø: Godt kunnskapsgrunnlag, små endringer Få sporbare endringer i perioden Spesielt problematisk atferd synes å være redusert

Tilpasset opplæring: Mer organisatorisk differensiering I alle fagI noen fagI alle fagI noen fag Elevene gruppert etter evner/forutsetninger på tvers av trinn Elevene er gruppert etter evner/forutsetninger innenfor samme trinn

Tilpasset opplæring - Utjevning: Små endringer i feil retning Bakken og Elstad (2012), s. 242

Tilpasset opplæring - Utjevning: Forsiktig med å konkludere Marginalt forsterkede effekter etter K06 «Gode skoler» er også gode på utjevning (men i internasjonal sammenheng er vi likevel «flinke») Mindre spredning i Norge, både innen og mellom skoler

Noen mangler i evalueringen Satsing på realfag, virker den? –Ingen synlig endring i rekruttering –Virker satsingen på matematikk i vgs? Hvordan virker reformen på det som skjer i klasserommet? –Hvordan og i hvilken grad er grunnleggende ferdigheter en del av undervisningen? –Tidlig innsats: Skjer det – og har det effekter?

På vei mot et system for kontinuerlig evaluering av kvalitet i opplæringen Aldri tidligere hatt mer og bedre kunnskap om norsk skole Noen svakheter: –Kvalitet i videregående opplæring –Kvalitet i undervisningen («teacher appraisal») –Helhet og sammenheng fra sentrum til periferi NKVS i ferd med å bli godt etablert, og nye tilskudd kommer hele tiden