Smitteverntiltak i helseinstitusjon Organisering (inkl

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
MRSA i sykehjem og hjemmetjeneste
Advertisements

Pasientflyt og Tamiflulogistikk under en pandemi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2006,
SMITTVERNSHÅNDTERING 2010/11
Smitteverntiltak ved kontakt med fugl
Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus
MRSA i kommunehelsetjenesten
Unni Henriksen Hygienesykepleier Helgelandssykehuset HF
Smitteverntiltak ved kontakt med mulig syk fugl Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om fugleinfluensa,
Utkast til ny MRSA-veileder Hva er nytt?
Infeksjoner, rus og psykiatri
Har vi riktig smittevernstrategi ved SARS? Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
MRSA i sykehjem og hjemmetjenesten
Smittevern på legekontoret
Smitteverntiltak poliklinisk virksomhet pasienttransport
MRSA-veilederen Smittverndagene, 26. mai 2005 Petter Elstrøm Rådgiver
Japansk encefalitt og Chikungunya En aktuell trussel for den reisende?
SARS, flyreiser og flyplasser Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Bodø 27. september 2007, Ragnhild Nicolaisen
Sykehushygieniske tiltak og beskyttelse av helsepersonell mot SARS
Johnny Advocaat-Vedvik
Arbeidsantrekk Krav til arbeidstøyet Hår Smykker
NY LOV OM HELSEPERSONELL
NOROVIRUS Oppskrift på vellykket håndtering av utbrudd av norovirus i en institusjon Hygienesykepleier Tove A. Kristiansen, NLSH Vesterålen.
Hygienesykepleier Hege Lundmark, Hammerfest sykehus
Infeksjonskontrollprogram Smitteverntankegang i daglig arbeid
Infeksjonskontrollprogram Smitteverntankegang i daglig arbeid
Hva må vi ha prosedyrer på Hygienesykepleier Hege Lundmark
Nedre luftveisinfeksjon (NLI)
Avfallshåndtering: hygiene, smitterisiko, transport, arbeidstøy
Smittemåter og smitteforebygging
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
IKP – basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger i egen virksomhet
IKP basert på risiko- og sårbarhetsanalyser i egen virksomhet
Isolasjons regimer Tone Ovesen Sykepleier / Tuberkulosekoordinator
Ny influensa A(H1N1) – status og fremtidsutsikter Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene
SARS Håndtering i allmennpraksis Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern 6. mai 2003.
Yrkesvaksiner - et forebyggende tiltak for vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med biologiske faktorer Smitteverndagene 2005 Overlege Ingrid Sivesind.
Kikhoste Mikrobiologisk diagnostikk
Hvilke kunnskaper trengs i smittevernet?
MRSA Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt
Anbefalinger for videre henvisning etter tuberkuloseundersøkelse med Mantoux-metode Smitteverndagene Folkehelseinstituttet 26. mai 2005 Brita Winje Rådgiver.
Forebygging av tuberkulose blant innvandrere i Norge
Sars, flyreiser og flyplasser Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Flyktninghelsetjenesten Feb 2012
Koppeberedskap i Norge
Tuberkulose – forekomst og rutineundersøkelse
Tiltak ved norovirusutbrudd Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Håndtering av smitteavfall
MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014
Håndtering av MRSA Petter Elstrøm Rådgiver
SARS: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Sars: epidemiologi, definisjon, overvåking Preben Aavitsland og Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Tuberkulose smitterisiko, diagnostikk og behandling
Håndtering av nærkontakter Egil Bjørløw Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Smitteverntiltak ved kontakt med mulig syk fugl Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om fugleinfluensa,
Kikhosteepidemiologi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2004.
Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus Stig Harthug Folkehelseinstituttet og Helse Bergen.
Georg Kapperud E. coli-utbruddet 2006 Smitteverndagene mai 06 X Laboratorie-basert etterforskning.
Sars: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Smitteoppsporing i helseinstitusjoner Brita Askeland Winje Rådgiver Divisjon for smittevern.
Håndhygiene og basale smittevernrutiner som forebyggende tiltak
Smitteoppsporing i helseinstitusjoner Brita Askeland Winje Rådgiver Divisjon for smittevern.
INFEKSJONSKONTROLL i HELSEBYGG Anita Wang Børseth Regional smittevernrådgiver/ Master i folkehelsevitenskap Regionalt kompetansesenter for smittevern i.
Latent og aktiv tuberkulose
Professor Stig Harthug studentforelesning
Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett
Smitteoppsporing, tuberkulose
Eli Sagvik, Trondheim kommune Eline Storvig, St. Olavs hospital
Meldte tuberkulosetilfeller blant norskfødte og utenlandsfødte i Norge
Utbrudd og utbruddshåndtering i kommunale helseinstitusjoner – og når skal vi screene? ... Eller må vi det egentlig? Horst Bentele, seniorrådgiver Molde,
Utskrift av presentasjonen:

Smitteverntiltak i helseinstitusjon Organisering (inkl Smitteverntiltak i helseinstitusjon Organisering (inkl. pasientflyt ved mistanke), isolering. Stig Harthug Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern (26.3.2004)

Smittsom tuberkulose Tuberkuløs sykdom der det utskilles tuberkelbakterier på en måte som medfører smittefare I praksis lungetuberkulose med påvisning av tuberkelbakterier i direktepreparat

Tuberkulosesmitte Smitter hovedsakelig via inhalasjon av små partikler (> 5µ) ved inhalasjon til distale deler av luftveier Risiko avhengig av eksponeringstid Kjente risikosituasjoner i sykehus Bronkoskopi, stimulert sputum Ukontrollert hoste Autopsi

Hva smitter ikke? Direkte hudkontakt Døde gjenstander som ikke bidrar til aerosoldannelse

Hvem er risikopasienter? Pasienter med ikke kjent, ikke mistenkt lungetuberkulose Pasienter med mistenkt tuberkulose Pasienter med påvist lungetuberkulose

Hvem er utsatt for risiko Medpasienter Helsepersonell Besøkende

Smitteoppsporing i Norge 1998-99 141 indekspasienter 3202 kontakter totalt 229 øket tuberkulinreaksjon 33 fikk profylaktisk behandling 12 utviklet tuberkuløs sykdom 1047 kontakter blant helsepersonell 109 øket tuberkulinreaksjon 3 profylaktisk behandling 0 utviklet tuberkuløs sykdom

Eksponering i sykehus Norske data halvparten av tuberkuløse har ligget mer enn en uke i sykehus før diagnosen stilles Smitteeksponering foregår hele tiden i sykehus Konsekvens tenke tuberkulose isolere ved mistanke

Indikasjoner for isolering i sykehus Mistanke om lungetuberkulose anamnese + suspekt rtg. Thorax Påvist smitteførende lungetuberkulose Positivt Ziehl-Neelsen preparat hos pasient som ikke behandles med tuberkulostatika

Isolering i luftsmitteisolat av alle med suspekt tb? Hvis ja betydelig overisolering Hvis nei Hvordan redusere risikoen for smitte mest mulig?

Forebyggende tiltak Identifisere mulige smittekilder tidligst mulig Isolere Egnet isolatrom Helst undertrykksisolat med eget bad Anvende personlig verneutstyr

Problemer med isolering Mangel på isolater Luftsmitteisolat koster 1-2 millioner å bygge Kostbart i drift Menneskelig kostnad Isolering kan være et uforholdsmessig inngrep (frihetsberøvelse/psykisk belastning)

Luftsmitteisolat Alltid ved multiresistent tuberkulose Fordi konsekvensen av smitte er mye mer alvorlig Dødsfall blant helsepersonell i USA

Overisolering 80-90% primær isolering av suspekt tb Medfører at 3,5-10 ganger så mange pasienter må isoleres

Beskyttelsestiltak i isolatet Åndedrettsvern Smittekappe Hansker Håndhygiene når isolatrommet forlates

Hvilken beskyttelse gir rommet? Enerom uten åndedrettsvern ~ 90% Luftsmitteisolat med personlig verneutstyr ~99%

Munnbind vs. åndedretssvern Kirurgisk munnbind filtrerer 97-98 % av dråpekjerner med mykobakterier smitterisikoen hos uvaksinerte personer i praksis reduseres med ca. 60 % Åndedrettsvern konsentrasjonen av dråpekjerner reduseres med minst 98 % i praksis blir reduseres smitterisiko med ca. 94 % når uvaksinerte helsearbeidere pleier pasienter med smitteførende tuberkulose

Oppheving av isolering Etter to ukers gjennomgått behandling når det ikke er mistanke om multiresistens Ved behandling av mistenkt multiresistens: tre negative direktepreparater

Direktepreparat Påviser Ved effektiv behandling levende tuberkelbakterier døde bakterier Ved effektiv behandling preparatet positivt i flere uker selv om pasienten ikke er smittsom Dyrkningspositiv/direktepreparat negativ minimal smitterisiko

Isolatrommet Horisontale flater desinfiseres med egnet middel Avfall fjernes Tøy sendes til vaskeri Lesestoff kastes

Besøkende i sykehus Familie og hustandsmedlemmer skal ikke komme på besøk før de er undersøkt for smitterisiko

Transport ut av isolat Pasient som samarbeider skal ha rent tøy og påføres munnbind Planlegge prosedyrene slik at pasienten ikke må vente eller oppholde seg i rom med andre pasienter

Transport av TB-pasient kan skje i taxi eller ambulanse pasienten bør bruke kirurgisk munnbind

Konklusjoner Risiko for tuberkulosesmitte forekommer i de fleste sykehus Når en kjenner smittekilde er det lett å beskytte seg Isolater løser noen problemer Spesialisolater brukes ved i hvert fall ved multiresistent TB Det fysiske miljø representerer liten risiko Sikker transport er mulig

Kirurgisk munnbind er designet for å virke fra innsiden og ut for å beskytte pasienten og omgivelsene It was not until the late 1890’s that surgical masks were developed. From the very beginning surgical masks were created and designed for the purpose of limiting the dissemination of airborne pathogens from a source to the surroundings, in order to reduce airborne infections. Surgical masks are designed to work from the inside outwards. Early masks were a single layer of gauze with four tie strings. The user sometimes wore the mask only over his mouth as it was considered to be the primary source of bacteria. During the early 1900’s, attempts were made to improve surgical masks by adding more gauze layers and gauze of a finer mesh. Numerous mask configurations were developed in attempts to improve filtration efficiency. In the mid- and late 1950’s methods for testing the efficiency of surgical masks were developed. These tests proved that gauze was ineffective as a surgical mask. In the early 1960’s disposable masks were introduced.

Åndedrettsvern - filtrerende halvmaske - designet for å virke fra utsiden og inn for å beskytte brukerens luftveier Surgical masks were developed at the end of the last century. Respirators were developed a little later during World War I. Surgical masks are designed to work from the inside outwards whereas respirators are designed to work from the outside inwards In other words, surgical masks should prevent dissemination of particles from the mouth and nose of the wearer to the surroundings, whereas respirators should protect the wearer of the respirator against inhalation of airborne hazardous contaminants.

Tilpassing av åndedrettsvern Sjekk at masken sitter ordentlig. Åndedrettsvern kan ikke brukes av personer med skjegg pga. lekkasje. De må bruke hel hette! Dugging på brillene betyr dårlig tilpassing! Åndedrettsvern er engangs og skal kastes med en gang som smitteavfall! Husk håndvask ! Opplæring i bruk gir bedre beskyttelse og er et krav.