”Identifisering av utviklingshemning hos lovbrytere" Fagkonferanse ”kan hullene tettes”, 2010 Erik Søndenaa, PhD

utviklingshemming Utviklingshemming (def.) Svak intellektuell fungering Svak adaptiv tilpasning oppstått før voksen alder Med 2.5% av befolkningen under IQ 70 vil 4.8mill x 2.5/100 = 120.000 nordmenn oppfylle kriterium for utviklingshemming. Ca. 20.000 nordmenn er registrert med utviklingshemming. Dvs. 100.000 nordmenn fungerer intellektuelt marginalt (mental alder < 12 år for de voksne), men er ikke registrert som utviklingshemmede Administrativ og sann prevalens (se Roelveld et al. 1997)

Kjente problemer for mennesker med utviklingshemming gjennom straffesakskjeden. Problemområder: Blir lettere arrestert Ved pågripelse Lett påvirkelig/ukjent med rettigheter Ofte rask tilståelse Spørsmål om skyld Konsekvenser Overveielse av lovbrudd dårlig fundert Ofte tiltalt under pågripelse Uvitende om rettigheter, opptrer suggestibel Tilstår lett for å komme ut av presset situasjon Kilde: bl.a. Garner et al. 1998; Petersilia, 2000; Hayes, 1992; Gudjonsson, 2002.

Kjente problemer for mennesker med utviklingshemming gjennom straffesakskjeden(forts.) Problemområder: Inngår ikke avtaler med aktoratet Appellerer ikke dommen Dårlig tilpasning Manglende rehabilitering Sjelden prøveløslatelse/ permisjon Konsekvenser Ikke strafferabatt ved delvis innrømmelse og lignende Får ikke behandlet saken videre Forlenger opphold, reduserer permisjon Ønsket effekt av soning uteblir Lengre soning for samme lovbrudd Kilde: bl.a. Garner et al. 1998; Petersilia, 2000; Hayes, 1992; Gudjonsson, 2002.

Innsatte med store lærevansker i Norge

Innsatte med store lærevansker i Norge Hadde behov for hjelp i skolen Mangler yrkesretta utdanning Oftere diagnostisert m/dysleksi Hadde psykiske problemer som barn Er medisinert for psykiske lidelser Er undersøkt rettspsykiatrisk Flere soninger i fengsel Lengre tid i fengsel Begår sjeldnere narkotikaforbrytelser Søndenaa et. al (2008).

Internasjonale studier på prevalens av store lærevansker/ utviklingshemming blant innsatte. 7.1 % (Hayes et al., 2007) n= 140. 20 % (Chitsabesan et al.,2007) n=301 28.8 % (Murphy et al., 2000) n= 264 10 % (Petersilia, 2000) 15.5 % (Dwyer & Frierson, 2006) n=270 10.8 % (Søndenaa et al., 2008) n=143

Nettverks-prosjekt Ulike aktører i straffesakskjeden samles, utveksler erfaringer, skaper flyt i informasjon og kunnskap. Rutiner for identifikasion og ivaretakelse under alle ledd i straffeprosess og gjennomføring, samt ettervern. What works internationally Brukervennlig håndbok.

Identifikasjon v/ HASI Hayes Ability Screening Index EVNE-TEST Enkel å administrere (4 deltester) Tilpasset personer over 13 år Indikerer behov for videre testing Administrasjon og skåring tar 5-10 minutter. Tilgjengelig for ikke-profesjonelle testere

Identifikasjon v/ LDSQ TILPASNINGS-TEST Enkel å administrere (7 spørsmål) Tilpasset personer over 18 år Indikerer behov for videre testing Inneholder ledd for tilpasning Administrasjon og skåring tar 5-10 minutter. Tilgjengelig for ikke-profesjonelle testere

Learning Disability Screening Questionnaire Svarene summeres og deles på 7. Beste grenseverdi er satt til 0,46. dvs. alle med skåre under 0,46 bør undersøkes nøyere.

Identifikasjon: hva så? Nevropsykologisk undersøkelse Vil gi svar på dybden i lærevanskene Vil gi profil Konsekvenser av store lærevansker/ utviklingshemming: Spørsmål om tilregnelighet (Str.l. §44, §56) Formidling av informasjon Tilrettelegging under straffegjennomføring Behov for ettervern, habilitering, omsorg

Nettverk Før lovbrudd Etter løslatelse

Hva gjør hvem? Sosial-/omsorg-/helsetjenesten Politi Kriminalomsorg Domstol Barne- og familietjenesten Sentrale myndigheter Brukerorganisasjoner Forskning +++

Erik.sondenaa@stolav.no Erik.sondenaa@ntnu.no Tel: 72 82 35 56