”utviklingshemmede som bryter straffeloven" FoU konferansen 3 og 4 juni 2009 Forskning i klinisk praksis Erik Søndenaa, Phd

utviklingshemming Med 2.5% av befolkningen under IQ 70 vil 4.8mill x 2.5/100 = nordmenn oppfylle kriterium for utviklingshemming. Ca nordmenn er registrert med utviklingshemming. Dvs nordmenn fungerer intellektuelt marginalt (mental alder < 12 år for de voksne), men er ikke registrert som utviklingshemmede Administrativ og sann prevalens (se Roelveld et al. 1997) Utviklingshemming (def.) 1.Svak intellektuell fungering 2.Svak adaptiv tilpasning 3.oppstått før voksen alder

Kjente problemer for mennesker med utviklingshemming gjennom straffesakskjeden. Problemområder: Blir lettere arrestert Ved pågripelse Lett påvirkelig/ukjent med rettigheter Ofte rask tilståelse Spørsmål om skyld Konsekvenser Overveielse av lovbrudd dårlig fundert Ofte tiltalt under pågripelse Uvitende om rettigheter, opptrer suggestibel Tilstår lett for å komme ut av presset situasjon Kilde: bl.a. Garner et al. 1998; Petersilia, 2000; Hayes, 1992; Gudjonsson, 2002.

Kognitive og psykososiale problemer for mennesker med utviklingshemming gjennom straffesakskjeden (forts.) Problemområder: Inngår ikke avtaler med aktoratet Appellerer ikke dommen Dårlig tilpasning Manglende rehabilitering Sjelden prøveløslatelse/ permisjon Konsekvenser Ikke strafferabatt ved delvis innrømmelse og lignende Får ikke behandlet saken videre Forlenger opphold, reduserer permisjon Ønsket effekt av soning uteblir Lengre soning for samme lovbrudd Kilde: bl.a. Garner et al. 1998; Petersilia, 2000; Hayes, 1992; Gudjonsson, 2002.

Innsatte med utviklingshemming i Norge

Hadde behov for hjelp i skolen Mangler yrkesretta utdanning Oftere diagnostisert m/dysleksi Hadde psykiske problemer som barn Er medisinert for psykiske lidelser Er undersøkt rettspsykiatrisk Flere soninger i fengsel Lengre tid i fengsel Begår sjeldnere narkotikaforbrytelser Søndenaa et. al (2008).

Internasjonale studier på prevalens av utviklingshemming blant innsatte. 7.1 % (Hayes et al., 2007) n= % (Chitsabesan et al.,2007) n= % (Murphy et al., 2000) n= % (Petersilia, 2000) 15.5 % (Dwyer & Frierson, 2006) n= % (Søndenaa et al., 2008) n=143

konsekvens Ulike aktører i straffesakskjeden samles, utveksler erfaringer, skaper flyt i informasjon og kunnskap. Rutiner for identification og ivaretakelse under alle ledd i straffeprosess og gjennomføring, samt ettervern. What works internationally Brukervennlig håndbok.