1 Mer varmeenergi – ny giv Fjernvarmedagene 2010 Heidi Juhler

Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet – investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall CO2 avgift på gass Strengere krav til energiomlegging i TEK Justert energimerkeordning Fjernvarmeprisen skal fortsatt relateres elprisen Signaler om harmonisert vegforskrift Viereføring av Nox avtalen i Næringslivets NOx-fond 2

Satsingen virker Produksjon 2009: 4,4 TWh Installert effekt: ca 2300 MW Lengde fjernvarmenett: ca 1100 km Omsetning: ca 2 mrd NOK 3

Energikilder i fjernvarmen 2009 Grunnlast 71 % spillvarme og fornybar varme 34% avfallsvarme 51% bioenergi totalt Spisslast 29% 17% elektrisitet, 751 GWh 12% fossil energi, 539 GWh 4

Mer varmeenergi bedrer forsyningssikkerheten og klima Varmemarkedet 2010: TWh Varmemarkedet 2020: TWh? Realistisk potensial- konkurranse mellom kilder: 5 TWh avfallsvarme 5-7 TWh spillvarme fra industri 23 TWh biovarme 11 TWh jordvarme/ kloakkvarme/sjøvarme 2-4 TWh solvarme 10 TWh elkjeler med overskuddskraft? Hvor mye direkteel til oppvarming? Utfasing av alle oljebaserte produkter? 5

Utfordringer Lønnsomhet i fjernvarmeutbyggingen - sikre fortsatt investeringsstøtte som gir forsvarlig avkastning og vekst - videreføre støtte til varmefortening/ konvertering fra elvarme til vannbåren varme Synliggjøring av fjernvarmesom del av fremtidens energisystem - vise fordeler, imøtegå myter og desinformasjon Energimerker - gode intensjoner, men dagens modell diskriminerer fjernvarme og bioenergi, selv etter justering PBL og TEK 10 - tilknytningsplikt for fjernvarme viktig i en oppbyggingsfase Samordning i grøfta - enighet om likebehandling av vegeier og ledningseiere 6

Prosjekt Varmepakke 1.Lokalt : Bergen/omland og Midt-Norge 400 mill kr 2.Nasjonalt : Styrke investeringstilskudd (større støtteintensitet pr. prosjekt) tilknyttet fjernvarmenett og lokale energisentraler 400 mill kr 3.Energiomleggingsprogram - Økt støtte til konvertering til vannbåren varme 200 mill kr 4.Styrke ENOVAs husholdningsstøtteprogram 250 mill kr 5.Utrede støtteordning for fornybar varme på linje med fornybar el Overordnet effekt av varmeenergipakken –Sikrer stabil energiforsyning i aktuelle regioner –Reduserer belastningen for strømkundene –Gir økt energifleksibilitet –Gir økt verdiskaping lokalt/regionalt –Reduserer klimagassutslipp 8

Langsiktige konsekvenser TWh fornybar varmeenergi mulig av varmeenergimarkedet på 50 TWh gir større energifleksibilitet Reduserte investeringer i lokal, regional og sentralnett – samspill varmeenergi- elnett (Det planlegges investeringer for 217 milliarder til 2020/ 2030) Utvikle biobrenselmarked lokalt – økt tilgjengelig het for kunden Styrket forsyning til forbrukere: bedre sikkerhet og komfort Prisdempende effekt for kunden 8

Bergensregionen - Hva betyr varmepakken (I) 141 MW varmeenergi vinteren 2011 økning på 60 % fra 2012 Starthjelp for bioenergimarkedet Etter 2 år/ 2012: - 15 % av Bergen kommunes effektbehov - 10 % av Bergensregionens effektbehov Sikrer energifleksibilitet i Bergensregionen 200 GWh ny varme i 2020 – tilsvarende eneboliger Dobler ytelsen til 200 MW Mindre klimagassutslipp i Bergen og bedre luftkvalitet Lokal verdiskapning – økt sysselsetting og bioenergikompetanse 9

Fjernvarme og lokal varme i Bergen i 2010 ca 200 GWh varme. Avfallsvarme utgjør hoveddelen. Installert effekt er i 2010 er 90 MW i fjernvarmen, mens lokale pellets og flis løsninger er tilnærmet fraværende. Innen 2 år kan sterk satsing på bioenergi gi nye 100 GWh i fjernvarmen og 100 GWh ny bioenergi lokale anlegg. Installert effekt i anleggene vil totalt kunne bli nærmere 200 MW i Hva betyr varmeenergipakken (II)

Bergensregionen – tiltak 1.Etablering av større varmesentraler for bio (50 % støtte) »100 mill. kr 2.Konvertere lokale varmesentraler til bio (50 % støtte) »50 mill. kr 3.Utfasing av oljefyr/parafinovner/gamle vedovner som erstattes av rentbrennende vedovner og nye pelletsovner/pelletskjeler (50 % invest.støtte) »50 mill. kr 11

Uten ”varmepakken” Effektknapphet - mindre energifleksibilitet ! Dårlig sikkerhet for strømkunder mht rasjonering og strømbrudd Mindre komfort – signaler om innstramning på dusjing Tregere utbygging av fjernvarmenett og omlegging av bygg Økt forurensning av lufta i Bergen Mindre utnyttelse av det fornybare varmepotensialet Store varmeenergiressurser går til spille 12