KAP. 2: BUDSJETT-RESTRIKSJON

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Prissetting i norske bedrifter. Resultater fra en spørreundersøkelse
Advertisements

Temadag fibersatsing KS huset 22. januar 2014
Hvem tar opp lån – til hva, og har de råd? En analyse av gjeldsutviklingen i norske enkelthushold i 2006 Av Bjørn Helge Vatne Figurer til artikkel i Penger.
KONTOER REGNSKAP BUDSJETT BALANSE OG ÅPNINGS BALANSE
Å sette bo Av Andrea Holbo.
Mobilitetsplanlegging/ felteksperiment med Kunnskapsbyen Lillestrøm
Økonomi. Økonomi Økonomi Salgsbudsjett - Viser en oversikt over det totale salget, og hvordan dette varierer fra mnd til mnd. Budsjettet varer gjerne.
10Velstand og velferd.
Omlasting, direkteleveranser og flere vareslag. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Vi har nå utvidet nettverket med flere vareslag. Vi har samme distribusjonsnett.
1 Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014 Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling.
STRØMNINGSANALYSER/ KONTANTSTRØMANALYSER
KAP. 3: PREFERANSER A. Preferanser rangerer ”knipper av goder” (godevektorer) Faktiske valg avslører preferanser Rangering av ”hele knipper” B. Notasjon.
Utlån til publikum - markedsandeler. Resultat i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (resultat før og etter tap og nedskrivninger) 0,00% 0,50%
Veien til egen bolig – ungdom og personlig økonomi
Repetisjon ● Prøven på mandag kl. 08:15-09:35 ● Åpen bok – Husk økonomibok, arbeidsbok o.s.v. ● Kapittel 2, 3, 4 og 5.
Kapittel 12 – Noen begreper
Forelesning i mikroøkonomi.
Løsningsforslag Eksamen 2009
Forelesning i mikroøkonomi.
Forelesning i mikroøkonomi.
Eksamen i samfunnsøkonomi Oppgave 1
Regnskap.
Løsningsforslag Eksamen 2008
KONTOER REGNSKAP BUDSJETT BALANSE OG ÅPNINGS BALANSE
2005 PRODUKTIFISERING OG PRISSETTING AV HUMSAM-KUNNSKAP OPPSUMMERING: Verdien av ditt produkt PRODUKTIFISERING Definisjon Hvorfor produkt? Hvorfor ikke.
2004 Produktifisering og prissetting av HUMSAM-kunnskap PRODUKTIFISERING Definisjon Hvorfor produkt? Hvorfor ikke bare timer Fordeler for kunden Fordeler.
Gruppeundervisning /
Boolsk Algebra og Logiske Porter
CREE Minibrukerseminar Fleksibilitet på etterspørselssiden i kraftmarkedet Professor Nils-Henrik M. von der Fehr Oslo, 10. november 2014.
Routing Indices For P2P Systems TDT2 – Avanserte Distribuerte Systemer Lars-Erik Bjørk.
Organisasjoner setter oss i en spesiell kontekst (sammenheng) som gjør at vi tenker og handler på spesielle måter. Dette kalles organisasjonsatferd.
LUT2, høst 2008 Høgskolen i Vestfold
2004 HUMSAM Etableringskurs Regnskap Tor Borgar Hansen & Erling Maartmann-Moe.
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 1 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 11 Prosjektvett.
Alternativ finansiering av transport i by Samfunnsøkonomisk evaluering av alternative ”spleiselag” for Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.
ØKONOMIDELEN 1P KOMPETANSEMÅL: Gjøre rede for og regne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn og beregne inntekt, skatt og avgifter. Vurdere.
Å starte bedrift. Forretningsplan Forretningsidè Markedsvurdering Markedsføring Lokaler og utstyr Organisering Økonomi.
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
SKATT. I Norge betaler vi skatt på mange forskjellige måter. N.Johansen for undervisning.
1 Regnskap Nordea Bank Norge ASA 3. kvartal Nordea Bank Norge Finansuroen har hatt begrenset effekt for resultatregnskapet så langt i år Totale inntekter.
Nordea Bank Norge Nordea Bank Norge 3. kvartal 2009.
Kapittel 11. Budsjetter Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1. Lærer: Roar Bjerkeli.
Økonomistyring Kjell Magne Baksaas, Øystein Hansen og Trond Winther (2015) Gyldendal Akademisk Inntekter og kostnader © Gyldendal Akademisk Innholdet i.
Kapittel 1 – Hva er samfunnsøkonomi?. I kapittel 1 skal du blant annet lære: Hva samfunnsøkonomi er Om forskjellen mellom mikroøkonomi og makroøkonomi.
Økonomi LUT2, høst 2008 Høgskolen i Vestfold. Økonomi er et område der matematikk anvendes. En situasjon modelleres matematisk, og matematiske verktøy.
Merverdiavgift. Hva er merverdiavgift? Merverdiavgift er en avgift (penger) man betaler til staten ved salg av varer og tjenester Beregnes som % av salgspris.
Finansdepartementet Statssekretær Tore Vamraak 19. oktober 2016 Statsbudsjettet 2017 og boligmarkedet.
M&L2 Kap. 7, del 2 Prisstrategier Oslo, januar 2010.
Regnskap og regnskapsrutiner
Driftsbudsjett og regnskap
Hovedtrekk Stor aktivitet privat God fart på næring
Sinus 1P Sinus 2P Sinus 1P-Y Trondheim, 6. mai 2014.
Velkommen til årsmøte 2017 Oslo 19. – 20. april.
Kvalitative og kvantitative metoder
Økonomi/G2003.
Konsumenter og merkevarer
Oppsummering ECON 3610/4610 – høst 2015
Hadsel Eiendom KF Leie-til-eie.
Kapittel 16 Nytte-kostnads-analyse
Measuring production, Income and Spending
Kapittel 15 Public goods 1.
ØKONOMIDELEN 1P KOMPETANSEMÅL:
Microeconomics (ECON 1010) Førstelektor Ivar Bredesen
Kurs i mikroøkonomi Førstelektor Ivar Bredesen
Kapittel 6 Tilbudskurven 1.
7 Økonomi og miljø Er forurensning en kostnad? Hvorfor ikke ha totalforbud mot forurensning av luft, jord og vann? Hva har økonomer å bidra med i forurensningsdebatten?
Bedriftsøkonomi Bedrifter kan ikke overleve uten at de skaper verdier for markedet og kundene Verdiene må skapes til lavere kostnader enn konkurrentene.
8 Mål og virkemidler i miljøpolitikken
Kapittel 3 Konsument- atferd 1.
Tilbud og etterspørsel
Utskrift av presentasjonen:

KAP. 2: BUDSJETT-RESTRIKSJON A. KONSUMENT-TEORIEN Konsumenten velger det beste "knippet av goder" han/hun har til rådighet.  B. ANVENDELSER Teste teorien (mot empiri) Prediksjoner om konsumentatferd. Anvendes i: markedsanalyser nytte-kostnadsanalyser virkemiddelanalyser etc. C. KONSUMENTTEORI - TO DELER: "har råd til” "best" 

D. TERMINOLOGI og NOTASJON "Knippe av forbruksgoder" Eksempel: 2 goder (x1, x2) - hvor mye av gode 1 og gode 2 (p1, p2) - priser på gode 1 og gode 2 m - Inntekt/budsjett p1x1+ p2x2< m Budsjettrestriksjon Konsumentens budsjettsett: Alle "knipper" (x1, x2) som tilfredsstiller restriksjonen  

F. BUDSJETTLINJE Enkelt å illustrere (to dimensjoner)   E. FORENKLING: TO GODER Enkelt å illustrere (to dimensjoner) Ikke noe stort problem: "Gode 2" kan være et sammensatt gode (alle andre goder enn gode 1) x2: Penger brukt på alle andre goder enn x1.   F. BUDSJETTLINJE p1x1+ p2x2= m x2 = m/ p2 – (p1/p2)x1 Skjæringspkt.? Stigningstall?   (p1/p2): Alternativ kostnad for x1

G. ENDRINGER I PRISER OG INNTEKT   m­ parallellforskyves utover p1 ­ p2 ­ Alle priser . t Û Inntekt . (1/t) (Alle priser og m) . t Û ? Budsjettlinja uendret Relative priser Setter p2 lik 1. ("Numeraire good"), Regner p1 og inntekt i x2-enheter: (p1/ p2)x1+ x2= m/p2

H. AVGIFTER, SUBSIDIER, RASJONERING Mengdeavgift (t) på gode 1 gir ny pris: (p1+t) Eksempel: bensinavgift pr liter "Verdi"avgift (r) (prosent-påslag) gir: (p1+r.p1)= (1+r)p1 Eksempel: Merverdiavgift Subsidier?   "Hodeskatt" ("lump sum tax") Forbruksnøytral skatt. Rasjonering