Erfaring med eldre brukere og rehabilitering

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nye oppgaver for ergoterapeuter i kjølvannet av Samhandlingsreformen
Advertisements

Informasjon og fagdag for 1.linjetjenesten 10 sept. 2013
Bakteppe. Definisjon av rehabilitering
Hvilken samfunnsnytte har ergoterapi?
Hva kan kommunehelsetjenesten gjøre for å sikre innleggelsesprosessen i sykehus slik at pasienten får et best mulig behandlingsforløp ? Lene L. Østebrøt.
Hverdagsrehabilitering
Forebyggende arbeid satt i system
Hysnes helsefort mot et hav av muligheter
Hvordan ivareta BRUKERMEDVIRKNING ved rehabiliteringsforløp
- Hverdagsrehabilitering Del 4 - Hva er det i praksis?
Pårørendetilbud ved lett traumatisk hjerneskade
Hverdagsrehabilitering
Hjelp til selvhjelp Bydel Grünerløkka
Kompetanseprogrammet i geriatri, samling B
INTENSIV BEHANDLING ETTER
Bakgrunn for stillingen
Hverdagsrehabilitering
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Lister ergoterapeut Lister brukerutvalg
REHABILITERING Ved Helsehuset Sarpsborg
Helsenettverk Lister Lindring i Lister Møte i prosjektgruppen Mandag
Hva betyr de politiske føringene for ergoterapeuters prioriteringer? Møteplass: Allmennhelse 14.- mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Nettverksmøter Eldbjørg Sande Spanne
HVA STYRER TILDELING AV PLASS I SYKEHJEM?
REHABILITERING v/spesialhjelpepleier Bodil Pahr Eliassen
Hverdagsrehabilitering Del 2 Brukerrolle – Tjenesteyterrolle/hjelper
Rehabilitering – hva kan OUS bidra med?
Oslo kommune Sykehjemsetaten
Ambulant oppfølging etter traumatisk hjerneskade
Demensteam Lier Kommune
Veien videre for den slagrammede
Innføring av Hverdagsrehabilitering i Bodø kommune
Kastvollen Rehabiliteringssenter
Ambulerende Rehabiliteringsteam ART - Drammen Sykehus -
KoRus-Øst Kompetansesenter rus - region øst Dobbeltdiagnose et tilbakeblikk og noen blikk framover Amund Aakerholt Lillehammer sept 2010.
Klinisk aktivitetsavdeling (KLA)
Hverdagsrehabilitering Del 1 Hverdagsrehabilitering – hva er det?
- Hverdagsrehabilitering Del 4 - Hva er det i praksis?
Hverdagsrehabilitering Del 2 Brukerrolle – Tjenesteyterrolle/hjelper Samarbeidsprosjekt mellom: Froland, Arendal, Risør, Grimstad, Åmli, Tvedestrand og.
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
FoU-dag 4.juni 2014 Copyrights prosjektleder Gunnbjørg Furuset 2013.
Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark
Fremme helse og forebygge sykdom
Fylkesmøte NSF Sarpsborg Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester.
Å JOBBE I ANDRES HJEM, GJEST ELLER HELSEPERSONELL? Heidi Kristiansen Fagutviklingssykepleier diabetes.
Ringerike kommune ALS-seminar oktober Park Inn Hotell, Gardermoen Ergoterapi, tilrettelegging og velferdsteknologi Kari Hidem Sætre,
Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Svein A. Berntsen, teamleder ART Fra hjem til hjem Kristiansand
Prosjekt hverdagsrehabilitering høst 2015 – vår 2017 Verdighet og deltakelse.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
Samspill Oktober  Politisk bestilling; Sandefjordsmodell inspirert av Fredericia / Østersund kommuner  Forarbeid-prosjektplan juni 2012.
Hverdagsrehabilitering – lengst mulig I eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg.
GERIATRISK REHABILITERING Avdelingsoverlege Einar Einarsen Sandnessjøen sykehus Avdeling Helgeland Rehabilitering i Sømna 8920 SØMNA Telefax:
SELVSTENDIGE ELDRE. BEHOV: Hvordan kan brukere av hjemmesykepleien stå opp når de selv ønsker?
Hjerneslagkonferansen 15. april 2016 Kriterier for spesialisert rehabilitering i Sørlandet sykehus Sindre Steen og Anne Kari Thomassen Koordinator ESR.
Hverdagsrehabilitering Porsgrunn kommune
«Kunnskap gir trygghet»
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Hverdagsrehabilitering
HVERDAGSREHABILITERING Gir hverdagsmestringmål
Anita, 48 år. Steinkjer (Sykehuset Levanger)
Tilbud til pasienter med hjerneslag i Horten kommune Hjemmebasert og institusjonsbasert «Hva er viktig for deg»
PTØ Kari Hapnes, Fagsjef PTØ
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Hverdagsrehabilitering Orientering til Eldrerådet 10.mars 2016
Larvik kommune - med fokus på mestring Roy Sæther, avd
Hverdagsrehabilitering: hvor er vi i dag?
Utskrift av presentasjonen:

Erfaring med eldre brukere og rehabilitering Lampelandkonferansen 22 september 2011 Ergoterapeut Annette Henningsen Ansatt i Drammen kommune siden 2007 på rehab.avd. Trondheim, utdannet 2001

Drammen Geriatriske Kompetansesenter Drammen kommune 62.000 innbyggere. Totalt 85 senger. Rehab.avd i første etasjen Ordinær korttidsa Forstterket korttid Avlastning Lindrende enhet

Rehabiliteringsavdelingen 8 enerom med eget bad Tverrfaglig team med ergoterapeut 100%, fysioterapeut 150%, sykepleier, hjelpepleier og lege. Nevrologi Sammensatt situasjon Livsstilsendring 1 etasjen Anti-forvirrings-tiltak Oversiktlig Struktur, oversikt over ansatte, aktiviteter, dagsplan.

Kriterier Tverrfaglig intervensjon Høy intensitet i tiltakene Motivasjon for egeninnsats Bruker har fysiske og mentale ressurser til å nyttiggjøre seg tilbudet i rehabiliteringsavdelingen. Definisjon av rehabilitering i følge WHO. Kriterier er like viktige for den eldre pasienten som for yngre. Viktig at pasienten kan formulere og arbeide mot sine mål. Vi er nøye med definisjon rehabilitering WHO Tidsavgrenset med klar mål og tiltaksplan

Pasient i kommunal rehabilitering Alle voksne, ingen øvre aldersgrense Kommer ofte fra Sykehuset Drammen, andre institusjoner eller fra hjemmet Gjennomsnittsalder 2009: 80 år De som ikke har blitt prioritert på andre institusjoner som Kysthospitalet, Fram, Sunnaas. Kommunen kan ikke ha kriterier som andre institusjoner, Barthel ADL index el.lign.

Den eldre pasienten Naturlig aldrende Redusert benstyrke med 50% Endret kognitiv funksjon Syn og hørsel Balanse Tilleggsdiagnoser Like varierende som deg og meg. Teknisk utvikling, Naturlig aldrende, starter reden i 20 års aldern!! Ved 80 års alder er benstyrken redusert med 50% Hvitsubstansen i hjernen er redusert. Hukommelsen er endret, tar lengre tid å hente frem informasjon fra lager. Syn og hørsel er redusert, noe som kan lede til nedsatt balanse.

Samarbeid med pårørende /hj.spl /ergo- fysio Viktig å finne ut det reelle tidligere funksjonsnivået. Her er vi ofte avhengige av komparentopplysninger. Det kan være vanskelig for den eldre å huske når det var han gikk turer i skogen, kanskje det egentlig var 5 år siden. ”Jeg har bestandig laget med middag, men i det siste kanskje det er å varme en posesuppe? Når klatret jeg egentlig på en stige sist?

Dagbok Personalet Rutiner i avdelingen Definisjon av rehabilitering Avdelingens ideologi Aktiviteter Mål og tiltaksplan Fortløpende rapport Evaluering Interessesjekkliste Inspirert fra en rehab.avd. i Danmark. Utarbeidet vår egen dagbok med passende innehold. Tverrfaglig arbeidsverktøy. Kommunikasjon Brukerstyring / ansvar for egen helse Plass til referat fra alle møter i avdelingen.

Aktiviteter i daglige livet Flere anerkjente treningsmetoder har vist seg å ha mindre eller ingen effekt på den eldre pasienten (kilde…) Vår erfaring i rehab.avd. er at mange av de eldre ikke er vant til trening som ikke er aktivitetsrelatert. Rent motoriske øvelser kan være lite motivert og noen synes det er vanskelig å se hensikten. Skrivebordsoppgaver kan virke forløjligende. Gangtrening, trappetrening, matlaging, P-ADL.

Hjemmebesøk og hjemmetrening Vår erfaring er at eldre pasienter har mindre overføringsverdi ved trening og at motivasjon kan minske hvis ikke hensikten med treningen er tydelig og prøves ut under oppholdet. Vi ser ofte tydelig bedring og økt motivasjon etter hjemmebesøk.

Etisk dilemma Hva gjør en når pasienten ikke mestrer å delta i rehabiliteringsprosessen? Godta funksjonshemming kontra rehabilitering? En yngre pasient vil nok blir mer motivert til å yte, vanskelig å godta at funksjon ble slik som den ble. Vi har flere ganger måttet avbryte rehabiliteringsprosessen.

En sann historie Enke, 92 år. Bor alene, god kontakt med familie. Hjerneslag med venstresidig utfall. Afasi, dysfagi, synsfeltsutfall, paralyse venstre arm, parese venstre ben. Søkte Sunnaas, fikk avslag. Kom til kommunal rehabilitering høsten 2009.

Rehabiliteringsprosessen Fysisk og kognitiv kartlegging. Komparentopplysninger Målsetting Hovedmål: Komme tilbake til seniordansen Delmål: Selvstendig i forflytning mellom stol og stol Selvhjulpen ved toalettbesøk Kunne smøre brødmat Kunne formidle seg på telefon Aktiv for sin alder. Gikk på ski inntil hun var 85 år, da ville ikke veninnene bli med mer! Mobiltelefon, sendte melding til olderbarn i USA. Utrulig pågangsmot. God kontakt med pårørende gjennom hele prosessen.

Oppfølgingsopphold Ny målsetning etter 6 måneder Hovedmål: Komme seg på hytta ved sjøen Delmål: Komme inn/ut av vanlig bil med en hjelper Kunne koke vann i vannkoker Transportere glass og kopp mellom kjøkken og spisebord. Oppfølgingsopphold når en har vært hjemme en periode. Lettere å erfare hva en må trene mer på. Bruker ønsker primært å kunne gå. På spørsmål om hva hun skal gjøre om hun kan gå som hun ikke kan i dag, vet hun ikke hva hun skal svare. Hun ønsker å kunne gå alle trappene slik at hun kommer seg på hytta ved sjøen. Fra parkeringsplass ned til hytta er det ca. 30 trappetrinn i meget bratt terreng og dårlig trapp. Det blir foretatt besøk på hytta, to hjelpere og sønn. Bærer rullestol ned trappene og trekker opp. Bruker går noen skritt selv opp trappen. Mestringsfølelse!!!! Bruker kom seg på hytta den sommeren, sammen med familien.

Å leve er å gjøre! Mange har drømmer selv i høy alder. Viktig for selvfølelsen å kunne delta og bidra.

Takk for oppmerksomheten!