Den norske innovasjonsmodellen og universitetenes rolle Professor Arne Isaksen, Institutt for arbeidsliv og innovasjon, Handelshøyskolen ved UiA Grimstad, 10.03.2014

Argumentet i kortform Norsk næringsliv er innovativt …. …. til tross for det skårer lavt i rangeringer av innovasjonsresultat Rangeringer baseres på den vitenskapsbaserte innovasjonsmodellen …. som passer dårlig til den norske innovasjonsmåten …. …. og som kan bidra til feil forståelse av universitetenes rolle i innovasjonspolitikken

Rangering av innovasjonsresultat blant 35 land Plassering Land 1 Japan 2 Sverige 7 Danmark 8 Finland 12 EU-gjennomsnitt 22 Norge 23 Spania 31 Portugal Kilde: SWD(2013) 325 final, European Commission

Den vitenskapsbaserte modellen Nye forsknings-baserte bedrifter Patenter Teknologisk (grunn)forskning Kommersialisering

Universiteters rolle Nye forsknings-baserte bedrifter Patenter Teknologisk (grunn)forskning Kommersialisering Avansert forskning Kommersialiserings-aktører Utdanning

Viktig modell, men …. Den vitenskapsbaserte modellen er grunnlag for mye innovasjonspolitikk og for måling av innovasjon Viktig, men passer ikke til hvordan innovasjonsaktivitet foregår i store deler av norsk næringsliv

Index for global konkurransestyrke, 2013 Plassering Finland 3 Sverige 6 Norge 11 Danmark 15 Spania 35 Portugal 51 Kilde: World Economic Forum

Indikatorer for konkurransestyrke Makro: Institusjoner Mikro: Teknologisk fornyelse Finland 1 11 Sverige 5 Norge 6 3 Danmark 18 Spania 58 26 Portugal 46 27 Kilde: World Economic Forum

Organisering av arbeidet Kilde: Fifth European Working Condition Survey (2010)

Lærende organisasjoner Relativt mange lærende organisasjoner i nordiske land. Kjennetegnes av Varierte arbeidsoppgaver Desentralisering av ansvar og beslutninger Muligheter for initiativ ‘nedenfra’ Læring og forbedringer er del av ‘det vanlige arbeidet’ Pluss høyt utdannet arbeidsstyrke = Innovasjon

Kreativ læring, %-andel svar Omfang av kreativ læring i arbeidslivet Alle ansatte Ledere Arbeidere Finland 47,8 62,0 38,5 Portugal 26,1 59,0 18,2 Kilde: Lundvall og Lorenz (2012), kapittel i Asheim og Paririlli (red)

Kreativ læring, %-andel svar Omfang av kreativ læring i arbeidslivet Alle ansatte Ledere Arbeidere Finland 47,8 62,0 38,5 Portugal 26,1 59,0 18,2 Kilde: Lundvall og Lorenz (2012), kapittel i Asheim og Paririlli (red)

Eksempler på bred medvirkning ved innovasjon ‘Hvis det er feil på tegningen, kan en ingeniør være sikker på at innen to minutter er det en montør eller maskinarbeider som kommer og sier at det her går ikke’ (Adm. dir. i AMV)

Den erfaringsbaserte modellen Styrke: Bred medvirkning, hyppige forbedringer av det bedrifter allerede er gode til Svakhet: Gjøre ting annerledes, utvikle bedrifters kunnskapsgrunnlag Her kommer universiteter inn

Quickflange AS, Tvedestrand Kunnskapskilder ved innovasjon Testing: UiA Grimstad, SINTEF Produksjons-kunnskap: Lokale mekaniske verksteder Produktkrav: Kunder Quickflange Kapital: Statoil, Innovasjon Norge

Universiteters rolle for regional innovasjon Bidra med forskningsbasert kunnskap i bedrifters erfaringsbaserte innovasjon Proaktiv handling som i VRI-programmet Forskning på bestemte temaer utover ‘kunde-etterspørsel’ Men nasjonal arbeidsdeling (smart spesialisering) Topp utdanning

Om innovasjonspolitikken ‘Alle land’ baserer politikken på den vitenskapsbaserte innovasjonsmodellen Den norske (nordiske modellen) med bred medvirkning, lave barriere for samarbeid næringsliv-forskning etc. baseres på sosiale og kulturelle forhold Er vanskelig for andre land å kopiere raskt: Sats her

Takk for oppmerksomheten