Smittevernseminar 3. mars 2010

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hygienekurs – barnehageansatte
Advertisements

Innføring i hygiene.
MRSA i sykehjem og hjemmetjeneste
Lukt – kjemi og psykologi
Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus
Unni Henriksen Hygienesykepleier Helgelandssykehuset HF
Kurs for teknisk personell
Kristin Aamodt Støylen, DK Søre Sunnmøre
Landsomfattende Håndhygienekampanje
Drikkevann – hvordan tolker vi vannanalyser
MRSA i sykehjem og hjemmetjenesten
Smittevern på legekontoret
Rutiner på desinfeksjonsrom
Tilbakestrømning fra abonnent til vannledning
Bodø 27. september 2007, Ragnhild Nicolaisen
Metode for test av sykdomshemmende egenskaper i kompost Bruksområder – hvem er kunden ? Pythium ultimum Seminar: Kompostprodukter – veien ut i markedet,
Sykehushygieniske tiltak og beskyttelse av helsepersonell mot SARS
Johnny Advocaat-Vedvik
Håndhygiene Hendenes mikrobiologiske flora Håndvask/-desinfeksjon
Arbeidsantrekk Krav til arbeidstøyet Hår Smykker
Prosjekt institusjonshygiene
Hva må vi ha prosedyrer på Hygienesykepleier Hege Lundmark
Spørreundersøkelse smittevernkontakter
Nedre luftveisinfeksjon (NLI)
NLVI- Nedre luftveisinfeksjon
Avfallshåndtering: hygiene, smitterisiko, transport, arbeidstøy
Smittemåter og smitteforebygging
Ny influensa A(H1N1) – status og fremtidsutsikter Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene
Rengjøring av utstyr på legekontor
Smitteverntiltak i helseinstitusjon Organisering (inkl
GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane. GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane.
Hvilke kunnskaper trengs i smittevernet?
Hånddesinfeksjons- midler
Blir vi syke av norsk kjøtt?
Fordøyelsessystemet Næringsstoffene i maten er store molekyler.
Faktorer som påvirker forekomsten av infeksjonssykdommer
Hygiene og renhold.
Flyktninghelsetjenesten Feb 2012
SMITTE OG SMITTESPREDNING.
TBT – kilder og tiltak. Christian Dons, foredrag Miljøringen
Tiltak ved norovirusutbrudd Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014
SARS: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Kikhosteepidemiologi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2004.
Sars: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Håndhygiene og basale smittevernrutiner som forebyggende tiltak
Infeksjonssjukepleie Infeksjonsforebyggande tiltak
Studiekrav 3 - Hygiene Tema: Smittekjeden Gruppe B1.2 Laget av:
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
INFEKSJONSKONTROLL i HELSEBYGG Anita Wang Børseth Regional smittevernrådgiver/ Master i folkehelsevitenskap Regionalt kompetansesenter for smittevern i.
Smittefare og sykdom i barnehagen Litt om behandling og karantenetid.
SMITTEVERN May-Helen Forsberg Operasjonssykepleier ved Det odontologiske fakultet, Oslo. Juni 2013.
Grunnleggende mathygiene Ågot Li, seniorrådgiver Mattilsynets distriktskontor i Drammen.
Bedre Hygiene Redusert kontaminering Økt Trygghet Mindre Svinn En del av løsningen…
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten
Er dine brukere/pasienter i trygge hender?
Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett
Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner
FOREBYGG STIKKUHELL UNNGÅ SMITTE Når uhellet er ute
Optimal hygiene og trygg mat
Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten
Håndtering av ESBL og VRE i sykehjem og hjemmetjenesten
Kapittel 4: Rent vann  God helse
Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helsetjenesten
Nye anbefalinger om smittevern i klinisk odontologisk praksis
Utskrift av presentasjonen:

Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen

Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan hindres ved enkle tiltak

Smittestoff Smitte- mottaker Smitte- kilde Utgangs- port Inngangsport Smittemåte

Flere forhold må være til stede for at spredning av sykdom skal finne sted Overføring av smittestoff til mottakelig individ må skje forholdsvis raskt Smittestoffet må være så hardført eller finne slike vilkår at det overlever og evt. formerer seg i den tiden det befinner seg på vei fra smittekilde til smittemottaker Infeksjonsdosen må ha en viss størrelse

Smittekilde Pasienter, rekonvalesenter, friske smittebærere og smitteførende dyr er de viktigste smittekildene Menneskenes sekreter, ekskreter og gjenstander som blir forurenset av disse er viktige smittekilder

Smittemåte Kontaktsmitte. Direkte/indirekte Dråpesmitte. > 1 meter fra kilde. Halsinfeksjoner, forkjølelse, kikhoste, røde hunder, meslinger, kusma m.fl. Luftsmitte. Dråpekjerner eller små dråper holder seg svevende i luften.

Smittemåte Fekal-oral smitte. Smittestoffet utskilles i tarmen gir sykdom når det kommer inn via munnen til et annet menneske. Salmonella, shigella, campylobacter, rotavirus, hepatitt A og polio Næringsmiddelbåren smitte. Via mat og drikke til mottakeren Inokulasjonssmitte. Smittestoffet bringes direkte inn i organismen gjennom skadet hud eller via slimhinnene. Stikk og skjæreskader i helsesektoren, SOS, forurensing av sår (tetanus)

Smittemottaker Generell resistens kan være nedsatt pga alvorlig underliggende sykdom eller behandling (immunsuppressiva, kortison, cellegifter) Lokal resistens (skadet hud, slimhinner) Mottakelighet hos individet er avhengig av uspesifikk (biologisk resistens) og spesifikk motstandskraft (immunitet)

Tiltak Gjennomføre håndhygiene Skille rent og urent arbeid Holde rent og urent utstyr adskilt Beskytte arbeidstøyet ved arbeid på desinfeksjonsrommet Innredning og arbeidsmetoder har stor betydning

Desinfeksjonsrom Kan gjerne være delt i to rom Et urent og et rent med gjennomstikkskap (oppvarmet) til rent rom Vanligvis deles desinfeksjonsrommet inn i ren og uren del

Uren del Her desinfiseres og rengjøres flergangsutstyr som har vært i kontakt med pasienter Urin og fæces (og/eller andre kroppsvæsker/sekreter)håndteres Mellomlagring av avfall og brukte tekstiler

Utstyr i desinfeksjonsrom spyledekontaminator vaskedekontaminator hyller til oppbevaring av ekstrautstyr til vaskedekontaminator Avlastningsbenk for plassering av urent utstyr vask / skyllekar i stål låsbart benkeskap til desinfeksjonsmidler

Utstyr i desinfeksjonsrom plass til skittentøy-/ avfallstraller min. 2 overskap (oppbevaring av bl. utstyr til mikrobiologisk prøvetaking etc.) håndvask nær utgangsdør, med plass til dispensere for hansker, såpe, hånddesinfeksjonsmiddel

Utstyr i desinfeksjonsrom gjerne automatisk dørlukker (pumpe) oppbevaring av rent utstyr i skap, ikke åpne hyller overflater, gulv og vegger skal være lette å rengjøre

Krav til dekontaminatorer Skal tilfredsstille kravene i NS EN 15883; - del 1 spyledekontaminator - del 2 vaskedekontaminator - del 3 endoskop vaske-desinfektor - del 4 ultralydsrengjøringsmaskiner

Desinfeksjon Eliminasjn eller reduksjon av uønskede mikrober Uskadeliggjør de fleste patogene bakterier, virus og sopp Mindre enn 1 av 100.000 vegetative mikrober overlever

Desinfeksjon Inaktiverer vanligvis ikke sporer Må ikke forveksles med sterilisering

A-verdien Ny metode for å sammenligne desinfeksjon ved ulike temperaturer Tilsvarer det antall sekunder som gir en bestemt desinfeksjonseffekt ved 80°C A 600 betyr desinfeksjon ved 80°C i 600 sekunder (10 minutter).

Krav til varmedesinfeksjon i vaskedekontaminator (NS-EN ISO 15883-2) Temperatur Tid Aº 70°C 6000 sek 600 80°C 600 sek 85°C 190 sek 90°C 60 sek 93°C 30 sek

Daglig kontroll av dekontaminatorene Sjekk at dysene i spyledekontaminatoren er åpne. Sjekk spylearmene i vaskedekontaminatoren Korrekt temperatur i desinfeksjonsfasen Sjekk at det er nok vaskemiddel/skyllemiddel Kvitter for utført kontroll

Kjemisk desinfeksjon Brukes til utstyr som ikke tåler varmedesinfeksjon og/eller til desinfeksjon av flater FOR 1977-05-10 nr. 2. Forskrift om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie. FOR 2003-12-18 nr. 1. Forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter

Kjemiske desinfeksjonsmidler Statens legemiddelverk har godkjent kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie Produkter med biocider benyttes til bekjempelse av uønskede organismer. Med biociddirektivet (98/8/EC) innføres harmoniserte regler for godkjenning av

aktive stoffer (biocider) og biocidprodukter i EU-/EØS-markedet aktive stoffer (biocider) og biocidprodukter i EU-/EØS-markedet. Biociddirektivet er innført i Norge gjennom forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter (biocidforskriften).

Biociddirektivet 23 produkttyper fordelt på 4 hovedgrupper Desinfeksjonsmidler og alminnelige biocidprodukter Konserveringsmidler Skadedyrbekjempingsmidler Andre biocidprodukter

Desinfeksjonsmidler og alminnelige biocidprodukter Desinfeksjonsmidler til hygiene for mennesker Desinfeksjonsmidler til privat bruk og bruk i det offentlige helsevesen og andre biocidprodukter Biocidprodukter til veterinærhygiene Desinfeksjonsmidler til områder som kommer i kontakt med næringsmidler og fór Desinfeksjonsmidler til drikkevann

Spørsmål som må besvares ved valg av kjemisk desinfeksjonsmiddel Hva slags utstyr/flate skal desinfiseres? Tåler gjenstandene varme? Hvilke mikroorgansimer skal inaktiveres? Hvor mye organisk materiale er til stede? Hvilket materiale er gjenstanden/flaten laget av?

Virkon Et av de vanligst brukte desinfeksjonsmidler i Norge Kaliumpersulfat (oksydativt middel) Virker på: bakterier, virus, sopp og protozoer Ingen effekt på mykobakterier og sporer

PeraSafe Er bredspektret og brukes ved desinfeksjon av mykobakterier og sporer Virker oksydativt Inneholder natriumperborat, sitronsyre, natrium dodecylbenzensulfonat

Kjemiske desinfeksjonsmidler Husk beskyttelsesutstyr! Nøyaktig blandingsforhold Virketid Holdbarhet på bruksløsning Brukt desinfeksjonsmiddel tømmes ut Desinfisert utstyr skylles godt i rennende vann.