Er dine brukere/pasienter i trygge hender?

Presentasjon om: "Er dine brukere/pasienter i trygge hender?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Er dine brukere/pasienter i trygge hender?
Håndhygiene i hjemmebasert omsorg 2016

2 Innhold Håndhygiene - hvorfor så viktig?
Antibiotikaresistens Hvordan skal håndhygiene utføres? Hånddesinfeksjon eller håndvask? Når skal håndhygiene utføres? My 5 moments Ringer, armbåndsur og negler Bruk av hansker Hudirritasjon og hudpleie Håndhygiene blant beboere/pasienter Oppsummering

3 1. Håndhygiene - hvorfor så viktig?
Til enhver tid har 5-7 % av pasienter innlagt ved norske helseinstitusjoner en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI). Helsepersonellets hender er en vanlig smittevei for overføring av smittestoffer mellom pasienter i helsetjenesten. Riktig håndhygiene blant helsepersonell er vårt enkleste, viktigste og mest effektive tiltak for å forebygge helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI). Forskning viser at helsepersonell rengjør hendene i mindre enn 50 % av tilfellene hvor det er påkrevet. Det er en klar sammenheng mellom riktig håndhygiene blant helsepersonell og redusert antall helsetjenesteassosierte infeksjoner.

4 Antibiotikaresistens
Antimikrobielle midler er medikamenter som dreper eller hemmer vekst av levende mikroorganismer (bakterier, virus og sopp) og inkluderer blant annet: Antibakterielle midler (antibiotika) som virker mot bakterielle infeksjoner. Antiviral midler er aktive mot virale infeksjoner som f.eks. influensa, HIV, herpes infeksjoner. Antimikrobiell resistens: Resistens mot et eller flere antimikrobielle midler som benyttes til behandling eller profylakse av infeksjoner. Multiresistente mikroorganismer: Resistens hos en mikroorganisme til flere antimikrobielle midler samtidig. Methicillin-resistant Staphylococcus aureus (MRSA) Vancomycin-resistente enterococci (VRE) Extended-spectrum beta-lactamase (ESBL)-producing Enterobacteriaceae Multiresistant Pseudomonas aeruginosa Clostridium difficile.

5 Tiltak for å forebygge HAI og antibiotikaresistens
Håndhygiene er ett av våre viktigste tiltak for å forebygge HAI og spredning av antibiotikaresistente mikroorganismer. Foto: Karianne Wiger Gammelsrud og Arne Høiby, FHI

6 2. Hvordan skal håndhygiene utføres?
Hånddesinfeksjon eller håndvask?

7 Hånddesinfeksjon Etanolbasert hånddesinfeksjonsmiddel (70 – 90 % v/v), i flytende eller gel form, er i de fleste situasjoner anbefalt metode for håndhygiene i helsetjenesten. Hånddesinfeksjon med skum anbefales per i dag ikke. Erfaringene viser at skummet kan være vanskelig å dosere, og at det ofte krever lang tørketid dersom tilstrekkelig mengde skum benyttes. Hånddesinfeksjon: er mer effektivt enn såpe og vann mot de fleste mikroorganismer tar kortere tid (20-30 sekunder versus sekunder for håndvask) er letter å gjennomføre der man arbeider («point of care») er mer skånsomt for huden på hendene er kostnadsbesparende

8 Hånddesinfeksjon Totalt 20-30 sekunder
Følg produsentens anbefalinger for mengde og virketid for å sikre riktig og effektiv bruk av produktet. Fordel middelet godt over begge hender. Husk tomler, rundt negler, håndledd og mellom fingre. Gni til hendene er tørre. Ikke berør noe før hendene er tørre (det er først da de er rene). Totalt sekunder

9 Håndvask Hånddesinfeksjon har redusert effekt i forhold til noen mikroorganismer og når man har organisk materiale på hendene. Håndvask med såpe og lunkent vann skal derfor benyttes når: Hendene er synlig skitne eller tilsølt med organisk materiale som kroppsvæsker og mat. Ved kjent eller mistenkt smitte med sporedannenede bakterier som clostridium difficile. Ved kjent eller mistenkt smitte med nakne virus som norovirus og rotavirus, når hansker ikke er benyttet. Etter toalettbesøk. Etter kontakt med kjemikalier.

10 Håndvask Fukt hendene. Benytt tilstrekkelig med flytende såpe.
Fordel såpen godt over begge hender. Husk tomler, rundt negler, håndledd og mellom fingre. Skyll hendene godt under rennende vann. Tørk hendene med engangs tørkepapir. Ikke berør noe før hendene er tørre (det er først da de er rene). Totalt sekunder

11 3. Når skal håndhygiene utføres?
WHO har laget en enkel og funksjonell modell –”Five Moments for Hand Hygiene” – som oppsummerer når håndhygiene må utføres. Modellen bygger på et geografisk konsept hvor man med fokus på én enkelt beboer/pasient deler helsetjenestemiljøet i to områder; pasientsonen helsetjenesteområdet

12 Pasientsonen Pasientsonen: Overflatene i pasientsonen inneholder mikrober fra brukerens/pasientens egen flora. I hjemmebasert omsorg vil pasientsonen ofte defineres som brukerens/pasientens bolig. Etterlevelse av de fem anledninger for håndhygiene forebygger spredning av mikrobene til områder utenfor brukerens/pasientens hjem.

13 Helsetjenesteområdet
Helsetjenesteområdet: Innen hjemmebasert omsorg vil alle områder utenfor brukerens/pasientens hjem defineres som helsetjenesteområdet. Etterlevelse av de fem anledninger for håndhygiene forebygger spredning av mikrobene fra helsetjenesteområdet til brukerens/pasientens hjem. HELSETJENESTEOMRÅDE PASIENTSONE 13 13

14 Håndhygiene til rett tid
Basert på dette geografiske konseptet har WHO definert 5 indikasjoner for når man må utføre håndhygiene under pleie/behandling: ”Five Moments for Hand Hygiene”

15 Indikasjon 1 - Før kontakt med bruker/pasient eller dennes omgivelser
Når? Utfør håndhygiene før du berører en bruker/pasient eller gjenstander i dennes nærmeste omgivelser (pasientsonen). Hvorfor? For å beskytte brukeren/pasienten mot skadelige mikroorganismer du har på hendene. Eksempler: Rengjør hendene når du kommer til brukerens/pasientens hjem, før du berører brukeren/pasienten eller gjenstander i dennes hjem. 15

16 Indikasjon 2 – Før rene/aseptiske oppgaver
Når? Utfør håndhygiene umiddelbart før en ren/aseptisk oppgave. Hvorfor? For å beskytte brukeren/pasienten mot at skadelige mikroorganismer, inkludert brukerens/pasientens egne mikroorganismer, trenger inn i hans eller hennes kropp. Eksempler: Berøring av slimhinneområder (munn, nese, øye), sårstell, injeksjoner, innleggelse av nesekateter, urinkateter o.l., forberedelse av mat, medisiner. 16

17 Indikasjon 3 – Etter risiko for kontakt med kroppsvæsker
Når? Rengjør hendene umiddelbart dersom det er risiko for at du kan ha vært i kontakt med kroppsvæsker (også etter bruk av hansker). Hvorfor? For å beskytte deg selv og omgivelsene mot skadelige mikroorganismer fra brukeren/pasienten. Eksempler: Slim i munn/luftveiene, sårvæske, sekresjon i drenasjesystem, kontakt med urin, avføring, oppkast, håndtering av avfall, håndtering av mikrobiologisk prøvemateriale, kontakt med skittent sengetøy, bekken med mer. 17

18 Indikasjon 4 - Etter kontakt med bruker/pasient
Når? Utfør håndhygiene når du forlater en brukeren/pasient etter å ha berørt ham eller henne og gjenstander i dennes nærmeste omgivelser (pasientsonen). Hvorfor? For å beskytte deg selv og omgivelsene mot skadelige mikroorganismer fra brukeren/pasienten. Eksempler: Håndhilsning, personlig pleie, gåtrening, massasje, måle puls, blodtrykk, EKG, rydde nattbord med mer. 18

19 Indikasjon 5 – Etter kontakt med brukerens/pasientens omgivelser
Når? Utfør håndhygiene etter å ha berørt gjenstander i brukerens/pasientens nærmeste omgivelser (pasientsonen), selv om du ikke har berørt brukeren/pasienten. Hvorfor? For å beskytte deg selv og omgivelsene mot skadelige mikroorganismer fra brukeren/pasienten. Eksempler: Etter den siste kontakten med brukerens/pasientens omgivelser – fysisk kontakt med inventar og utstyr i brukerens/pasientens hjem. 19

20 Det er i tillegg viktig å utføre håndhygiene:
Etter at hansker er benyttet. Etter håndtering av avfall eller urent utstyr. Etter toalettbesøk. Etter å ha hostet eller nyst i hendene, eller pusset nesen. Før man skal tilberede eller spise mat.

21 Håndhygienefasiliteter
Tilgjengelighet av håndhygienefasiliteter er avgjørende for god etterlevelse av håndhygieniske retningslinjer. Hånddesinfeksjon må være tilgjengelig der pleie og behandling skjer – ”at the point of care” – ha alltid med deg hånddesinfeksjon.

22 4. Ringer, armbåndsur og negler
Håndsmykker og lange negler hindrer riktig utførelse av håndhygiene, og gir gode levekår for sykdomsfremkallende bakterier. Internasjonale og nasjonale veiledere for håndhygiene anbefaler derfor helsepersonell å ha korte negler ( kortere enn 2 mm) og å ta av ringer og armbåndsur under alt arbeid som medfører fysisk kontakt med bruker/pasient. Av hensyn til brukernes/pasientenes sikkerhet

23 Ringer Helsepersonell med ring på hendene har over dobbelt så hyppig tarmbakterier (Enterobacteriaceae) på hendene. Dette gjelder også de som bærer en glatt giftering. Foto: Jan Fredrik Frantzen, UNN

24 Armbåndsur Helsepersonell som bærer armbåndsur har tre ganger så mange bakterier på hendene. Foto: Jan Fredrik Frantzen, UNN

25 Negler Helsepersonell med lange negler (lenger enn 2 mm) har over dobbelt så hyppig gule stafylokokker (S. aureus) på hendene.

26 Bruk av hansker erstatter ikke håndhygienetiltak
Bruk av hansker erstatter ikke behovet for håndhygiene, hansker er ingen absolutt barriere. Bruk av hansker er knyttet til konkrete arbeidsoppgaver, hanskene skiftes ved behov mellom arbeidsoppgaver. Hanskene tas på like før prosedyren starter, kastes umiddelbart etter bruk og håndhygiene utføres. Hanskene brukes i henhold til basale smittevernrutiner som for eksempel ved urene prosedyrer, ved håndtering av blod/kroppsvæsker og når brukeren/pasienten er smitteisolert. ≠ Bruk av hansker erstatter ikke håndhygienetiltak

27 Indikasjoner for bruk av hansker
Hansker skal benyttes: Når det er forventet direkte kontakt med blod, sekreter/ekskreter, slimhinner, ikke-intakt hud eller annet mulig infeksiøst materiale. Ved håndtering og/eller berøring av synlig eller mulig forurenset utstyr eller flater i omgivelsene. Ved kontakt med bruker/pasient eller pasientens omgivelser når denne er isolert (kontakt-, dråpe eller luftsmitte). Når helsepersonellet har eksem eller sår på hendene. Ved risiko for kontakt med skadelige medikamenter eller kjemikalier. Ved kirurgiske-, invasive- eller aseptiske prosedyrer (sterile hansker).

28 Valg av hanske Lateks – eller nitrilhansker anbefales som førstevalg i situasjoner hvor det er kontakt med blod/kroppsvæsker og forurenset utstyr, ved kontakt med smitteisolerte brukere/pasienter, ved administrering av medikamenter som cytostatika og antibiotika, ved bruk av kjemisk desinfeksjonsmiddel og andre arbeidsoppgaver som gir mer belastning på hanskene. For å sikre tilstrekkelig beskyttelse bør det benyttes hansker med lang mansjett. Vinylhansker bør kun benyttes i situasjoner hvor krav til barriereegenskaper, passform og førlighet er lav, eksempelvis ved håndtering av mat. Vinylhansker anbefales ikke til bruk ved pleie, behandling og undersøkelse i helsetjenesten.

29 6. Hudirritasjon og hudpleie
Hudens naturlige forsvarsmekanismer beskytter den og bidrar til å holde den sunn. Skadet og irritert hud har reduserte barrierefunksjoner og økt risiko for kolonisering med potensielt sykdomsfremkallende bakterier. Hel og sunn hud på hendene er derfor avgjørende for god håndhygiene. Regelmessig bruk av hudpleieprodukter forebygger utviklingen av hudirritasjon. Arbeidsgiver bør tilse at helsepersonell har egnede håndkremer lett tilgjengelig.

30 Hvordan forebygge irritert hud på hendene?
Benytt hånddesinfeksjon fremfor håndvask. Påfør hånddesinfeksjon kun på tørre hender. Benytt hansker kun på tørre hender. Ved håndvask: benytt lunkent (ikke varmt) vann fukt hendene før såpen tilføres benytt såper som er dokumentert milde for hendene skyll godt av alle såperester benytt myke, absorberende papirhåndklær av god kvalitet

31 7. Håndhygiene blant beboere og besøkende
Studier viser at helsepersonell i liten grad legger til rette for håndhygiene blant beboere/pasienter. Husk å legge til rette for håndhygiene, som et minimum etter toalettbesøk og før måltider

32 Bidra til godt smittevern – utfør riktig håndhygiene til rett tid!
8. Oppsummering Riktig håndhygiene blant helsepersonell er vårt enkleste, viktigste og mest effektive tiltak for å forebygge helsetjenesteassosierte infeksjoner. Hånddesinfeksjon er den foretrukne metode for håndhygiene innen helsetjenesten. Korte negler og fravær av ringer og klokker er en forutsetning for håndhygiene. Bidra til godt smittevern – utfør riktig håndhygiene til rett tid!

33 Er dine brukere/pasienter i trygge hender?

34 Referanser Nasjonal veileder for håndhygiene: