Priviligerte mennesker, lever livet uten grenser, graver og pumper opp Køl og bensin, mye vil ha mer så vi tar ikke hensyn Kjøper opp kvoter som miljøets venner.   Stopper ikke opp for vi har jo penger Stopper ikke opp før hele Nordsjøen vrenges Stopper ikke opp for vi er norske engler Som gaper over mer, mer enn vi trenger

  Vers 1 Jeg lurer på åssen det skal gå nå, Vi må alle ta oss sammen litt og bruke de små grå Det hjelper ikke si ”så, så det går nok over” De som vet må våkne opp for denna kloden her sover Fakta til de som sitter på makta For rødt, hvitt og blått vi sitter i saksa På tide å iaktta og kjempe for forandring Men her er det maktkamp om priser på flaska

Refreng SOS, et rop i fra sør opp til nord Vi er ikke alene For mye CO2, for lite søster og bror med kanskje ”mon tro” og trøstende ord. SOS, et rop om hjelp til folk flest De har minst, vi har mest

Vers 2 Jeg roper ”mayday mayday” og ”SOS” For mange folk i verden er det skikkelig stress Jeg har sett ting jeg ikke glemmer Men ting som jeg fortrenger Jeg er bekymra for min stil Andre for sitt liv Så hvordan kan jeg fortsette å drikke coca cola Mens det fortsatt finnes fattige folk igjen på jorda 10 kroner for dem er skikkelig masse spenn Vi rike driter penger men hvor bruker vi dem hen? Snu!

Vi bruker dem på oss sjæl vi blir feitere og feitere Vestens ungdommer blir bare veikere og veikere Dulla til søvn av Hollywood og Gucci Folk har alltid vært fattig, det blei ikke sånn helt plutslig Vi lokker øya, ser vekk, sannheten er vår skrekk Bobla som vi lever i har fått seg en sprekk Men det var kanskje på tide For over alt i verden kan man se mennesker som må lide

Vers 3 Jeg lar klisjeene  sveve. Lar det stå til og jeg skal dele, Mitt syn, mine tanker og livet jeg lever For hvem er jeg, hvor står jeg i det store og hele? Alle verdens problemer, og kan jeg gjøre noe med det?   Et dilemma Mentalt så sitter jeg i klemma. For hva skal vi gjøre når det blir høl på blemma? Vi prøver å glemme, for det kan ikke stemme En bør ikke tenke lenge før sannheten skremmer

En skremmende mengde med mennesker Lever under verdens fattigdomsgrense En skremmende mengde med penger Skal forvaltes, men er i lukkede hender   Så her står jeg som en i mengden Og jeg kjenner mine grenser Fengslet med mitt ego`s lenker Men skal noen ting endre må jeg begynne med meg selv Og hvem vet, kanskje får vi noe til felles.

Refreng SOS, et rop i fra sør opp til nord Vi er ikke alene For mye CO2, for lite søster og bror med kanskje ”mon tro” og trøstende ord. SOS, et rop om hjelp til folk flest De har minst, vi har mest