Innlegg på arbeids- og temamøte Thon Hotel Oslo Airport 29.1.09 ved Anders Tveit Innlegget finnes i sin helhet på:

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
PROBLEMBASERT LÆRING VED MEDISINSTUDIET I OSLO
Advertisements

Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
Noen utfordringer for skolene
HVA ER GOD UNDERVISNING –PÅ HØGSKOLENIVÅ?
Kan læringsutbytte dokumenteres?
Digitale mapper som undervisningsmetode i teori og praksis Tom Erik Holteng Rådgiver SEVU.
Det digitale læringsmiljø – for alle?
Inn i læringens landskap.... Elever skal lære på skolen, men elever må også lære å lære.
Innføring av arbeidskrav for Bachleorstudiene
Pedagogikk 102 Våren 2008 Arbeidskrav og vurdering.
Senter for IKT i utdanningen Sylvi Barman-Jenssen.
Nokre prinsipp •Modulbasert og studiepoenggivande som hovudprinsipp •Fleksibilitet •Praksisnært Studiepoeng ved obligatorisk frammøte og gjennomføring.
Steinar Gjerde -lærer ved Fagskolen i Gjøvik
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Utbytte av læringsmål Innlegg på workshop med fagansvarlige basiskurs Handelshøyskolen BI Oslo ved Anders Tveit Innlegget finnes i sin helhet.
Ra i første rekke ? læring med IKT Presentasjon ved Berit Bratholm , Høgskolen i Vestfold.
Høgskolen i Oslo Litt om vurdering. Vurdering l Vurdering for utvelgelse og eventuell sertifisering, enten i videre utdanning eller for å søke jobb. Dette.
Redskap på veien eller mål på kvalitet? - Et studentperspektiv på karakterer i høyere utdanning Av Susanne Skjørberg, fag- og forskningspolitisk ansvarlig.
Pedagogisk leder Ny stilling under prorektor, enhet for faglig tilsyn og kvalitet
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Filbehandling og digitale mapper Forelesning for F Utviklet av IT-seksjonen, LU.
HVA ER DET? Grethe Haldorsen
EiT-modul 15. november 2006 Bruk av mappeinnleveringer som underlag for prosessrapport Lene Rønningen og Hanne Charlotte Helgesen.
STUDER SMARTERE Kurs i studiestrategi Modul 1 Bli en bedre student Lene Røsok Dahl Karriereveileder, BI Karriereservice Velkommen på kurs Presentere.
Kurs nye praksislærere 28. oktober 2014 Toril Hanssen 1.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
IKT som verktøy i lærerutdanningen Gevinster og utfordringer Eli Kari Høihilder Høgskolen i Vestfold KVALITETSVURDERING FOR LÆRING OG UTVIKLING Hafjell,
Hva lærer studentene? Velkommen til seminar! Faglig ansvarlige: Kirsten H. Lycke og Torill M. Sandberg.
Elektroniske mapper som arbeids- og evalueringsform Anders Tveit: Institutt for samfunnsøkonomi Inspirasjonsdag 2006.
Velkommen til et nytt skoleår!
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse-Midt-Norge
Innlegg på Ledermøte forskning og fagresurser Handelshøyskolen BI ved Anders Tveit, Prosjektleder pedagogisk utviklingsprosjekt Innlegget finnes.
Filbehandling og digitale mapper Forelesning for F06-Deltid 2006/2007 Utviklet av IT-seksjonen, LU.
Filbehandling og digitale mapper Forelesning for F06-Heltid 2006/2007 Utviklet av IT-seksjonen, LU.
Høgskolen i Oslo Eksempler på Fronterbruk integrert i faglige prosesser Personalmøte, tilsatte på Internasjonale studier, Avdeling LUI Vibeke.
Nasjonale utfordringer i lærerutdanningen Per Botolf Maurseth Utdanningsforbundets konferanse om lærerutdanning 29. Januar 2007.
Essay SGO 4001 Bjørnar Sæther. Hva forventer vi av et essay? Forventningene skiller seg ikke mye ut fra arbeider dere tidligere har levert –Redegjør klart.
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
Digital Mappevurdering Mattias Øhra. Søknad vedrørende digitale mapper 12 år siden.
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
Er det mulig å bli så god etter bare et halvt år? Erfaringer fra prosjektet ”Student veileder student” Rakel K. Rohde Næss; Høgskolelektor i pedagogikk.
Filbehandling og digitale mapper Forelesning for F Utviklet av IT-seksjonen, LU.
Skriving av akademiske oppgaver Hvordan å bedre sjangerforståelsen for studenter av Espen Næss Lund
Norges offentlige utredninger NOU 2003: I første rekke Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle ___________________________________________________________.
Mappemetodikk Rakel K. Rohde Næss.
Vurdering for læring Camilla Wiig, 3.nov.2011.HIVE.
En transparent læringsøkologi. Erfaringer ved bruk av digitale mapper V/Mattias Øhra HVE-LU.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
TPO, mappemetodikk og grunnleggende ferdigheter Rakel.K.R.Næss Anne-Beathe Mortensen-Buan.
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
Kan teknologien hjelpe oss? Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold BCC Aug
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Forelesningsfri undervisning – økt læringsutbytte? Førsteamanuensis Kjersti Mordal Moen Høgskolelektor Vidar Hammer Brattli.
Revidering av Bachelor i Pedagogikk: allmennpedagogisk søyle v/Kirsten, Tone, Sophie, Mette, Sten, Harald, Kristinn.
Mappevurdering Mappe innebærer at elevene tar vare på ulike former for arbeid, slik at de kan dokumentere både den kompetansen de Definisjon Mappevurdering.
Organisering for utdanningskvalitet: Problemer og fremtidige utfordringer Bjørn Stensaker.
Elektroniske mapper som arbeids- og evalueringsform Anders Tveit, Institutt for samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI
Kva no. Læringsmål og kriterium er på plass
Les læringsutbyttene i Kommunikasjon og samhandling
Gjennomføring av tilsynet
Overordnet strategi SV-fakultetet
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
IKT for læring Mattias Øhra.
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Strategisk kart 2018–2021 Bruker Kvalitets-utvikling Kompetanse-
Basis Lesing Panorama Vg3 Læreplanmål:
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Formativ evaluering BI Stavanger
Utskrift av presentasjonen:

Innlegg på arbeids- og temamøte Thon Hotel Oslo Airport ved Anders Tveit Innlegget finnes i sin helhet på: Læringsmål og pedagogiske utfordringer

Innhold BI Strategi Innstilling fra arbeidsgruppe Begrepsavklaring: Formativ - og summativ vurdering Mappevurdering Eksempler på bruk Kurs i store klasser og på mange skoler

BIs visjon: Faglig styrke og relevans gjør BI til en ledende europeisk handelshøyskole. Kjernevirksomhet: Drive forskning og utdanning av høyeste internasjonale kvalitet og relevans. Innebærer at: Uteksaminerte studenter må være gode (faglig sterke, anvende kunnskapen, etisk bevissthet, ha perspektiv)

Prosessundervisning og prosessvurdering Innstilling fra arbeidsgruppen

Begrepsavklaring: ”Læringsprosessen skal være en summativfri sone”. Formativ vurdering kontra summativ vurdering

Digitale mapper Viser innsats, prosess, progresjon og refleksjon Består av sammensatte tekster (tekst, bilde, lyd, film)

Eksempler på dagens praksis: Kurset starter med at studentene tar i bruk sin hjemmeside på BI Slike adresselister ligges på Internet

Ved kursstart – klare forventninger Studentene får oversikt over alle oppgaver og hvilke frister som gjelder.

Læringsmål: Hva det forventes at studenten skal kunne etter gjennomført kurs. Eksempel: ”Etter endt kurs skal studenten ha videreutviklet evnen til å opptre, vurdere, føle, avgjøre og løse problemer, som en profesjonell”.

Åpne digitale mapper = kunnskapsdeling Egenvurdering og medstudentvurdering Arbeidsmappe og presentasjonsmappe

Studentenes tilbakemeldinger etter bruk av mapper i undervisningen Kommentarer: Tvunget til kontinuerlig arbeid. Veldig positivt. Flott måte å lære på. Samtidig som man kan lese på andres bidrag som skaper grobunn for læring. Veldig positivt. Presser oss til å lese underveis. Høy læringskurve. Stort læringsutbytte. Lært hvordan publiseringer skal se ut og hvordan man lager hjemmeside. Veldig nyttig.

Suksessfaktorer Atmosfære for læring Følelse av mestring Integrere prosess og karaktersetting Tydelige krav og forventninger

Læringsmål og tilbakemeldinger i store klasser og i kurs som går på flere skoler Eksempel på Kunnskapsmål: ”Etter gjennomført kurs skal du kunne gjøre rede for makroøkonomiske begreper, indikatorer og de sentrale mål og virkemidler i norsk økonomisk politikk. Du skal kunne forklare det fundamentale skillet mellom realøkonomi på den ene siden og penger og finansielle forhold på den andre. Du skal også ha utviklet en kritisk sans som gjør deg i stand til å skille mellom riktige og gale utsagn om makroøkonomi og økonomisk politikk på et elementært nivå (lavt nivå). De må ha en god oversikt over økonomiske sammenhenger og etablerte makroøkonomiske teorier og empiriske kunnskaper (mellomnivå), og kunne drøfte økonomiens virkemåte og virkninger av økonomisk politikk ved hjelp av grafiske modellresonnementer (høyt nivå). ” Ferdighetsmål: Osv

Eksempel på gjennomføring i store klasser og i kurs som går på flere skoler Ved kursstart: Alle oppgaver med frister gjøres tilgjengelig. Herunder presiseres arbeidskrav nøye. 1: Tradisjonell forelesning eller Case. 2: Studentene leverer inne en oppgave via Blackboard. 3: Oppsummeringsforelesning med tilbakemelding fra faglig. Opplegget gir mulighet for at foreleser kan lage system med egenvurdering og medstudentvurdering. 4: Nytt tema = ny runde Dessuten: Mulighet for nasjonal kursside med elektroniske oppgaver og lenker.

Har vi kommet lenger i vårt arbeid med å forberede studentene for livet?

Vennlig hilsen Anders Tveit TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN