Jeppe Kolding Universitet Bergen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvorfor overfisker Ivan
Advertisements

Hovedside.
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010 Hva vet vi ikke om klimaendringene som vi trenger å vite? Kim Holmén, Norsk Polarinstitutt.
ENERGIOMSETNINGEN.
Hvordan forvalte bestandene? Neste generasjons forvaltningsstrategier Sverre Johansen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Bergen –
Plankton er første ledd i næringskjedene i havet
John R. Isaksen/10. oktober 2006 © Fiskeriforskning - Kan kopieres/videreformidles når kilde oppgis Kan fiskeflåtens atferd harmoniseres med fiskeindustriens.
Forside.
Økosystemforvaltning i nordområdene
Salt versus salterstattere – et valg mellom pest og kolera?
Status Norskehavet – Sammenhengen mellom de ulike fiskebestandene
MARKEDSBASERT FORVALTNING Stein Ivar Steinshamn Senter for fiskeriøkonomi SNF.
Markedsutsikter: Begrenset produksjonsvekst og sterk etterspørsel
Konsekvenser av et større oljeutslipp på Mørebankene: et scenario
Verdens beste sjømatnæring Geir Ove Ystmark direktør industri, FHL.
Utredning av konsekvenser av fiskeri i området Lofoten - Barentshavet Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet.
Oljeberedskap, ikke bare snakk om teknologi, men også kunnskap Anders Jelmert og Erik Olsen.
Morten Hyldborg Jensen Aker Seafoods ASA
VELG RIKTIG - MILJØ ER VIKTIG! 8. november 2012 Egil Dragsund Fagsjef miljø, Norsk olje og gass.
Livet i havet – vårt felles ansvar Fiskebåtredernes Forbund Liv Holmefjord, fiskeridirektør Nye utfordringer for forvaltningen.
Elendig rekruttering av øyepål og tobis i 2010 og 2011 – hva skjer i Nordsjøen? Geir Ottersen, HI. Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag.
Hovedside.
1 Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014 Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling.
NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI Nekton er ”svømmere”, dvs pelagiske organismer som har egenbevegelse nok til å overvinne strømmer og selv velge kurs og oppholdssted.
Nordkapp 12.oktober 2009 Endringer i grunnlaget for fiskerier og kultur Knut Bjørn Lindkvist Høgskolen i Finnmark.
Tromsø, den 23. oktober 2012 Reidar Nilsen Norges Fiskarlag Bør næringa selv ta ansvaret for en effektiv fiskeriforvaltning?
Fiskeripolitikk i bevegelse Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt.
Hvordan påvirker klimaendringene de marine økosystemene?
Miljøstatus i havbruksnæringa
Høring finanskomiteen vedrørende Statsbudsjettet for 2007 Geir Ove Ystmark direktør FHL industri og eksport Agnar Moe direktør FHL fiskemel.
Bærekraftig bruk av skogen som energileverandør og karbonlager
1 Hvitfisk – hva skjer? Kolbjørn Giskeødegård SUROFI 9. mai 2008 Kolbjørn Giskeødegård.
Utfordringer for norsk ressursforvaltning
Kvoteutsiktene for de viktigste fiskeslagene de neste 5 årene Ole Arve Misund (Bjarte Bogstad, T. Haug, E. Hallfredsson, I. Huse, C. Hvingel, Å. Høines,
Har vi tilstrekkelig kunnskap for en framtidig god marin ressursforvaltning? Reidar Toresen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Oslo, 13.
NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI
Bærekraftig utvikling Sumhuset, Trondheim 15. mai 2007
BÆREKRAFTIGHET- En forutsetning for verdiskapning i flåteleddet
RÅVARESITUASJONEN FOR FISKEFÔRPRODUSENTENE – NYE MARINE RÅSTOFFKILDER
Varmere klima – helseutfordringer ved oppdrett av fisk
Energipolitikk Utfordringer for framtida
Klimakrisen og dens konsekvenser for land i sør
Bærekraftig utvikling - miljø
Øyepål Espen Johnsen FG Observasjonsmetodikk Fotograf: MAREANO/Havforskningsinstituttet.
Anvendt økologi Fangst og høsting Biologisk kontroll av uønskede arter
Stortingsmelding om forvaltning av kongekrabbe
Fangstbegrensning i trål og snurrevad
Responderer forvaltningen i tide på endringer i økosystem og samfunn? Knut Sunnanå Forsker, Havforskningsinstituttet Fiskeripolitikk i bevegelse, Nordisk.
Norwegian Ministry of Fisheries Beslutning om opprettelse av en ny gruppe I for torsk, hyse og sei for kystflåten nord for 62°N Trondheim, 1. november.
Norwegian Ministry of Fisheries 1 ”Rammebetingelser og utvikling av fiskerinæringen i Oslofjord-regionen” Fiskeriminister Svein Ludvigsen Oslofjorden Fiskerlags.
”Markedsadgang” SJØMAT FOR ALLE - BERGEN 2.SEPTEMBER 2004 Statssekretær Janne Johnsen ”Verdier fra havet – Norges fremtid”
Marine bevaringsområder for hummer og torsk på Skagerrakkysten – hva viser 10 års forskning oss? Esben Moland Olsen Tittelside.
Nye Ramoen – Nye muligheter
Hva er biologi? Biologi dreier seg om alt levende, fra de minste bakteriene til de største hvalene Dyr spiser og blir spist. Avhengighet av andre gir mange.
Livet i havet – vårt felles ansvar Olav Lekve, FiskeridirektoratetSkreifestivalen 2013 ”Skreien trives og vokser på trær”
WWF-Norges syn på havbruksnæringen Karoline Andaur WWF Norge 11 Februar 2010 Sats på torsk!
Tobis - metodikk og rådgivning - Espen Johnsen Forskningsgruppe Marin økosystem akustikk.
Årsaker til miljø- og ressursproblemer Produksjon og forbruk – dagens høye velstandsnivå i de vestlige landene er et resultat av industrialiseringen som.
Ressurssituasjonen i pelagisk sektor Ole Arve Misund Norges Sildesalslag 2010, Tromsø, 4 juni.
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Havet som blå resept, kilde til sunne og næringsrike proteiner Dag Rune Olsen dekan.
Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer Ole Arve Misund Norges Fiskarlags Landsmøte, Trondheim,
Darwins oppfatning Linnés oppfatning.
NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI
Hovedside 1.
Fisketrykk og REPRODUKSJON: Konsekvenser for FOrvaltning
Miljøperspektivet i FNs bærekraftsmål
Velkommen til Newton energi- og havbruksrom i Midt-Troms
Organisasjonskart til forhandling
Utskrift av presentasjonen:

Balansert høstning – Bør vi endre våre høstingsstrategier og derved vår forvaltning? Jeppe Kolding Universitet Bergen Nordisk Fiskerikonferanse - Tromsø 23. oktober 2012

Hva er det optimale fiskeri? Kan vi utvikle et fiskeri som er: bærekraftig, har høyt utbytte, Bevarer økosystemets struktur, bevarer biologisk mangfold, overflødiggjør utslipp, øker variasjonen og muligheter for produktutvikling i sjømatindustrien, minker fôrimporten til oppdret

Hvordan forener vi bruk og vern?: Rio 1992, CBD (Malawi prinsippene for Økosystem tilnærming): «Et overordnet mål er å bevare økosystemets struktur og funksjoner, slik at økosystem-tjenestene opprettholdes» Johannesburg 2002 Deklarasjonen § 31 (a): «Bestander skal opprettholdes på nivå som produserer det maksimale vedvarende utbytte (MSY)»

Biologisk har vi kun 2 spørsmål i fiskeriforvaltning Hvor mye? (i forhold til bærekraft) Hvordan? (hvilke arter og størrelser) Hvordan sikrer vi det best økonomiske og mest bærekraftige utbytte over tid? Hvordan forener vi vern og bruk?

Teknisk har vi kun 2 muligheter til å regulere fisket Hvor mye? (fiskepresset regulert ved kvoter) Hvordan? (fiskemønstret regulert ved redskaper, maskevidder, minstemål) Begge er basert på bestands (arts) nivå (torsk, hyse sei, sild, lodde …)

Selektivt fiske Å unngå uønsket bifangst er en stor utfordring i vestlige fiskerier Kvotebasert regulering på enkelt arter vil motivere til sortering og utkast «Den viktigste årsaken til utkast er at uønsket fisk kommer om bord i båten, og det beste tiltaket for å unngå dette er å fiske selektivt på den fisken som har interesse.» Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen 23.11.2011

Fisk spiser fisk Naturlig dødelighet Løsning: voks deg stor! Master, I marvel how the fishes live in the sea. Why, as men do a-land; the great ones eat up the little ones. Shakespeare, Pericles, prince of Tyre Løsning: voks deg stor! Fisk spiser fisk Cartoon by Frits Ahlefelt

Single species Y/R models Growth over-fishing Growth Mortality Beverton & Holt (1957)

Selektivt fiske Problem: Kan det svare seg å bli stor? Nesten diametralt motsatt naturlig dødelighet Når en torsk er 3 år er faren for å bli fisket 10x større enn å bli spist Problem: Kan det svare seg å bli stor?

Under selektivt fiske blir fisken mindre og formerer seg yngre Løsning: forbli liten! Middel alder ved kjønnsmodning (år) Årsklasse Middel alder ved kjønnsmodning for skrei Jørgensen 1990

Størrelses seleksjon = Fiskeri-indusert evolusjon? Increased mortality on: Small Random V Large Mean individual weight at age for six harvested populations after 4 generations. Circles, squares, and triangles represent the small-, random-, and large-harvested populations, respectively. After Conover and Munch Science 2002

Resultat av størrelses-selektivt fiskeri Mortality on: Small Random Large Størrelses selektivt fiske med store maskevidder på voksen fisk vil senke individstørrelsen og det totale utbytte Trends in average total weight harvested (A) and mean weight of harvested individuals (B) across multiple generations of size-selective exploitation. Closed circles represent small harvested lines, open squares are the random-harvested lines, and closed triangles are the large-harvested lines. Conover and Munch 2002

I fødekjeden.. ..er fordelingen av biomasse en pyramide 104 103 102 10 Cartoon by Frits Ahlefelt

..og fordelingen i pyramiden er basert på størrelse Topp predatorer 3. grads konsumenter 2. grads konsumenter 1. grads konsumenter Primær produsenter …mengde er omvendt proporsjonal med størrelse

…. og følger et fast mønster som vi kan måle Skjæringspunkt helning phytoplankton zooplankton Små fisk Store fisk Log(Biomasse) Størrelse Helningskoeffisient og skjæringspunkt skifter med selektiv dødelighet (enten naturlige eller menneskeskapte)

Vi har sett det i Nordsjøen Ufisket 1983–1987 Biomasse 1998–2002 Størrelse Det blir gradvis mindre stor fisk og mer liten fisk i Nordsjøen Garcia et al. 2012

Men jo mindre stor fisk desto mer øker vi seleksjonen Over de siste 20 år er maskevidden i bunntrålfisket i Nordsjøen økt i flere omganger fra 85mm til 120 mm Fra 2011 er Norge og Russland blitt enige om en felles maskevidde på 130 millimeter for trålfisket i hele Barentshavet, samt felles minstemålbestemmelser

Nordsjøens fiskesamfunn Effekt ved økning i maskevidde fra 85 til 120 mm Prosent forandringer i det forventede langvarige utbytte i Nordsjøen ved en økning i maskevidde fra 85 til 120 mm i trålfiskeriet. Resultatene er basert på: Enbestands modellering (Y/R). Flerbestands modellering (MSVPA) som tar høyde for innbyrdes predasjon Mindre utbytte fra flerbestands-modellering skyldes høyere predasjon fra store rovfisk (torsk, lyr, hyse, sei) som overlever med større maskevidder. Kilde: Anonymous 1989. Report of the multispecies assessment working group. ICES, C.M. 1989/Asess: 20, Copenhagen. Flerbestand Enbestand Prosent endringer i langvarig utbytte

Science 2. March 2012

Balansert optimal høstning er ? Log(Biomasse) Størrelse å fiske jevnt over så mange arter og så mange størrelser som mulig i forhold til deres produksjon

Norskehavet og Barentshavet Hele økosystemet i 58 funksjonelle grupper fra hval til plankton 3 millioner km2 Skaret og Pitcher, in press

Hele økosystemet i 58 funksjonelle grupper fra hval til plankton Skaret og Pitcher, in press

Snittfangster 1997-2001

Norskehavet og Barentshavet fra raudåte til hval

Nordsøen (1991) Mackinson & Daskalov (2007)

Balansert høstning = fangster proporsjonale med produksjon Norwegian and Barents Sea North Sea

Balansert høstning = flat høstingsrate Norwegian and Barents Sea North Sea

Fiskeriet er ikke balansert i økologisk forstand Vi beskatter mest øverst i fødekjeden Bunnfisk er høyere beskattet enn pelagiske Yngre fisk har høyest produksjon men er ikke beskattet pga minstemål Vi kan øke uttaket vesentlig ved å beskatte balansert over alle grupper og størrelser Dette ville være økologisk rett, men er det økonomisk?

Selektivt fiske og minstemål Endrer det naturlige dødelighetsmønster Endrer populasjonenes aldersstruktur Nedsetter det reproduktive potensiale Gir lavere total fangster Endrer artssammensetningen Fører til unødig utkast Skaper ubalanse og destabiliserer Kort sagt: Endrer hele økosystemet Kan det kalles økosystembasert tilnærming?

Mange takk for oppmerksomheten