Lærerutdanning som fjernundervisning

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor står vi Hva gjør vi Hvor går vi
Advertisements

Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Mappevurdering Et redskap for dokumentasjon, vurdering og læring Kurset IKT og læring Høgskolen i Lillehammer, 3. mai 2010.
ROM-prosjektet: Erfaringer og resultater fra et samarbeid mellom UiS og kommuner i Nord-Rogaland Øystein Lund Johannessen og Dag Husebø.
Kan læringsutbytte dokumenteres?
MAPPEVURDERING En innføring.
Om praktisk tilrettelegging av fjernundervisningen Eksempel fra Praktisk Pedagogisk utdanning ved UMB Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Hans Erik Lefdal.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Lek og spill: Kunnskaps og identitetsutvikling med digitale medier. Hans Christian Arnseth Pedagogisk Forskningsinstitutt, UiO.
1 Etterutdanningstilbud ved PLU Organisering av arbeidet •Prosjektgruppen for elev- og lærlingevurdering ved PLU •Planen ble utarbeidet av fagansvarlig/i.
Vurdering Kurs RKK-Vesterålen 6. oktober 2008
Kunnskapsløftet og sammensatte tekster
Språk og læring Digital kompetanse. 1.Mot elevers grunnleggende ferdigheter - hvordan studentene skal forholde seg til det 2.Studentenes perspektiv, deres.
Informasjon om undervisningsopplegg om «språk og læring»
Tilpasset opplæring i en lærende skole
En første innføring i læringsteorier med utgangspunkt i Imsen, 2006.
Ra i første rekke ? læring med IKT Presentasjon ved Berit Bratholm , Høgskolen i Vestfold.
Berit Bratholm : BREDBÅNDSPROSJEKTET DIGITALE MAPPER OG SAMARBEIDSLÆRING.
F Skolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolen Forskning på piloteringen.
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
Nettbasert læringssystem Evaluering av LUVIT i bruk ved HiO
Valgfagsnettverket Et samarbeid om valgemner i Informasjonsteknologi for lærere Presentert på SOFFs konferanse Monica Johannesen & Leikny Øgrim.
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
LMS - digital - et bredbånd rett til skogs. Premisser: Bygge videre på ideen om uteskole Basert på den aktive, utforskende elev Rettes mer direkte mot.
HVA ER DET? Grethe Haldorsen
”Bestefar er en stokk” Johan Borgens novelle “Av en født forbryters dagbok” Hvordan filmatisere de 19 første linjene i novellen? Hva ser vi på som temaet?
”Morderne” Fra novelle til film.
Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Å være digital.
Oppgaver Hva er hovedforskjellen mellom barnehage- og skoletradisjon?
Bruk av IKT i undervisningen Innlegg på fakultetets undervisningsdag Stein Dankert Kolstø, IPP.
Høgskolen i Oslo Bruk av blogg og wiki i arbeid med bokbaser – et komparativt studium Vibeke Bjarnø (IKT) og Eva Michaelsen (norsk) Avdeling for lærerutdanning.
Kurs nye praksislærere 28. oktober 2014 Toril Hanssen 1.
Nye nett- og praksisbaserte grunnskolelærerutdanninger GLU-NP 1-7 og GLU-NP 5-10 Programansvarlig 5-10.trinn Nils Ole Nilsen:
Responsskriving (Samskriving – Prosessorientert skriving) Vibeke Bjarnø IT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Oslo A04 - Høst 2004.
Høgskolen i Oslo Samtekst med fokus på Prat & Forum i LUVIT Grunnkursmodul IT og læring 6.Mars 2002.
Språkets betydning for læring 1. am. Jorun Buli Holmberg - 11
Innlegg på fagdag for øvingslærere
Høgskolen i Oslo Oslomodellen: IKT integrert i allmennlærerutdanninga IKT’s rolle i lærerutdanningen, og spesifikt om IKT-faget Studiebesøk fra Göteborg.
PEL eksamen Av Sindre Gusfre Berge Lærerrollen - motivasjon
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Mattias Øhra 2008.
FoU i Praksis 2004 Trondheim Berit Bratholm og Kristin R. Tholin.
SÄLJÖ: LÆRING I ET SOSIOKULTURELT PERSPEKTIV
Studiesamling 18. januar 2007 for Førskolelærere i INNERTIEREN
Skolen som lærende organisasjon NFFL
PPU1, uke Eli Kari Høihilder
Prosessorientert skrivepedagogikk Astrid Granly
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT ). Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) Utvikle den faglig kompetente læreren. Utvikle den.
Ulike perspektiv på læring, «Hverdagspedagogikk»
Matematikkens Hva? Hvordan? Hvorfor?
Skrivepedagogikk POS som metode
Skrivepedagogikk A1A. Grunnleggende ferdigheter i faget (LK06 s. 43) ”Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Nye studiemodeller på Drift av datasystemer, Informasjonsbehandling og IT-støttet bedriftsutvikling Geir Ove Rosvold Svend Andreas Horgen Greta Hjertø.
Trondheim 14. april 2016 Tilgang til livet … Maria og Iris.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Lesing er en språklig prosess. Faktorer som har betydning for leseferdigheten.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Profesjonsfaglig digital kompetanse i den 5-årig lærerutdanning Digital kompetanse-søylen Louise Mifsud og Tonje Hilde Giæver.
Elektroniske mapper som arbeids- og evalueringsform Anders Tveit, Institutt for samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI
Foto: Bjørn Erik Olsen Bruk av medarbeider- plattform i en avdeling.
Sosiokulturellt perspektiv på læring Camilla Wiig, uke
Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.
Meiningsfull læring skjer gjennom:
IKT for læring Mattias Øhra.
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT )
Norskfaget i 2013 Ellen Birgitte Johnsrud.
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Læringsform: Tilegnelse
Utskrift av presentasjonen:

Lærerutdanning som fjernundervisning Nettlærer i praksis - hvordan skape et godt virtuelt læringsmiljø? Trondheim 3. og 4. Oktober 2002 Dagrun Kibsgaard Sjøhelle

Erfaringer fra nettbasert fjernundervisning Dagrun Kibsgaard Sjøhelle, Høgskolen i Sør-Trøndelag 04.04.2017 Erfaringer fra nettbasert fjernundervisning 32 studenter - tar allmennlærer-utdanning som desentralisert fjernstudium kombinert med samlinger (”nettklasse”) norsklærere og andre lærere som er knyttet til nettklassen Trondheim 3. og 4. oktober 2002 Dagrun Kibsgaard Sjøhelle

Dagrun Kibsgaard Sjøhelle Mål utdanne dyktige norsklærere med solid basiskunnskap, evne til å anvende kunnskapen og reflektere over egen undervisningspraksis stimulere til og evaluere IKT-baserte læringsformer der studentene tar aktivt del i sin egen læringsprosess utvikler en felles forståelse knyttet til samarbeid utnytter hverandres ressurser i et læringsfellesskap Trondheim 3. og 4. oktober 2002 Dagrun Kibsgaard Sjøhelle

Dagrun Kibsgaard Sjøhelle, Høgskolen i Sør-Trøndelag 04.04.2017 Teoretisk rammeverk Vygotsky: Kognitiv utvikling er knyttet til sosial interaksjon. Språkets betydning. Den proksimale utviklingssone Bruner: stillasbygging Bakthin: dialogens betydning Lave og Wenger: Læring skjer gjennom perifer, legitim deltakelse til fullverdig medlemskap i et praksisfellesskap Säljö: Læring handler om å kunne håndtere artefakter i form av symbolske systemer og fysiske redskaper. Læring skjer gjennom deltakelse i sosiale praksiser og gjennom kommunikasjon med andre. Vi lærer tenker og handler i samfunnsmessige praksiser, der vår adferd er integrert i virksomheter og der vi anvender redskaper. Læring handler om å kunne håndtere artefakter i form av symbolske systemer og fysiske redskaper. Det dreier seg ikke så mye om å overføre informasjon, men om å skape aktiviteter og miljøer der mennesker kommer i kontakt med og blir fortrolige med slike kulturelle redskaper. (Seljö 2000 norsk overs.) Trondheim 3. og 4. oktober 2002 Dagrun Kibsgaard Sjøhelle

Dagrun Kibsgaard Sjøhelle Virtuelle verktøy E-post Diskusjonsforum synkrone asynkrone Vevsider redigert av faglærer Vevsider redigert av studenter Trondheim 3. og 4. oktober 2002 Dagrun Kibsgaard Sjøhelle

Studentene samarbeider om Dagrun Kibsgaard Sjøhelle, Høgskolen i Sør-Trøndelag 04.04.2017 Studentene samarbeider om å presentere fagstoff som hypertekster/nettpresentasjoner å analysere tekster i ulike sjangrer ulike former for respons på tekster i mange sjangrer å utvikle og reflektere over norskfaglige og tverrfaglige undervisningsopplegg gjennom samtalegrupper på nettet (asynkrone diskusjonsforum) aktiviteter knyttet til Problembasert læring (PBL) Trondheim 3. og 4. oktober 2002 Dagrun Kibsgaard Sjøhelle

Dagrun Kibsgaard Sjøhelle, Høgskolen i Sør-Trøndelag 04.04.2017 Støttestrukturer Tharp og Gallimore (1988) bygger på Bruners ideer om stillasbygging og opererer med seks måter å assistere elever på: modellering forsterkning respons instruksjon spørsmålstilling kognitiv strukturering Overført på studenter handler det om å være språklig forbilde, lage strukturer på nettet som studentene selv kan imitere og bruke i egen undervisning. Modellering kan også ses i sammenheng med måten faglærer forholder seg til studentgruppen på, hvilke initiativ som tas i ulike sammenhenger, hva slags holdninger som formidles i tilknytning til formidling og tilrettelegging osv. Si noe om lærerdiskurs. Flere alternative diskurser. Personlig. Fagdiskurs. Forsterkning må særlig ses i sammenheng med studentenes skriftlige arbeider, der veiledning med utgangs-punkt i det studentene mestrer, står sentralt. Som lærer fanger man dessuten opp interessante tema som studentene bidrar med i de elektroniske diskusjonsfora, og prøver å ”løfte” studenten ved å bekrefte, stille spørsmål, koble til fagteori osv. Forsterkning henger også nøye sammen med (3) respons. Studentene skal få tilbakemeldinger som setter dem i stand til å utvikle seg videre og utnytte sitt læringspotensial. Dette kan skje på mange måter, som individuell respons, grupperespons på tekster og framføringer, som samtaler eller ved at studentene får responsmodeller som setter dem i stand til å veilede hver-andre og seg selv. (4-6) Instruksjon, spørsmålstilling og kognitiv strukturering er også viktige kategorier innen stillasbygging. Instruksjonen bør være presis og entydig, men ikke autoritær. Spørsmål og kognitiv strukturering vil i mange tilfeller være en del av instruksjonen. Hva kognitive strukturer angår, handler det mye om å bevisstgjøre studenter om kunnskap de allerede har og hjelpe dem å organisere denne kunnskapen og sette den inn i nye sammenhenger. Trondheim 3. og 4. oktober 2002 Dagrun Kibsgaard Sjøhelle

Om forventninger og felles forståelse Første fase: Studentene ønsker individuell oppfølging og etterlyser konkrete oppgaver de skal besvare. Holdningsarbeid nødvendig Andre fase: Samarbeid. Fokus fra lærerstyring til lærerstøtte. Holdningsendring Tredje fase: Bevisstgjøringsfase. Faglig utvikling i et læringsfellesskap Trondheim 3. og 4. oktober 2002 Dagrun Kibsgaard Sjøhelle

Dagrun Kibsgaard Sjøhelle, Høgskolen i Sør-Trøndelag 04.04.2017 Hva kan vi se så langt positiv sammenheng mellom økt faglig deltakelse på nettet og faglig refleksjon (vises i individuelle tekster). metaspråklig kompetanse styrkes når studentene skriver mye og utveksler fagstoff skriftlig skriveferdigheten ser ut til å bedres ved at studentene skriver mye i diskusjonsforum studentene har greid å etablere et godt læringsfellesskap gjennom nettbasert interaksjon Trondheim 3. og 4. oktober 2002 Dagrun Kibsgaard Sjøhelle

Dagrun Kibsgaard Sjøhelle Eksempel på fagside i norsk Trondheim 3. og 4. oktober 2002 Dagrun Kibsgaard Sjøhelle