Undervisning - forkynnelse Se: G Afdal 1998

Opplæringsloven §2-4: Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande. Den som skal undervise i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap skal presentera kristendommen, dei ulike verdsreligionar og livssyn ut frå sin eigenart. Dei same pedagogiske prinsipp skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emne.

«Forkynnelse» som grensemarkør Ulike betydninger av «forkynnelse»: Juridisk: «gi partene ved en rettssak meddelse ...» Religiøs: formidle et budskap Konteksten for pedagogisk bruk av begrepet «forkynnelse» er en religiøs, kristen kontekst. Hva med annen form for påvirkning i det pedagogisk arbeidet? Problem med begepet i pedagogisk bruk: Brukes i ulike typer maktstrategier Er et pedagogisk slagord

«Forkynnelse» farlig? Hvem definerer forkynnelse? Den som definerer begrepet vil også ha makt til å definere andre utenfor den pedagogiske samtale? “Forkynne” et positivt pedagogisk begrep? Kombinerer kunnskap med et følelses- engasjement. Jf. reklamen: «forkynner» det gode liv ... Kan engasjere hele mennesket, ikke bare intellektet.

Indoktrinering – en grensemarkør Vid forståelse: Legitim indoktrinering. Nødvendig påvirkning. Illegitim indoktrinering. > Snever/tynn forståelse: Umoralsk påvirkning. Skjelne mellom indoktrinering i oppdragelse (hjemmet) - privat? undervisning (skole) - offentlig? Skjelne oppdragelse og undervisning: er det mulig og relevant. ? Kan en si at skolen er offentlig – og derfor ikke aktuelt med noen indoktrinering. At hjemmet og trossamfunn er privat, og at det er akseptabelt med indoktrinering? Hva med barnets perspektiv?

Indoktrinering - pedagogiske nivå Idelologisk nivå: Beskrives generelt. Løser dilemma i skolen? Det formale område: lover og planer Det persiperte område: forståelse av planer Det operasjonaliserte område: pedagogisk praksis Det erfarte område: elevenes erfaringer På hvilke nivå føres diskusjonen? Hva er viktigst? - å ha en klarhet på det formåle området eller i praksis? Er det en skjult læreplan, det som ikke sies, som kan virke indoktrinerende? Noe som ties i hjel? - og skaper moderne tabuforestillinger?

Indoktrinering – ulike tilnærminger Indoktrinering som innhold: Forutsetter skjelning: sikker-usikkert, sant -usant Indoktrinering som metode: behov for ulike metoder i ulike fag og sammenheng Indoktrinering som formål: Legitim intensjon og mål kan ikke være indokt. ? (hensikten helliger midlet?) Indoktrinering som resultet: Vurderer effekten hos elevene -> kritiske og åpne? Indoktrinering som institusjon: Mulig å ha den nøytral skole?

Liberal<>indoktrinerende Hvem setter standarden for hva som er legitimet? Individet selv? Nasjonal standard? Kontekstuell tilnærming: ta hensyn til lokal kultur