Nye læreplaner – Føringer og konsekvenser –”Grunnleggende ferdigheter”

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elevsamtalen i Færder videregående skole
Advertisements

1 NTNUs Multimediesenter 1.Integrasjon 2.Produksjon 3.Framtidsvisjon NTNUs Multimediesenter REN Medlemsmøte Trondheim 31. August 2005.
Nettverksamling i matematikk
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Noen utfordringer for skolene
Fra prøving og feiling til
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Na 105 Naturfagdidaktikk Gerd Johansen,
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Kunnskapsløftet og Naturfag
Naturfagsenteret Naturfag i norsk utdanning Anders Isnes Danmarksbesøk april 2005.
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Teknologi og forskningslære
Kunnskapsløftet og sammensatte tekster
Nytt fra naturfagfronten
Digital kompetanse i Mat og helse
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Oslo kommune Utdanningsetaten Hva er en god elev og en god lærer? Presentasjon av miniundersøkelsen på ungdomsskoler og videregående skoler Høsten 2009.
KUNNSKAPSLØFTET SØR-VARANGER KOMMUNE
Tidligere læreplaner.
Praksislærermøte GLSM-praksis
Arbeidsmåter i naturfag
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Nye læreplaner – Føringer og konsekvenser –”Grunnleggende ferdigheter”
Elever som forskere i naturfag – med wiki
Læremidler – hvordan de kan støtte læringsarbeidet
Læreplanen Historie Vg2.
Normprosjektet: utvikling av skriveoppgaver og strategier for vurdering: våren 2012 Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo.
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Pilotprosjekt læreplan kjemiprosess i den videregående skolen (VGS)
”Programfag til valg” En nyskaping innen yrkes- og utdanningsveiledning?
Nye læreplaner i naturfag
Nye læreplaner – føringer og konsekvenser
1 Tilrettelegging for læring av ”grunnleggende ferdigheter” Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi.
1 Litt om undervisning i noen aktuelle sjangre Forklaring Eksperiment Rapport Utredning.
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
Nye læreplaner i naturfag
Borre ungdomsskole
Program Karrieresenteret i Vesterålen Arbeidsmarkedet Nettsteder til bruk i karriereveiledninga Muligheter i ungdomsskole og vgo til helt eller delvis.
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
Ny læreplan, nye utfordringer
Anne Stein Bankgata ungdomsskole Eksempler på vurdering i;
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Velkommen til et nytt skoleår!
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Basisgrupper en nær professoren-opplevelse Knut Kaasen Nordisk institutt for sjørett Det juridiske fakultet Knut Kaasen 1.
Kulturelle skolesekken Satsingen er oppdatert og ny for sesongen Oppgaver er satt opp av fagpersoner innen skole og geologi. Den tar utgangspunkt.
Tema: Økologi 1NXV Tre økter i våres: 9 mai: generell økologi
Velkommen til nytt skoleår 2015/16
1 Naturfag i norsk skole Besøk fra Danmark 1. februar 2016 Anders Isnes Naturfagsenteret.
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
BLOOMS Bygdøy 24.sept-08. Begreper i vurdering 1.Kompetanse det man gjør og får til i møte med utfordringer 2. Kompetansemål angir hva elevene skal kunne.
Naturvitenskapen Foto: Getty images/Thinkstock. Naturvitenskap i dagliglivet Diskuter: Er kunnskap om naturvitenskap viktig for Helse? Forbruk og produksjon?
MK VG2 Struktur: Stor grad av tverrfaglighet da vi jobber i prosjekter
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene?
Informasjonsmøte FAU Kirkevoll skole desember 2016
REalfagskommune!.
Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO
Valgfag Bjørnsletta Foreldremøte 8.trinn.
FORSKERSPIREN Skolelaboratoriet 9. mars 2007
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Fagfornyelsen i grunnopplæringen og de tre tverrfaglige temaene
H ”På min skole får jeg tilbakemeldinger som gjør at jeg får lyst til å lære!” Hadde det vel ikke vært kjekt om alle elever på vår skole etter hvert satt.
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Nå er de revidert!.
Overgangen barnetrinn - ungdomstrinn B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Nye læreplaner – Føringer og konsekvenser –”Grunnleggende ferdigheter” Askøy 11. november 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Oversikt Kompetansebegrepet Kortfattede læreplaner Teknologi og design Grunnleggende ferdigheter Evaluerbarhet Arbeidsmåter Kortfattede læreplaner Progresjon Teknologi og design Holdningsmål -> Hvordan lese læreplanene Tilrettelegging for læring av ”Grunnleggende ferdigheter”

KOMPETANSEBEGREPET

Kompetansebegrepet N&M 7. klasse før Trinn 7 i ny læreplan i naturfag I opplæringa skal elevane… gjennom forsøk få erfaring med korleis menneska orienterer seg ved å bruke sansane arbeide med ein enkel modell for øyra, bli kjende med skadar som kan oppstå på grunn av av lyd og støy Trinn 7 i ny læreplan i naturfag Elevene skal kunne gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene Nye verb! Verbene synliggjør tolkning av kompetanser! Ikke krav til læreren, men eleven

Kompetansebegrepet N&M 8. klasse Trinn 10 i ny læreplan i naturfag I opplæringa skal elevane bli kjende med hovudtrekka i utviklingslæra, arbeidet til Darwin og teoriane om utvikling ved naturleg utval Trinn 10 i ny læreplan i naturfag Elevene skal kunne forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget for denne teorien Nye verb! Verbene synliggjør tolkning av kompetanser!

Grunnleggende ferdigheter … skal prioriteres og gis spesiell oppmerksomhet i opplæringen i alle fag… på fagets premisser… Hva innebærer dette? Hva skal de nå bli god på? Noen nye muligheter? Se etter hvilke verb som er valgt brukt!

Kompetansemål – verb eksempler Grunnleggende ferdigheter i faget Eks. Verdensrommet Nye læreplanen i naturfag beskrive, gi en oversikt over, presentere, samtale, forklare Vårt forslag Søke, lage oversikt, bruke, forklare, greie ut om, demonstrere, gjennomføre forsøk, designe og lage, kommunisere, gi eksempler, presentere, identifisere, drøfte, finne fram til, vurdere, samtale

Utfordring: Evaluerbarhet Kultur for læring: En forutsetning [for å fortsette med standardbasert vurdering] er at målene i læreplanene er slik formulert at det er mulig å gjennomføre standardbasert vurdering.(s39)

Utfordring: Evaluerbarhet …gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv (trinn 10) Eksamensoppgave eller læreplanmål? …observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner (trinn 10) Åpne og virkelighetsnære oppgaver? Åpne og virkelighetsnære oppgaver i nasjonale prøver?

Utfordring: Fagenes arbeidsmåter … avgjørelser som gjelder organisering, metoder og arbeidsmåter skal overlates til lærestedene. Ref: Retningslinjer for arbeid med læreplaner I fag, s.3 Ønskelig å vektlegge fagets arbeidsmåter? Praktiske arbeidsmåter i naturfag måtte formuleres som kompetanser: Vitenskapsfagets metoder Utstyr og metoder som skal kunne mestres Kunne frembringe fenomen (og forklare…)

Ferdighetsverb om ”praktisk arbeid” i ny læreplan i naturfag ”Kunne eksperimentere” Håndtere, formulere spørsmål,, bruke utstyr, planlegge og gjennomføre, teste, observere, gjenkjenne, utforske og måle, foreta analyser En 6. grunnleggende ferdighet? Tilsvarende kompetansemål om faglig metode i andre fag?

NYTT: Forskerspiren: Eksplisitt kunnskap om naturvitenskapelig tenkemåte Eleven skal kunne forklare … 4: nysgjerrighet og observasjon 7: kreativitet og testing 10: årsak – virkning samt sosiale aspekt! 11: Naturvitenskapens kjennetegn - pålitelighet og usikkerhet Naturfaglærere må ha klare tanker om hva naturvitenskaplig tenke- og arbeidsmåte Internasjonal trend

KORTFATTEDE LÆREPLANER

Tydelig og mindre detaljert De nye læreplanene skal gjøres mindre detaljerte, og sentrale sider ved innholdet skal prioriteres og gis større oppmerksomhet. Kompetansemålene skal være slik utformet at de er egnet som grunnlag for dialog mellom alle aktører som er involvert i opplæringen Ref: Retningslinjer for arbeid med læreplaner i fag, s.3 Læreplanene skal inneholde tydelige kompetansemål for hva elevene/lærlingene skal kunne mestre etter opplæring på ulike trinn,

Kortfattet men uklart? Elevene skal etter endt 7. trinn være i stand til å foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler Læreplangruppens forslag forklare de vanligste værsymbolene som brukes i fjernsynskanalene og i avisene bygge en enkel værstasjon, måle temperatur, trykk, nedbør og vind, framstille resultatene grafisk og sammenlikne egne resultater med værinformasjon i mediene

Konsekvenser av korte og åpne målformuleringer Hvem skal definere lærestoffet? Ønsker lokal frihet til lærere, og elever? Antar faglærer vet hvilke delemner hvert emne innebærer? Gir lærebokforfatterne definisjonsmakten? ”Utfordring” Forutsetter høy faglig kompetanse hos lærere i hele løpet – i alle fag!

Progresjon Sluttkompetanser bare på hovedtrinn Sluttkompetanse etter tre årstrinn må brytes ned til plan for tre år Har alle nådd sluttkompetansene fra barneskolen? Ingen råd i læreplanene om progresjon gjennom ungdomsskolen Skoleeier skal på grunnlag av læreplanene i fag og lokale forutsetninger fordele timer i fag på det enkelte årstrinn innen barne- og ungdomstrinnet. (Læreplaner kunnskapsløftet s125)

Progresjon Skoleeier kan omdisponere inntil 25 prosent av timene … i det enkelte fag når … dette vil kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for den enkelte elev. forutsetter at målene i læreplanene i fag ikke blir fraveket krever samtykke fra den enkelte elev/lærling/foresatte. (Læreplaner kunnskapsløftet s125)

Progresjon Hvem skal definere progresjon? Den enkelte elev? Den enkelte lærer? Lærerne på et årstrinn? Den enkelte skole? Kommunen / skoleeier? Lærebøkene? Den enkelte lærer og skole må vurdere dette! I samarbeid med kommunen og med hverandre?

Spiralprinsippet er borte Men har alle dine elever nådd kompetansemålene for forrige hovedtrinn? Det er lærerens jobb å vurdere hvilke fagstoff og arbeidsmåter som må velges for at en elev skal nå kompetansemål for trinnet Dette valget kan innebære repetering Jf idealer om tilpasset opplæring: den enkelte elev ikke gå videre før hun/han behersker et emne Jf bruk av stegark på barneskoler

Kompetansemål – 1. oppsummering Alt fagstoff er ikke med i læreplanen Det betyr ikke at det ikke skal undervises Læreplanene beskriver kompetansemål Den profesjonelle lærer skal selv identifisere nødvendig kunnskapsstoff Forutsetter høy faglig og fagdidaktisk kompetanse og grundig planarbeid…

Teknologi og design

Ideen bak teknologi og design Planlegge, bygge og teste Samt beskrive prosessen Teknologi Det skal lages en artefakt som ”virker” Design Funksjonell og brukervennlig Altså tenke bruk og behov samt realisering Men også underliggende naturvitenskap? Tverrfaglig: Matematikk og Kunst & håndverk Ikke samfunnsfag! -> ikke teknologi som samfunnsendrende?

T&D versus naturvitenskap Learning by doing? Kjennetegn på teknologi: Utvikle salgbare ”ting” – i T&D for eksempel: Bygge broer av papir-rør Elektrisk bordvifte Kjøretøy Kjennetegn på naturvitenskap: Utvikle naturbeskrivende ideer T&D som egen fagdisiplin! Altså andre læringsmål enn kunst og håndtverk, matematikk og naturfaget

HOLDNINGSMÅL?

Utfordring: Holdningsmål Kultur for læring Skolen skal også utvikle elevene slik at de kan stille seg kritiske til samfunnsutviklingen. Skolen skal stimulere til utvikling av samfunnsborgere som er kritiske, men som også har tro på fremtiden. (kap. 4.2)

Holdningsmål i samfunnsfag? R94 Samfunnslære Vk1 Elevene skal ha kunnskap om sosialisering og kunne utvikle en ansvarlig holdning i samhandling med andre Samfunnsfag (10. trinn) gi eksempler på og drøfte demokrati som styreform Indirekte holdningsmål?

Holdningsmål – kritisk tenkning naturfag Vektlegge kritisk tenkning Om grunnleggende ferdigheter i naturfag: Å argumentere for egne vurderinger … er viktig i naturfag usikkerhet og feilkilder i målinger og resultater kritisk vurdere informasjon om genteknologi

Holdningsmål – bærekraftig utvikling i naturfag Naturvitenskap verdifullt og viktig? Friluftsliv og naturglede? Bærekraftig utvikling samt risikovurdering? ENØK? Naturfag Vg1 forklare føre-var prinsippet og begrepet bærekraftig utvikling… vurdere miljøaspekt ved forbruksvalg og energibruk

Holdningsmål i praksis OK at alle holdningsmål er indirekte? Kunnskapsbasert holdningsendring? Utvikle holdninger gjennom sosialisering og konfrontasjon? Kompetansemål, men elevene må kunne drøfte, begrunne, vurdere ulike standpunkt Og dermed møte normer og utvikle seg / bli sosialisert inn i samfunnets normer

Hvordan lese læreplanene – 2. oppsummering Kompetansemål Lærer og lærerkollegiet må identifisere nødvendig kunnskapsstoff Progresjon gjennom ungdomsskolen Skolens lærere må ta tak Basisferdigheter (kompetanser) Se etter hvilke verb som er brukt Holdningsmål Se etter hva elevene skal møte av ideer