Kapittel 2 Spenning NASA.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
i:SEE Conceptual Learning DA
Advertisements

Materialenes mekaniske egenskaper
Kap 02, 03 Posisjon – Hastighet – Akselerasjon
Formelmagi 29-1 Begrep/fysisk størrelse
Monopolistisk konkurranse og oligopol
Av Simen Fougner, Pål Odnæs & Fredrik Sætren
Kap 09 Rotasjon.
Kapittel D Gasslovene.
Oppsummering til eksamen Kap.1, 3, 4 og 5
Gauss lov.
Leksjon 8 - mekanikk - s. 179– 196 Friksjonskrefter mellom glidende flater
Oppgaver s 11 i kompendiet
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.5 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål
Gjenfinningssystemer og verktøy II
Mekanikk Hovedtemaer Statikk Fasthetslære Hydromekanikk
Kinematikk Beskriver sammenheng mellom posisjon, fart og tid. Kinetikk
Geometri Konstruksjonens form (utseende)
Leksjon 12 - mekanikk - s.297–353 Bøyning av bjelker
Leksjon 1 - mekanikk - s. 11– 52 Kraft - moment - resultant - grafisk analyse
Leksjon 2 - mekanikk - s. 52– 78 Kraft - moment - resultant - analytisk analyse
Forelesningsnotater SIF8039/ Grafisk databehandling
Dimensjonsanalyse og modelllover II
FLUID PROPERTIES Kap. 2 INTENSIV / EKSTENSIV
Kapittel 3 Deformasjon.
Kapittel 11 Folder.
Spenningstilstander i litosfæren
Repetisjon kap 6,7,8.
Simpel regresjon Plott av variablene Y mot X
Elektrisk potensial.
Magnetfelt.
MA-159 Formelhefte Tilvalgsdel Per Henrik Hogstad
Vektorfelt.
Kap 02 Hastighet / Akselerasjon - Rettlinjet
Strøm / Resistans / EMS.
Kap 05 Newtons lover.
Potensiell energi og Energibevaring
Gauss’ divergensteorem Alternative former Archimedes lov
Likevekt og Elastisitet
Kjeglesnitt Parameteriserte kurver Polarkoordinater
Parameteriserte kurver
Chapter 02 Wavelets - Lineær algebra
Mekanikk – kap. 16 Bøyning av bjelker
Fra kap. 2 - Resultanten til krefter
Kap 03 Hastighet / Akselerasjon - 2 & 3 dim
Forarbeid til Newton-besøk
Formelmagi 33-1 Begrep/fysisk størrelse
Formelmagi 34-1 (34.2) Spenning indusert ved bevegelse (motional emf)
Formelmagi Målsetting Å få struktur på formelapparatet:
Formelmagi 31-1 Begrep/fysisk størrelse
Formelmagi 27-1 Litt matematikk før vi går løs på superposisjon Sum og integrasjon: Når en sum har et stort antall ledd, kan det kan lønne seg å summere.
Knight, Kap.35 Polarisering, generelt:
Kraften F1 kan erstattes av F1x = F1 cos a og F1y= F1 sin a
s = F/A INDRE KREFTER - SPENNING Stav i likevekt F F
To krefter angriper i samme punkt
Vi ser på en del av bjelken
Laplace Invers transformasjon Residue
Forelesning i mikroøkonomi. Forelesning i mikroøkonomi Kapittel 6.
1 App 01 Sammendrag. 2 Kap 01 Enheter / Vektorer Tid1 s Lengde1 m Masse1 kg Kraft1 N = 1 kgm/s 2 Hastighet Kraft Moment..... EnheterVektorer Vektorligninger.
Kapittel 4 FORMFORANDRINGFORMFORANDRING Formforandring Hans Reusch, 1888.
Litt MR-fysikk Høst 2016 Erik M. Berntsen, MD, PhD
Funksjoner Kapittel 2.
Newtons lover.
Elektrisitet og magnetisme
Vektor kalkulus.
GEOMETRI Måling og utregning.
Forarbeid til Newton-besøk
Etterspørsel og konsument-atferd
Bilder og bildespråk 123norsk.com.
Roboter og omkrets Etterarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Kapittel 2 Spenning NASA

Spenning på et plan (”traction”) Spenning på et punkt på en flate: SI-enheten for kraft (F) er 1 kp = 9.81N (kgm/s2). 1 N (Newton) er ved jordens overflate den kraften som utøves av vekten av 102 g. Ofte brukes likevel enheten dyne, der 1 dyne (g.cm/s2) = 10-5 N.

Spenning på et plan Normal-komponenter F normalt på planet F i planet Planets orientering Krefter og spenninger er forskjellige begreper. Kraftvektorer kan adderes ved vanlig vektoraddisjon, ikke spenningsvektorer, som avhenger av arealet de virker på.

Spenning på et plan Skjærkomponenter Planets orientering F normalt på planet F i planet (arealet = 0, => ingen spenning) Planets orientering

Positive og negative spenninger Kompresjon er positiv i geologi (ikke i ingeniørgeologi)

Spenningstilstanden i et punkt Spenningsellipsen: Viser spenningen over plan med forskjellige orienteringer gjennom punktet i 2D

Spenningstilstanden i et punkt Spenningsellipsoiden: Viser spenningen over plan med forskjellige orienteringer gjennom punktet i 3D. Aksene representerer hovedspenningene 1, 2 and 3

Spenningstilstanden i et punkt Spenningene på flatene til en kube som er “uendelig” liten: 9 komponenter, 6 uavhengige

Spenningstilstanden i et punkt: Spenningstensoren (matrisen) 9 komponenter Dersom kuben ligger i ro er 12=21, 31=13 og 23=32, 6 uavhengige komponenter Spenningene på flatene til en kube som er “uendelig” liten: 9 komponenter, 6 uavhengige

Spenningstilstanden i et punkt: Spenningstensoren (matrisen) Dersom vi orienterer koordinatsystemet slik at skjærspenningene blir null langs kubens flater: 3 diagonale komponenter som er hovedspenningene. Kolonnene er tre vektorer som er hovedspenningsvektorene (aksene til spenningsellipsoiden)

Deviatorisk spenning og middelspenning Deviatorisk spenning er forskjellen mellom middelspenningen og den totale spenningen: dev=tot-m Middelspenningen m (”mean stress”) er middelverdien av de tre hovedspenningene: m=(1+2+3)/3

Deviatorisk spenning og middelspenning På matriseform: Total spenning Middelsp. (isotrop del) Deviatorisk spenning (anisotrop del)

Mohrs sirkel •Normal- og skjærspenningsrom, forskjellig fra det fysiske rommet vi vanligvis tenker på. •Bruker doble vinkler. Derfor plotter begge (alle) hovedspenningsverdier langs horisontalaksen

Mohrs sirkel •Sirkelen har differensiell spenning (1-3) som diameter. •Ethvert punkt på sirkelen representerer et plan. •Diagrammet har informasjon om skjær- og normalspenningen på planet (leses av på aksene)

Mohrs sirkel for 3D og noen viktige spenningstilstander