Marit Olsen, seniorrådgiver 9a – tilsyn og regelverk

Retten til et godt psykososialt miljø Opplæringsloven § 9a-1 Rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. En individuell rettighet Basert på elevens subjektive oppfatning Krav på ivaretakelse Krav på at feil og mangler rettes

Når går alarmen? Ved kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som… mobbing diskriminering vold rasisme

Opplæringsloven § 9a-3 annet ledd Skolens handlingsplikt U ndersøke V arsle G ripe inn

Vedtak eller ikke - momenter Om sakens alvor krever det Om det haster å gripe inn Om foreldrene har bedt om tiltak Om foreldrene ønsker vedtak Kan enighet erstatte vedtak?

Opplæringsloven § 9a-3 tredje ledd Plikt til å fatte enkeltvedtak når elever eller foreldre ber om tiltak. Gjelder absolutt Skal skje snarest mulig I tråd med forvaltningslovens regler

Skolens vedtak Skriftlig og individualisert Ta stilling til elevens rett til et godt psykososialt miljø – brutt? Skissering av tiltak som skal iverksettes Begrunnelse for vedtaket Frist for evaluering Opplysninger om o Klageadgang, klagefrist, klageinstans

Særlig om tiltakene ved brutt rett Tiltak… -som er tilpasset den konkrete saken -adekvate tiltak – kraftig nok skyts -som er egnede -som er forholdsmessige -i tråd med barnets beste - BK art. 3. -som ikke går på tvers av andre elever sine rettigheter Tiltak som foreldrene foreslår må vurderes

Tiltak mot andre elever - ett eller flere enkeltvedtak? Hovedregel Et vedtak for reparering Et vedtak for sanksjonering Udir har laget forslag til mal for vedtak som rektor kan bruke. 3_bokmal.doc?epslanguage=no 3_bokmal.doc?epslanguage=no

Klagesaker etter § 9a-3 De vanskelige sakene

Hva har de til felles? Hvorfor ble de så vanskelige? Hva kan overføres? Hva har FM lært?

Hvorfor så vanskelige? Sein intervensjon –Problemer med å ta elever på alvor Manglende tydelighet fra ledelsen Definisjonsproblemer For svake tiltak Sviktende tillit, og dermed sviktende dialog og samhandling «Vanskelige» foreldre

Hva har FM lært? Viktigheten av god veiledning –Ønsker å sette skoler i stand til selv å gjøre vedtakene Beholde legitimitet ute, rolle Større krav til bruk av egen hjemmel –Om tilbakeholdenhet Tidsfaktoren Bruk av våre interne krefter

Sakene har implikasjoner på mange nivå Skolen som organisasjon –De ansatte

Forts. –Elevgruppen (klasse, trinn, skole) Økonomi Hvilket system har vi for involvering av skoleeier? –Hva kan skoleeier bidra med? Kompetanse på saksbehandling? Ledelse? (Krav, støtte, hjelp til styring) Midler? Innhenting av hjelp utenfra?

Hva kan overføres Viktigheten av god kjennskap til saksbehandlingsreglene Viktigheten av god saksbehandling tidsnok –Fordi det i mange tilfeller løser problemet! –Fordi det demper gemytter at skolen på synlig vis har rutiner for å gjøre det loven krever –Fordi det skaper arbeidsro –Fordi det gir FM muligheten til å avslå klagen

Forts. Viktigheten av på konstruktivt vis å tale skolens sak –Handler om kommunikasjon, formidling og dokumentering –Med partene –Med FM Viktigheten av god rolleforståelse –Og kjennskap til lovens manglende innslagspunkt for dispensasjon

Delt bevisbyrde fra høst 2013 § 9a-8. Erstatningsansvar og bevisbyrde Reglane i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning kapittel 2 gjeld for saker om psykososialt skolemiljø etter reglane i dette kapitlet. Hvis det i saker etter første ledd ligg føre tilhøve som gir grunn til å tro at skoleeigar ikkje har følgt opp reglane i eller i medhald av opplæringslova kapittel 9a om psykososialt skolemiljø, skal dette leggjast til grunn med mindre skoleeigaren gjer noko anna truleg.

Høyesteretts dom i Rt s. 146 «Spørsmålet er om skolens håndtering av saken, først og fremst ved at mobbingen fikk fortsette så lenge uten at det ble grepet inn med adekvate tiltak, lå utenfor det han med rimelighet kunne forvente av kommunen, jf. skadeserstatningsloven § 2-1.»

«Lagmannsretten bemerker også at selv om saken ved et par tilfelle ble bragt oppover i systemet til skolens ledelse og PPT, valgte man stort sett å bringe saken tilbake til klassestyrer for den videre håndtering. Her burde skolens ledelse ifølge lagmannsretten ha benyttet sin posisjon og myndighet til selv å gripe inn overfor mobbingen.»

«Jeg er derfor enig med lagmannsretten når den fant at A samlet sett fremsto som en spesielt sårbar elev, som skolen i utgangspunktet burde ha spesiell oppmerksomhet rettet mot.» «Skolen burde ha brukt langt mer tid og energi på å rettlede den sterke parten i konflikten og ikke i så stor grad søkt å justere den svake parten. Dette gjelder særlig når problemet vedvarte gjennom flere år.»

«Problemet i saken er det som ikke ble gjort. Tiltakene skulle i langt større grad vært satt inn for å identifisere og irettesette mobberne.» ”Det er et faktum at mobbingsadferden mot A fortsatte år etter år. Det ble ikke bedre, heller tvert imot når det gjaldt utestenging og erting. Etter hvert som det viste seg at den valgte strategi ikke ført til bedring for A, burde skolen ha iverksatt nye og konkrete tiltak rettet mot de medelevene som iverksatte og stod bak mobbingen.»

Spørsmål