NAV Sett fra en rådmannsvinkel

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
I.
Advertisements

RAFT Prosjekt hørsel Leif Foss, NAV Lerkendal Marianne Simensen, NAV Sør-Trøndelag.
Fra Ny sjanse til kvalifiseringsprogram
Laget av Embret Lund 1BAA. Hovedlærer når vi lærte det praktiske av ‘’gamle metoder’’ og var flink i det han viste oss. Det syntes også godt at han hadde.
Rapport Nr Ann Margareth Aasen og Kristin Søby ”Vi ser at det funker” En kvalitativ og kvantitativ evaluering av arbeidet med LP-modellen
Samarbeid om europapolitisk deltakelse Gunn Marit Helgesen Leder i internasjonalt fagpolitisk utvalg Oslo,
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
NY ARBEIDS OG VELFERDSFORVALTNING

KOORDINATORFORUM FOR HABILITERING OG REHABILITERING
Tips og råd for praktisk kompetansearbeid
7. Fysisk arbeidsmiljø Jeg er fornøyd med den ergonomiske utformingen av arbeidsplassen min Jeg er fornøyd med inneklimaet på arbeidsplassen.
Nordisk tilsynskonferanse
Samhandlingsreformens utfordringer og muligheter
Kommunal planlegging Orientering – Innherred samkommune – Samkommunestyret sak 16/04, – Johannes Bremer LEVANGER KOMMUNE KOMMUNAL PLANLEGGING.
Frivilligpolitikk i Askim
Taushetsplikt og samarbeid i mellom kommunale etater
Arbeidsgivers losteam Arbeid og psykisk helse
Organisering av flyktningarbeidet
Handlingsplan HMS Forebyggende HMS arbeid og individuell oppfølging - tidsaksen Forebyggende HMS arbeid med fokus på eget arbeidsmiljø.
Kommunestyremøte Levanger 21. mai 2008 Jan Arve Strand NAV Partnerskap.
Usikkerhet skal integreres i prosjektstyringen
Er frivillig, ideell sektor flink nok til å fremheve sitt særtrekk? Innlegg på HSH’s frivillighetskonferanse 2008, Oslo Kjell Erik Øie Statssekretær
HARSTAD KOMMUNE I Harstad bor det ca
Partnerskapet mellom stat og kommune i NAV-kontoret. Hvordan brukerne kan stimulere til utvikling av NAV- kontorene? Honoratte Muhanzi Kashale Samarbeidsforum.
Praktiske oppgaver. Oppgave 1 Profesjonsetikk i klubben.
Arbeid med bistand Rapportering.
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
”Tremånederskontroll” UNN, 27. og 28. sept Viktig problemstilling - slik handlingsplanen ser det Ventetiden er lang ved mange hørselssentraler.
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Side 1 Veier videre for 9K Jørund K Nilsen Laholmen 14. mars 2003 Veier videre for 9K.
NAV – REFORMEN Innhold og utfordringer i NAV-kontorene. 12 K PLO-nettverk 27.september 2006 Live Jetlund, rådgiver, Fylkesmannen i Vestfold.
- Den gode utviklingssamtale
Mini-Gaiden Informasjon fra Arbeidsutvalget Nr. 28 uke 42, Ansvarlig redaktør: Jarle Berge Redaktør/produksjon: Hans Olav Kirknes Et produkt fra.
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Flyktningkonferansen 2008
Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv
De 100 mest brukte ordene i bøker i klasse..
Den vanskelige samtalen Rusforum i Nord-Østerdal
M. Haanæs Slik kan det gjøres Eksempler og resultater fra ulike prosjekt i PRO tjenesten i Holtålen kommune.
Ny arbeids- og velferdsetat (NAV) Seniorseminar, Alta 7
Foreldreutvalget for grunnskolen i Levanger ( FGIL ) * FGIL er valgt for å være et koordinerende og felles ledd for alle Foreldre arbeidsutvalgene (FAU`ene)
NAV ØSTENSJØ Todelt ledelse.
100 lure ord å lære.
Trivselsundersøkelse - 08 Trivselsundersøkelse utført 8. desember leverte For alle utsagnene betyr score 1 at personen er totalt uenig og score.
Og.
Det nytter - når vi gjør ting i fellesskap Home-Start Familiekontakten – samling for landets familiekontakter Kjell Erik Øie Statssekretær
Fagforbundets Internasjonale Trepartssamarbeid Arbeidsseminar august 2014 Anne K Grimsrud.
Tillitsvalgtes medvirkning i budsjettarbeidet
NAV-konferanse 5.mars 2009 Rådmannens ansvar og interesse for NAV-kontoret.
Drop-In metoden i skolen
NAV alene, eller sammen med andre? Hvordan kan NAV inngå som en del av et helhetlig velferdstilbud i kommunene?
Hva kjennetegner god ansvarsgruppe jobbing Rakkestad 19 mars 2015
Sosialtjenesten i Bergen
Avdelingsstrukturen i Nord-Trøndelag. Hva har hendt siden 1988 Siden etableringen av Fellesforbundet i 1988 har avdelingsstrukturen vært et sentralt tema.
Sentral vs. desentral økonomifunksjon
Taushetsplikt og samarbeid i mellom kommunale etater
Prosjekt og Prosjekt Fokus på overganger Fra barnevernstiltak til voksentilværelse Målgruppe: Utsatt og sårbar ungdom – Ettervern –
Partnerskap og styring Kommunens behov for ledelse, styring og oppfølging i NAV-modellen Rådmann Hans-Petter Christensen KS 11. mai 2011.
Barnevernet sett fra Regjeringens side Innlegg på kommunekonferansen til Nordland Fylke Kjell Erik Øie Statssekretær
Samtale rundt bruken av MI til barn ved hjelp av noen kasus
1 Ansatt i Arendal kommune -hva betyr det?. 2 Bystyret er sjefen Flertallsvedtak i bystyret er pr.definisjon riktig  Mangelfull sakstillrettelegging.
HVORDAN FORSTÅ SOSIALT ARBEIDS ROLLE PÅ NAV-KONTORET? Fagforbundet, Hanne Glemmestad høgskolelektor ved Høgskolen i Lillehammer (og tidligere NAV.
NAV Vennesla Innlegg av SKA ved Gry Lægraid Sørensen.
SVV 2010 Forvaltningsreformen Overordnet organisering.
VIS DETTE LYSBILDET: INTRODUKSJON
Halvdan Skard 2. September 09
Samarbeid og medbestemmelse
Regionalt samarbeid/ partnerskap
NAV mulighetenes marked
Utskrift av presentasjonen:

NAV Sett fra en rådmannsvinkel Av Merete Hessen Rådmann Skånland kommune Skånland kommune Sammen for hverandre

Samme mål Et velfungerende NAV som yter gode tjenester til befolkningen

Utgangspunktet Lokale NAV kontor basert på samarbeidsavtale mellom kommunen og staten Vi er likeverdige partnere NAV kontorene består av blanding av kommunalt og statlig ansatte. Lederen er kommunalt eller statlig ansatt. Den lokale NAV lederen har to sjefer i linja over seg – fylkesdirektøren i NAV og den lokale rådmannen.

Men opplever vi det slik? Tas beslutningene om det lokale NAV kontoret fellesskap? Opplever rådmannen at det tas statlige beslutninger om det lokale kontoret som rådmannen blir informert om i ettertid? Opplever fylkesdirektøren at det tas kommunale beslutninger om det lokale NAV kontoret som han blir informert om i ettertid?

Bastard? Er NAV en bastard i vår kommunale organisasjon? I så fall et vellykket avkom hvor de beste egenskapene er kombinert til noe sterkere og mer velfungerende? Eller er det blitt et mislykket avkom som ikke fungerer optimalt verken i forhold til kommunen eller staten?

Ved ressurstilgang til NAV Vi inngikk et partnerskap der vi begge hadde med en medgift Når NAV får økte ressurser, blir begge partnerne forholdsmessig like mye rikere? Eks: Når arbeids- og inkluderingsministeren sier i pressemelding 13.02.09 at: ”Vi har foreslått å bevilge 320 nye stillinger til etaten, nettopp for å møte situasjonen med flere arbeidsledige. Arbeidet med å oppbemanne er nå i gang.”

Noen spørsmål Vi er likeverdige i de lokale NAV kontor, men hvordan er det med forvaltningsenhetene, tjenesteområdene/regionene, koordinatorene, markedskoordinatorene og kundesenteret/telefonkontoret? Disse er etablert og har vokst etter at vi ble lokale partnere. Legger partneren vår seg opp kompetanse og ressurser uten at vi er med? Hvor kommer disse ressursene fra? Er det slik at dette bygges opp for at de lokale kontorene ikke makter jobben kvalitetsmessig og ressursmessig? Er dette slik vi rådmenn ønsker det? Har vi vært med og styre utviklingen? Ønsker vi og være med å styre utviklingen?

Noe låghalt? Fylkesdirektøren kommer og har med seg dyktige medarbeidere. Han har et helt fylke ”bak seg”, har erfaring fra samarbeid med andre kommuner og de arbeider full tid med NAV. Rådmannen stiller alene eller sammen med noen. Bare en liten del av ansvarsområdet. Den lokale NAV lederen er vår hovedkompetanse på området, men er kanskje statlig ansatt? Ulikt styrkeforhold i utgangspunktet. Men er det den høyre eller den venstre foten som er passe?

Uttrekk av stillinger For Skånland: 0,5 årsverk, herav 0,2 til kundesenter og 0,3 til pasientreiser Jeg ble overrasket da jeg hadde forventet at når vi inngikk en samarbeidsavtale i 2008 og åpnet NAV kontoret desember 2008, ja så ville den bemanningen kontoret fikk bestå i alle fall i noen måneder fremover. Hvordan ville vi fra gått frem fra kommunens side dersom vi tenkte å redusere stillinger i NAV kontoret?

Hva gjør vi med dette? – Dersom vi ønsker å gjøre noe? Må vi rådmenn engasjere oss mer opp mot de beslutningene som tas på overordnet nivå i NAV? Må vi rådmenn være mer våkne i forhold til informasjon? Må vi være klarere og sterkere i dialogen i de lokale partnerskapsmøtene? Bruke parnerskapsmøtene mer aktivt? Eller er det egentlig greit at det lokale NAV kontoret blir gradvis ”mer statlig”?

Forholdet til den lokale NAV lederen Hvordan få NAV lokalt til å arbeide i tråd med kommunens visjon, verdier og holdninger? ”Dra” den lokale NAV lederen inn mot oss? I Skånland: Er driftsleder og deltar på kvartalsmessige driftsledermøter. Samt invitert til et ca månedlig møte med strategigruppen.

De kommunale arbeidsoppgavene i NAV kontoret Våre folk har spisskompetanse og erfaring iht sosialtjenesteloven m.v. Vi har forventninger om at denne kompetansen ikke bygges ned, men heller styrkes. Følger vi opp iht hvordan kontoret organiseres og oppgavene løses slik at dette sikres? Blir kontoret et team som samlet gir bedre løsninger enn hver enkelt kunne? Eller blir alle på kontoret middels gode generalister på alle tre arbeidsområdene?

Sosiale tjenester og kostnadene til disse Målsettingen at folk skal over fra passiv mottak av sosiale tjenester til yrkesrettet aktivitet. Utgiftene til sosialhjelp skal reduseres ved raskere og bedre mulighet for å komme i arbeid? Vil vi se at utbetalingene til økonomisk sosialhjelp m.v. reduseres? Vil vi se at folk i større grad kommer i aktivitet? Vil vi lokalt se at fattigdommen reduseres?

Hva gjør mediaoppmerksomheten? Fokus på utbetaling av dagpenger. Medført utsettelse av overgang til arbeidsavklaringspenger. Dette var en skuffelse for mitt NAV kontor. Denne endringen skulle gi de bedre mulighet for å hjelpe folk over i aktivitet. Fokuset er ikke på det som er viktigst for oss rådmenn.

Utfordringer for NAV lederen Skal være faglig og personalmessig leder for ansatte i to ulike sektorer. De kommunalt ansatte fra gml sosialkontor må forholde seg til sin nærmeste leder også vedrørende sosialsakene. Bidrar vi til å gjøre våre NAV ledere gode til å håndtere dette? Forskjeller vedrørende arbeidstid og tidsregistrering. Hvordan håndterer vi dette fra kommunens side?

Kulturforskjeller? Har vi kommunene sterkere tradisjon enn staten for sterke og selvstendige driftledere? Har vi uuttalte forventninger til våre mellomledere som en statlig ansatt NAV leder må læres opp til å forstå og følge opp?

Rutiner for resultatoppfølging Fra statlig side ser det ut til at det er tett oppfølging av de lokale NAV kontor. Rutiner for registrering, resultatoppfølging, kompetanseutvikling m.v.? Fra kommunens side? Må vi bli bedre? Hva vil eventuell ubalanse her føre til når det gjelder prioriteringene til det lokale NAV kontoret?

Rådmannens konkrete bruk av NAV lederen Har vi rådmenn satt oss godt nok inn i hva dette partnerskapet er og innebærer? Budsjett, tertialrapportering, regnskap, årsmelding m.v. Andre rapporteringer? Saksframlegg? Hva kan vi pålegge NAV lederen av diverse arbeidsoppgaver som det er behov for å løse og som vi for øvrig fordeler mellom driftslederne? Eks: hvordan bruke NAV opp mot Sjumilssteget? Kan for eksempel NAV lederen være fungerende eller konstituert rådmann?

Nå og videre Hvordan skal vi rådmenn forholde oss til våre lokale NAV ledere? Hva bør vi gjøre for å sikre oppfølging av handlingsplanen mot fattigdom? Hvordan skal vi forholde oss til NAV systemet forøvrig? Bør vi eller andre engasjere seg sterkere for å påvirke organiseringen og ressursfordelingen i NAV fylke og stat? Hvordan vil Fylkesdirektøren, Fylkesmannen, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, KS m.v. håndtere de kommunale utfordringene i fortsettelsen?