Prosjektet ”samhandling mellom kommunene i Sør-Trøndelag” Styringsgruppens konklusjoner og anbefalinger Orientering på KS høstkonferanse Røros, 5. november 2009

Vedtak på KS fylkesmøte (=mandatet for arbeidet) Igangsetting av prosjekt om samhandling mellom kommunene 1.Oppsummere erfaringer med dagens interkommunale samarbeid 2.Etablere et kunnskapsgrunnlag om valg av langsiktige modeller for kommunesamarbeid Dette skal gi grunnlag for videre strategidiskusjoner i kommunene

Styringsgruppen Styreleder i KS, leder Ordførerne i Ørland, Agdenes og Rennebu Kommunalråd i Trondheim Rådmenn i Klæbu og Tydal fylkesmannen fylkesrådmannen Daglig leder KS Sekretariat Fylkesmannen i dialog med KS sekretariatet KS fylkesmøte Vedtak Behandling Dette er kommunenes eget prosjekt Utredning Ferdig høsten 2009 Fase 1Fase 2 Prosess i kommunene

Styringsgruppens vurderinger NIVI-rapport 2009:2 –gir et godt samlet bilde på status, utfordringer og veivalg for det interkommunale samarbeidet –grundig og bred beskrivelse av kommunenes utfordringsbilde både ift. tjenesteproduksjon og utviklingsarbeid –tydelig beskrivelse av behovet for å ta veivalg og hva som er det reformpolitiske mulighetsrommet Vi sitter nå med det faglige grunnlaget vi trenger for å få til en kunnskapsbasert strategidebatt om kommunesamarbeid i Sør-Trøndelag.

Styringsgruppens konklusjoner (1) Vi har ikke fullført jobben vi sa vi skulle gjøre i 2004/ Ren videreføring av dagens kommuneinndeling og dagens samarbeidsformer gir ikke et tilstrekkelig svar på sentrale utfordringer knyttet til å sikre effektive og gode tjenester, god styringsevne og lokalt forankra demokrati og folkestyre. 2.Skal generalistkommunesystemet videreføres kreves omstilling for at alle kommunene – over tid - reelt skal kunne ivareta samme oppgaveansvar og være en drivende kraft i tjenesteproduksjon og i utvikling av velferdssamfunnet.

Styringsgruppens konklusjoner (2) 3.Dersom kommunene ønsker at interkommunalt samarbeid skal bli en troverdig og selvstendig strategi for oppgaveløsning, må det skje et skift i omfang og organisering av det interkommunale samarbeidet. Alternativet til et interkommunalt styringsgrep, er at utfordringene kommunene står overfor løses gjennom kommunesammenslutninger. 4.For å komme videre må kommunestyrene avklare sin samarbeidsstrategi, dvs. en strategi som angir mål og prinsipper for samarbeidet, hvilke type oppgaver det er aktuelt å samarbeide om, holdning til myndighetsoverføring fra kommunestyrene mv.

Styringsgruppens anbefalinger For å kunne være i førersetet, –bør kommunene i Sør-Trøndelag ta grep og starte en prosess for å konkludere med hvilke veivalg de vil gjøre for å bli best mulig organisert for framtida. –samtidig er det behov for å gjøre noen handlingsrettede grep på områder som det på kort sikt framstår som modent og viktig å ta noen grep på. Kommunene må finne en styringsmodell (dvs. et samlet system for samarbeid) som på tvers av ulike kommunale oppgaver – og over tid – gir en sterkere struktur for oppgaveløsning enn i dag

Anbefaling 1: Lokale og regionale prosesser Kommunene/regionrådene utfordres til å avklare sine samarbeidsstrategier fram til 1. juli 2010 (i en felles prosess med opplegget for helsereformen). Oppstartsmøter med formannskap/k-styrer/regionråd NIVIs rapport 2009:2 er kunnskapsgrunnlaget I dialog med kommunene, avklares behovet for grunnlagsmateriale og veiledningsressurser FM og FK utfordres til hver for seg å gjennomgå sine strategier for dialog med kommunene, og se på hvordan de kan underbygge kommunenes arbeid Nødvendige forutsetninger: politisk, administrativ og faglig mobilisering lokalt reell og bred forankring i det politiske miljøet bred deltakelse fra kommunene

Anbefaling 2: Etablere regionale samarbeidsløsninger for IKT og barnevern i løpet av 2010  IKT er en strategisk funksjon; en grunnleggende infrastruktur for effektivt samarbeid. Vil være sentralt på helsesiden. Stordriftsfordeler i drift, investering og utviklingsoppgaver.  Barnevernet er en kritisk funksjon for svært sårbare målgrupper. Flere av fylkets kommuner har sterkt mangelfull tjeneste som følge av manglende kapasitet og kompetanse. Det haster med regionale samarbeidsløsninger for IKT og barnevern i kommuner som ikke har forpliktende samarbeid  KS bør koordinere en strategiprosess med kommunene og FK/FM for å finne hensiktsmessige samarbeidsløsninger for IKT-drift, -investeringer og -utviklingsoppgaver.  Fylkesmannen bør invitere berørte kommuner for å drøfte hvordan en samordnet utredningsprosess på fylkesnivå kan gjennomføres slik at et samlet strukturgrep kan tas.

Anbefaling 3: Prinsipper for interkommunalt samarbeid SG har laget noen prinsipper vi anbefaler at kommunestyrene tar med seg når de skal avklare sine samarbeidsstrategier. Eksempel: 1.Tyngden og bredden i oppgaver som krever samordning, spesielt på tjenestesiden, tilsier samarbeid innenfor faste geografiske samarbeidsregioner underlagt politisk og administrativ styring. 2.Nettverk og partnerskap kan være et godt svar på komplekse og langsiktige samfunnsutfordringer, men det er viktig at utviklingsoppgavene ikke blir frikoblet fra de mer faste strukturene for tjenesteproduksjon. Utviklingsoppgaver bør basere seg på mest mulig grad av forpliktende partnerskap, og være samordnet med kommunenes øvrige samarbeid. 3.Organiseringen og styringen av den nye typen regionalt samarbeid, bør i størst mulig grad tilpasses ordinære prinsipper for kommunene. Samlet politisk styring og samordning av hele den kommunale oppgaveløsningen i en styringsløsning er viktig. Det betyr bl.a. at kommunene bør være forsiktige med interkommunale spesialløsninger.

Takk for oppmerksomheten!