Evaluering av Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Presentasjon om: "Evaluering av Utvalgte kulturlandskap i jordbruket"— Utskrift av presentasjonen:

1 Evaluering av Utvalgte kulturlandskap i jordbruket
Vårmøte KLD-LMD-sekretariatet 1. april 2014

2

3

4 Hovedkonklusjon Berørte parter, inkludert offentlig forvaltning, grunneiere og næringsorganisasjoner, er fornøyd med forvaltning, prosesser, tilskuddsnivå og effekter av ordningen. Forbedringspunkter finnes, men evalueringen gir ingen grunn til å endre hovedtrekkene i satsingen på Utvalgte kulturlandskap. Sekretariatet slutter seg til Østlandsforsknings konklusjon.

5 Anbefalinger 1 Roller, oppgaver og ressursbruk
Samarbeidsgrupper i alle områder Fylkesnivået felles befaringer Kommunene større ansvar grunneiere + næringsutvikling Samordning med verneområdeforvaltning Natur- og kulturminneforvaltningen mer synlige Ressursbruk i ulike faser Betydningen av planarbeid i starten Samarbeidsgrupper – grunneiere, kommune, fylke. Minst ett felles møte i året Planarbeid og prosesser – ulike aktører, fagfelt, sektorer - behov

6 Anbefalinger 2 Administrative rutiner Frivillige avtaler
Arbeidskrevende for forvaltningen: Resultatmåling og detaljert rapportering. → Forenkle og «spisse» årsrapporteringen, nytt fagsystem Forsere arbeid med skjøtselsplaner Frivillige avtaler Videreføres, anbefaler ti års varighet Tilskuddsnivå enkelttiltak Bør opprettholdes for å sikre kvalitet Bygningstiltak må tas over tid Arealskjøtsel: mest på de årvisse driftsmidlene – bygningstiltak: investeringer. Områdene prioriterer strengt blant bygningstiltakene

7 Anbefalinger 3 Tilskuddsomfang Miljøeffekter
Rom for flere områder i kommende «driftsfase» Pott til sentrale fellestiltak videreføres Økt satsing på samfinansiering Miljøeffekter Rapporteringsmetode utvikles, mål konkretiseres Videreføring refotografering Miljøovervåking på lengre sikt (Miljødirektoratet + RA) Gradvis endring fra aller mest til investeringer til økt vekt på drift Andre ordninger: ,6 mill, mill. Mål: 8 mill

8 Anbefalinger 4 Lokal forankring Andre effekter Sammenlikning
Grunneiere bør sterkere inn i skjøtselsplaner Arbeidsutvalg/samarbeidsgrupper Andre effekter Økt formidling av resultater → stolthet, bolyst, optimisme Økt vekt på næringsutvikling Sammenlikning Ingen andre ordninger erstatter den helhetlige områdetilnærmingen

9 Oppsummert: Bidrar til nasjonale mål om ivaretakelse av jordbrukets kulturlandskap Helhetlig forvaltning Suksessfaktorer: Fleksibilitet, langsiktighet, frivillighet, avtaler, faglig forankret koordineringsinnsats i fylkene Forbedringspunkter Anbefaler utvidelse – forutsatt økte økonomiske rammer Helhetlig forvaltning: Landbruk/miljø, Natur/kultur. Kombinasjonen av drift og miljøverdier . Suksessfaktorer: Årsaken til at grunneierne har blitt stadig mer positive til satsingen. Grøny partnerskap: Mykere og mer fleksibel form for forvaltning som utløser engasjement og eierskap lokalt Tilpasningsdyktig til ulike lokale forhold Muligheter, ikke begrensinger

10

11

12

13

14

15 Noen resultater 1 Langsiktigheten– reell? (rettsvern, politisk vilje fra staten, generasjonsskifte/fortsatt drift) Avventende/skeptisk → positiv holdning Byråkratisk ordning? Skepsis/manglende kjennskap til miljøforvaltningens involvering Manglende involvering av grunneiere i skjøtselsplaner Økt stolthet for eiendom/område Også: Bedre framtidsutsikter/økt bolyst Langsiktighet – sårbarhet Store seterområder som er berørt av nasjonalpark, landskapsvernområder, villreinforvaltning og verdensarv. Flere forvaltningsregimer, mange aktører FK, FMVA og ST mer aktive og synlige – felles befaringer, møter osv. FMLA også synliggjøre. RA og Miljødir ditto Punkt 4 og 5 – smh med komplisert forvaltning. Behov for bedre samkjøring frister, møter, befaringer, skjøtselplaner NB: grunneierne gjennomgående fornøyde med skjøtselplaner, men hadde ikke blitt involvert

16 Noen resultater 2 Rollefordeling kommune/fylke
Enkel ↔ detaljert rapportering Tilskuddsnivå lavere enn behovet