Betydningen av å skape mestringserfaringer i arbeidet med foreldre og barn med samspillproblemer Øyvind Kvello, NTNU.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Kvinner og politikk Kvinnelig valgmobilisering i Nord-Norge: Glasstak eller etterslep? Marcus Buck.
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Hva er migrasjon og hva gjør Røde Kors Ungdom?
Program for foreldre, barn og lærere Carolyn Webster-Stratton, Ph.D.
Når matematikk blir magisk
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Litt mer om PRIMTALL.
Ti måter å ødelegge en CT-undersøkelse av halsen på
Hjemmeoppgave 1: Å høre etter NAVN: ……………………………….. DATO: ……………………….
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Grafisk design Visuell kommunikasjon
Teknologi for et bedre samfunn 1 Asbjørn Følstad, SINTEF Det Digitale Trøndelag (DDT) Brukervennlig digitalisering av offentlig sektor.
May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP, NTNU
Veiledning av elever / lærlinger
Systematisk bruk av klasseregler Introduksjon av klasseregler for å fremme konsentrasjon og god arbeidsinnsats Gunn Kragseth & Henry Liamo. Utadrettet.
Menighetsutvikling – hva og hvordan?
7. Fysisk arbeidsmiljø Jeg er fornøyd med den ergonomiske utformingen av arbeidsplassen min Jeg er fornøyd med inneklimaet på arbeidsplassen.
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
Helse og sykdomsbegrepet
1 Arbeidssted, bruk av fasiliteter og - mengde 5.
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
Eksempler, eksperiment
NRKs Profilundersøkelse NRK Analyse. Om undersøkelsen • NRK Analyse har siden 1995 gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK.
Seniorforsker Dagfinn Moe
Sverre Nesvåg Forskningsleder
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
1 Nettverkskonferanse om barnefattigdom Gardermoen 29. mai 2008 Går fattigdom i arv? En studie av mottak av sosialhjelp hos foreldre og barn Thomas Lorentzen.
ZIPPYS VENNER Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn.
Sosiologi i barnehagen
Økonomisk kriminalitet: mediabildet og klipp fra nyere undersøkelser
Avdeling for mikrobiologi og smittevern
TANKESMIA AS Medieanalyse for Helse Midt-Norge Stjørdal
Månedsbrev Smørblomst
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
SATS PÅ DE ANSATTE! LA DEM FÅ BRUKE SINE FERDIGHETER!
Utfordringer i familien
Vokabular barneoppdragelse (m) bleie (f/m) blikk (n) bortskjemt (adj.)
Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme
Kapittel 1, oppgave b) å kaste loss å seile uvær (n) kuling (m)
Statistikk på 20 2 timer PSY-1002
SINTEF Teknologi og samfunn PUS-prosjektet Jan Alexander Langlo og Linda C. Hald 1 Foreløpig oppsummering – underlag for diskusjon på PUS-forum
Mestring og forebygging av depresjon
GRØNNALGER BRUNALGER RØDALGER
1 BM-dagen 29.okt BM1 Fysisk miljøplanlegging Studieprogram for Bygg- og miljøteknikk Meny Prosjektoppgaven Arealbruk og befolkning Transport og.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Oktober 2010
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 2011 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
Undersøkelse om undervisningsmateriell for psykisk helse
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
Skoleprogrammet VIP, Sykehuset Asker og Bærum
Foreldregruppe på Fillan barnehage
Oppfølging av studenter ved HF: Hvor står vi og hvor går vi? Gro Bjørnerud Mo, studiedekan Studiekomiteen
Relasjoner – en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge
Lederstil og Motivasjon.
Samhandling og informasjon Kunnskaps- utvikling og refleksjon Menings- danning og over- talelse Skrive- kompetanser Handlinger og formål Kunn- skaps- lagring.
Barneverntjenestens Ytre Helgeland avd Alstahaug Situasjon pr
Virksomhetsrapport August Innhold 1. Oppsummering 2. Hovedmål 3. Pasient 5. Aktivitet 4. Bemanning 6. Økonomi 7. Klinikker 2.
Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig
1 Trivsel Utvalg Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt Snitt Trivsel Brannfjell skole (Høst 2014)
Dagligbankundersøkelsen Fakta Dagligbankundersøkelsen intervju Befolkning 15 år + TNS Gallup Ansvarlig for grafene Bente Pettersen Roar.
Kapittel 1, oppgave i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer.
Dagligbankundersøkelsen Fakta Dagligbankundersøkelsen intervju Befolkning 15 år + TNS Gallup Forfatter Bente Pettersen Roar Thorvaldsen.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Basisgrupper en nær professoren-opplevelse Knut Kaasen Nordisk institutt for sjørett Det juridiske fakultet Knut Kaasen 1.
Aggresjon.
Sentrale begreper Stig Roar Wigestrand, 2008.
Råd til arbeidsgivere. Psykiske helseproblemer – ofte årsak til sykefravær Halvparten av oss får psykiske helseproblemer i løpet av livet Angst og depresjoner.
SKOLEVEGRING Oslo kommune Veileder.
Foreldremøte Laksevåg barnehage « Gode voksne for barn»
Utskrift av presentasjonen:

Betydningen av å skape mestringserfaringer i arbeidet med foreldre og barn med samspillproblemer Øyvind Kvello, NTNU

Ikke noe hokus pokus Tre viktige dimensjoner: Metoden som benyttes Ref.: Carr 2006, Carr & McNulty 2006, Nathan & Gorman 2002, Roth & Fonagy 2004 Rådgiver/veileder/terapeut Ref.: Wampold 2001 Personen som søker hjelp Ref.: Bohart & Tallman 1999

Skjøre bånd Patterson & Forgatch

Hva hjelper? Lambert (1992) har gjort analyser av ulike effektstudier av rådgivning og oppsummerer i form av fire faktorer og angir prosentvis betydning av faktorene. Det er viktig å huske at disse anslagene IKKE er empiriske funn, men hans inntrykk

(… forts.) Forhold utenfor rådgivningssituasjonen. Innebærer det som ”bruker” har med seg i form av personlige og sosiale ressurser. Kanskje bidrar dette til 40% av resultatet av rådgivningen

(… forts.) Relasjonen mellom rådsøker og rådgiver: Utgjør opp til 30 prosent av totalresultatet, altså hvordan man makter å skape en trygg atmosfære, en empatisk relasjon hvor man matcher som typer og hvor man kan stille krav til utvikling

(… forts.) Rådgivers teknikker. Innebærer de ulike teoriretningers teknikker. Utgjør omkring 15% av totalresultatet Forventning (placebo). Tenkes å bidra med 15% av totalresultatet

Tidlige indikasjoner Om man ikke har lyktes å få til en god samarbeidsallianse og oppnådd forpliktelse og små endringer i løpet av de fem første samtaletimer, er det en indikasjon på forhøyet risiko for kontaktbrudd og liten effekt av tiltaket Ref.: Stiwne 2006

Manual er ikke alt Effekten av foreldretreningsprogram avhenger blant annet av terapeutenes kompetanse, intensiteten bak og varigheten av, samt metodemessig variasjon i programmet Ref.: Gutermann 1997, Thomson 1995

Ikke de generelle, men de problemspesifikke De beste foreldretreningsprogrammene er de som er rettet mot håndtering av spesifikk problematferd hos barnet i stedet for en innsats mot generelle foreldrefunksjoner Ref.: Cavell 2001, Costin et al. 2004, Piper & Joyce 2001

(… forts.) Program rettet mot primærvansker som kroniske og sammensatte livsproblem, mangelfull sosial støtte, dårlige mestringsstrategier og negative samspillmønstre med barna, er betydelig mer effektive enn de som retter seg mot mer allmenne oppdragelsesproblemer, generelle drøftinger om foreldrerollen og barns behov et cetera

(… forts.) Når atferdsvanskene hos barna er reduserte, kan man gjerne påbegynne andre programmer som er spesifikke i forhold til andre vansker i familien som er stressende for dem Ref.: Costin et al. 2004, Sanders et al. 2000

(… forts.) Foreldre vil ha mer overskudd til å ta tak i slike vansker når de har bedret samspillet med barnet og det oppfører seg mer som forventet

Hvilket tiltaksnivå? Primærforebygging Sekundærforebygging Tertiærforebygging Universelle tiltak Selekterte tiltak Indikerte tiltak

Å være alene eller i gruppe? Grupper mindre stigmatiserende Ref.: Aspli & Rotmo under publisering, Scott et al. 2001

(… forts.) Hva er hovedproblemene og hva skal man hjelpe med? Prioriteringer av hva det er som er viktig å grensesette

(… forts.) Hjelpe til å utvikle et bredere omsorgsrepertoar Lage flere planer i fall barnet ikke hører etter Skape positivt samspill – bl.a. via barnestyrte aktiviteter og ros

(… forts.) Unngå opptrapping av konflikter – opprustningsprinsippet (coercive circles) Klare beskjeder Avtalte konsekvenser – primært handle seg til goder, framfor å bli fratatt goder. Forutsetter at reglene er kjent i forkant av handlinger

(… forts.) Skape gode rutiner og forutsigbarhet

(… forts.) Antallet foreldre som ikke profitterer på foreldretrening er på mellom 30 til 47 prosent Ref.: Kazdin & Wassell 2000 Den lave effekten forklares med de omfattende og kroniske risikofaktorer som kjennetegner mange av disse familiene

(… forts.) Frafallsprosenten i PMT har vist seg å øke i tråd med barnets alder Ref.: Omer 2001 uten at man har konkludert tydelig i forhold til hvorfor

(… forts.) Frafallsprosenten når det gjelder tiltak mot atferdsvansker er omtrent som tiltak generelt for barn, unge og familier med problemer; omkring 40 til 60 prosent av familier som er til behandling for sitt barns mentale vansker, trekker seg før behandling er ferdig Ref.: Kazdin 1996

Hva er årsakene? Mange foreldre trekker seg fra foreldretrening. Hovedårsakene er: Frykter stigmatisering og fordømmende holdninger Er redd at dette kan lede til at de blir fratatt omsorgen for barna

(… forts.) Har en generell paranoid innstilling til andre og negativ oppfatning av hjelpere Forventer ”quick fix” og mister lett motivasjonen Oppfatningene av familiesituasjonen svinger i tråd med en ustabil psyke

(… forts.) Sliter med mange andre stressorer og fokuserer periodevis sterkere på disse Har vansker med å takle kravsituasjoner, og å jobbe målrettet Flytter hyppig og faller utenfor distriktet hvor tiltaket gis

Når foreldrene har psykiske lidelser Mange foreldre til barn med atferdsvansker har psykiske lidelser. Effekten av foreldretreningsprogram blir bedre når foreldre har mottatt og profittert på behandling av egne vansker Ref.: Barkley et al. 2000, Webster-Stratton & Hammond 1997

Gode tegn Foreldrenes oppfatninger av barnet endres ved at de reduserer tendenser til å tillegge barnet negative intensjoner bak den uønskede atferden Foreldrene ser seg selv som viktige for å veilede barnet til ønsket atferd og god emosjonsregulering

(… forts.) Viser en oppriktig interesse av å forstå hva som rører seg i barnet (mentalisering

Grunnleggende tema som berøres direkte og indirekte Mentalisering – å aktivt søke informasjon om den andres indre tilstander slik som følelser, opplevelser, erfaringer, reaksjoner etc. Utsortering – hva er primært mitt, primært ditt og primært vårt bidrag i relasjonen

(… forts.) Relasjonelle forutsetninger for hverandre Følelsesbevissthet Intensjon – effekt Kontrollaspekt

Kan dette hjelpe i ekstremsituasjoner? Foreldretrening kan hjelpe ved mishandling, mer uklart ved omsorgssvikt Ref.: Hughes & Gottlib 2004

(… forts.) Studier av effekten av foreldretreningsprogram for omsorgssviktende og mishandlende foreldre preges av at den er foretatt på få personer, ofte ikke tilfeldig valgt (randomisert) utvalg, og sjelden vurdert effekten lang tid etter avsluttet program Ref.: Edgeworth & Carr 2000

Å rote med eller å ha en funksjon? Paraprofesjonelle Ref.: Durlak 1979, Weisz et al. 1995 Må nyanseres – spesielt ved de komplekse situasjoner/tilstander Ref.: Bransford et al. 1999, Gambrill 2005 Studenter på psykologi versus erfarne terapeuter Ref.: Ryum et al. 2007

Sosial støtte Følelsesmessig støtte (å bli vist sympati, verdsettelse) Instrumentell støtte (å kunne regne med praktisk hjelp)

(… forts.) Informativ støtte (å bli tilført kunnskap, innsikt og ferdigheter) Vurderingsstøtte (å motta vurderinger av egen atferd og hjelp til å vurdere og løse problemer)

(… forts.) Materiell støtte (å motta signaler om at man har økonomisk trygghet)

Mening Holdning Verdi Personlighet

(… forts.) Foreldres: Kunnskap Stress Holdninger Leder ikke alltid til store endringer, men disse endres ved å gå andre veier – via direkte veiledning på mikroferdigheter i samspill Ref.: Chaffin & Valle 2003, Chaffin et al. 2005

(… forts.) Uklart om å jobbe med sensitivitet i vanlig samspill – eksempelvis via Marte Meo, hjelper på tilknytning, siden tilknytning aktiveres ved stress Ref.: Killén et al. 2006

Veivalg Narrativperspektivet: Utsortering: Problemmettede eller mestringsorienterte narrativer? Utsortering: Primært mitt, primært ditt, eller primært vårt bidrag? Primærvansker versus sekundærvansker

Læringsbetingelser En & in vivo Oppgaver Ringes opp mellom timene Brev mellom timene

(… forts.) Attribusjon = årsaksfortolkning Indre versus ytre Rotters arbeid Indre versus ytre Stabil versus ustabil Global versus spesifikk Selvbeskyttende attribusjonsmønsnter

(… forts.) Oppsummerende om viktige læringsbetingelser for mestring: Intensitet Øvelse – utfordringer i forhold til kapasitet, altså progresjon Positiv feedback Oppmuntre til selvmonitorering

Roller Rådgiver og novellen/narrativen: Rådgiver som publikum (lyttende) Rådgiver som vitne (bekrefte gyldigheten eller virkeligheten i narrativen) Rådgiver som instruktør (hjelpe til å fortelle) Rådgiver som redaktør (flytter avsnitt og gjør rettelser)

(… forts.) Rådgiver som oversetter/fortolker (oversetter ofte til psykologisk språk) Rådgiver som medforfatter