Om Karen Blixens (1885-1962) Vinter-Eventyr (1942) Storyteller Om Karen Blixens (1885-1962) Vinter-Eventyr (1942)

Karen Blixens forfatterskap Sandhedens Hævn (1904) Syv fantastiske fortællinger (1935) Den afrikanske farm (1937) Vinter-Eventyr (1942) Gengældelsens Veje (1944) Sidste Fortællinger (1957) Skæbneanekdoter (1958) Skygger på Græsset (1960) Ehrengard (1963) Essays (1965) Flere samlinger med private brev som har blitt utgitt posthumt

”Pseudonym er ikke noget Bedrag, det er en Maske” Karen Blixen Karen Blixen-Finecke Isak Dinesen Osceola Pierre Andrézel Tanne Tania Memsahib Khamar

En moderne Scheherazade Blixens tekster dreier seg ofte omkring motiv som: Fødsel Død Kjærlighet Skjebne Mer moderne problemstillinger omkring: Kjønn Identitet Kunst Sannhet

”Det ubeskrevne Blad” Fra Sidste Fortællinger Blir ofte kalt en poetikk over Blixens fortellinger

Den afrikanske Farm Boken unndrar seg enhver entydig klassifisering: Selvbiografi Poetiske erindringer Reiseskildring Pastoral Roman

Den afrikanske Farm og anklagene om rasisme ”[…] som om det kun var lange, hvide Kjoler, der holdt mig med Selskab, med Ryggen mod Væggen.” ”Hun forvandler Kenya til et enormt erotisk drømmeland” (Ngugi wa Thiong’o) Boken gir kanskje et eurosentrisk bilde av Afrika, sett fra den hvite kolonistens ståsted.

”Babettes Gæstebud” Fra Skæbne-Anekdoter Handlingen er lagt til Berlevåg i Øst-Finnmark Historien dreier seg mer om kokeKUNST og hva det vil si å være kunstner, enn akkurat matoppskrifter

Blixens distansering Distansen mellom leser og tekst Tekstens tomme plasser (Wolfgang Iser) Distansen mellom forfatterens historiske plassering og tiden hun legger tekstene til Den kulturelle distansen

Intertekstualitet Intertekstualitet er et begrep som betegner alle tenkelige forbindelser mellom tekster. Begrepet forutsetter at all litteratur inngår i ulike relasjoner til all annen litteratur.

Tenkepause «Rommet han lå i kjentes trangt. Senga var ikke god, han lå på en skumgummimadrass. – De har ikke så god råd. Ikke ennå, tenkte Bjørn Hansen. Ikke ennå. At han ikke kan snakke til andre, kun til seg selv. Endeløse, men meningsfylte monologer. Ingen dialog, det forbød seg selv. Havsens bunn.» (Solstad 2009)

Tenkepause «Dommeren: Respect for Retten! holt op, jeg har alt nok: (Læser Dommen op.) Saasom Jeppe paa Bierget, Nielsis Søn paa Bierget, og Jeppes Sønne-Søn sammesteds, er overbeviset, saavel af lovlige Vidner, som af egen Bekiendelse, at have indsneeget sig paa Baronens Slott, iført sig hans Klæder, og handlet ilde med hans Tienner: Saa dømmes hand til at omkommes af Gift, og naar han er død, hans Legeme at ophænges i en Galge. Jeppe: Ach! Ach Naadige Dommer! er det ingen Pardon?» (Holberg 1723)

Bakhtins dialogisme Dialogprinsippet: Polyfoni: Et samspill av ulike stemmer, bevisstheter eller verdisystemer der ingen er de andre overlegen. Polyfoni: De ulike stemmene i en litterær prosatekst er sidestilte og ikke underordnet forfatterens stemme.

Kristevas intertekstualitet ”Enhver tekst tar form som en mosaikk av sitater, enhver tekst absorberer og transformerer andre tekster.” (Julia Kristeva 1966)

Intertekstualitet En forståelse av teksten som nettverk eller vev innbærer at teksten oppfattes som et intertekstuelt rom, en mosaikk av sitater, en stadig dialog med andre tekster. Teksten er med andre ord en polyfon størrelse, den taler med mange stemmer samtidig.

Vinter-Eventyr Elleve frittstående fortellinger ”A sad tale’s best for winter” (Shakespeare)

”Alkmene” Skjematisk kan tredelingen fremstilles slik: Innledning. Bakgrunn for fortellingen om Alkmene Alkmenes ankomst. Selve hovedhandlingen Epilog

Intertekstualitet i ”Alkmene” Blant annet: Den greske Alkmene Amfitryon, Zevs, Herakles og Ifikles Perdita i Shakespeares drama The Winter’s Tale St.St.Blicher Brudstykker af en Landsbydegns Dagbog (1824)

Tenkepause Har vi noen gang 100% pålitelige fortellere? (William Booth The Rhetoric of Fiction)

Den narrative kommunikasjonsmodellen Narrativ tekst Historisk forfatter - implisitt forteller - forteller - tilhører - implisitt leser - historisk leser Den implisitte fortelleren finnes ikke ett bestemt sted i teksten, men utgjør tekstens samlede normsystem – noe man kan analysere seg frem til under arbeidet med teksten.   Den egentlige fortellingen oppstår da i skjæringspunktet mellom det som eksplisitt blir fortalt og den selvmotsigelsen som ligger i det fortalte. Denne dobbeltheten kan tilskrives en implisitte forteller.

Den upålitelige forteller I tråd med Jakob Lothe i boken Fiksjon og film. Narrativ teori og analyse kan vi sette opp tre kriterier som kan indikere at en forteller er upålitelig: Personlig farging Manglende innsikt Divergens mellom fortellerens og den samlede diskursen i verdisystemet

Historien om Vilhelm og Alkmene Fortellingen som et resultat av en ufullendt og uforløst kjærlighetshistorie

Heksen som overlevelsesstrategi og litterær gjennomgangsfigur ”Hvert et Ord, der bliver sagt i din Kro, skal ved min Magt, inden Gry til Sandhed blive.” (Sandhedens Hævn) ”Jeg tror ikke, at jeg nogensinde for Alvor kunde have tabt mit Hjerte til en Dame, som aldrig i sit Liv havde været oppe paa et Kosteskaft.” (Syv fantastiske fortællinger )

”Heloïse” Skjematisk kan tredelingen fremstilles slik: Presentasjon av Frederick. Tids- og stedsplassering Heloises ankomst. Selve hovedhandlingen utspilles Sju år etter. Forklaring til det foregående

Intertekstualitet i ”Heloïse” Blant annet: Middelalderhistorien om Héloïse og Abélard Julie ou la nouvelle Heloïse av Rousseau Myten om Artemis eller Diana

”Alkmene” og ”Heloïse” som moderne fortellinger Spillet på tradisjonen Spenningen mellom det klassiske og det moderne Fortellingene beveger seg i et spenningsfelt mellom det tradisjonelle og det moderne, mellom myten og den modernistiske diktningen Mellom tradisjon og fornying Gi gamle betydningsområder ny mening?